MILLIARDTAP: Lakselus er et stort problem for lakseindustrien. Nå mener Patogen i Ålesund at deres metode kan gjøre kampen mot lusen enklere å vinne. (Bilde: Magnus Roald Nordstrand)

NY METODE MOT LAKSELUS

Gjennombrudd i kampen mot lakselus

Har identifisert genene som gjør lakselusa resistent.

Lakselus

  • Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis
  • Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
  • Biologi: Lakselusen er en parasitt med ti livsstadier fordelt på tre frittlevende, fire fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
  • Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
  • Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
  • Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
  • Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
  • Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Kilde: Havforskningsinstituttet

Lakselus er en real verkebyll for lakseindustrien. Hvert år brukes drøye halvannen milliarder kroner for å få bukt med problemet.

I dag er blant annet leppefisk og parasittmidler de mest populære botemidlene mot den helsefarlige, plagsomme og kostbare lille rakkeren.

Nå mener imidlertid selskapet Patogen i Ålesund at deres metode kan gi bedre ammunisjon i lusekrigen.

Les også: Vi produserer 200 kilo laks per nordmann

Måler følsomhet

I korte trekk har de funnet en metode for å overvåke resistensnivået i lusa, noe som viser om den er følsom eller ei. Er den følsom, vil den dø om den blir eksponert for lusemiddel.

Vanligvis bruker man en metode som kalles bioassay der man «bader» levende lus for å finne ut om de er følsomme. Dette er ifølge Vidar Aspehaug i Patogen en lite presis måte å gjøre det på.

– Hvis man kan styre avlusningen basert på resistensinformasjon kan man i mye større grad sikre at avlusningene blir effektive og unngå at lusa blir resistent. Vår analyse går rett på genene, gir langt mer presise målinger og kan angi resistensnivået på en ny måte. Dette gjør at man kan bruke lusemidlene riktigere enn i dag, sier han.

Les også: CO2 fra Mongstad kan bli fiskefôr

Har troa

Metoden har blitt utviklet sammen med Universitetet i Bergen og Norges Veterinærhøgskole på Sea Lice Research Centre, et senter som ble åpnet av Forskningsrådet for to år siden.

Professor Frank Nilsen ved institutt for biologi ved Universitetet i Bergen er en av forskerne som har vært med på prosjektet fra starten.

Han tror metoden kan bety mye for lakseindustrien fremover.

– Metoden er hurtigere og nøyaktigere enn dagens metoder. Den kan også gi lenger levetid på medisinene, og vil spare miljøet for utslipp og oppdretterne for penger, sier han til Teknisk Ukeblad.

– Testene vi har gjort til nå er veldig veldig presise og det virker slik vi har håpet at det skal virke. Jeg tror dette er et verktøy næringen trenger, og jeg har store forventninger til det, legger han til.

Les også: Sikrer merder med strøm

Mer testing

Nå gjenstår arbeid med validering av metoden. I tillegg skal de vitenskapelige resultatene fra testingen publiseres rundt juletider.

Det neste målet er likevel å få på plass en kommersiell analyse i løpet av noen måneder.

– Vi er veldig fornøyde så langt. Målet var at vi skulle generere anvendbare resultater raskt, men vi hadde ikke trodd at vi skulle klare dette på to år. Dette går langt over alle forventninger, sier Aspehaug i Patogen.

Les også: Slik skal fiskefôret bli bedre