Laks (Bilde: colourbox.com)

UNI RESEARCH OG CO2BIO

CO2 fra Mongstad kan bli fiskefôr

Oppdrettsnæringen sliter med tilgangen på omega-3-fettsyrer til fiskefôr. Løsningen kan ligge på Mongstad.

Lakseproduksjon i Norge

  • Den årlige produksjonen av oppdrettslaks er nesten fire ganger større enn den samlede kjøttproduksjonen i Norge. Etterspørselsveksten er seks prosent i året.
  • Oppdrettsfisk får fiskefôr som i all hovedsak består av marint råstoff, altså villfanget fisk. Dette er en begrenset ressurs.
  • Det bergensbaserte selskapet CO2Bio vil derfor produsere råstoffene fra alger ved hjelp av CO2 fra Mongstad. Flere aktører har investert i prosjektet, deriblant Ewos, Salmon Group og Grieg Seafood.

 

– Hvis vi kan koble fanget CO2 med det industrielle perspektivet vi har, kan vi også få til en bioteknologisk månelanding her, sier forskningsleder ved Uni Research, Hans Kleivdal.

Sammen med daglig leder Svein M. Nordvik i CO2Bio, lokalt næringsliv og FoU-miljøer har Kleivdal utviklet ideen om å produsere et omega-3-rikt råstoff basert på alger.

Marine alger er trolig verdens største biologiske ressurs og har en unik vekstevne. Under optimale betingelser kan ett gram vokse til ett tonn bare i løpet av ti dager.

Les også: Her dyrkes vårt nye drivstoff

Norge trenger et havromslaboratorium 

Trenger CO2

Algene vokser raskt ved å forbruke store mengder CO2 og sollys gjennom fotosyntese under vann. Målet til CO2Bio er å gjøre denne prosessen enda mer effektiv i et lukket system på land.

Ingrediensene til å gjøre det finnes blant annet i testsenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM).

– Der er det tilgang til ren CO2 og spillvarme som vi kan bruke når algene trenger litt varmere vanntemperatur. Det er også rikelig tilgang på kaldt sjøvann som kan kjøle produksjonsenhetene. Man vil være avhengige av sollys for å gjøre dette, og selv om intensiteten er varierende på disse breddegrader, vil lange lysdager i sommerhalvåret delvis kompensere for dette, sier Kleivdal.

Biobank

Regnestykket deres er at 1,8 tonn CO2 gir ett tonn alger.

Av denne biomassen utgjør opp mot 0,4 tonn en oljefraksjon med høyt innhold av omega-3-fettsyrer, mens 0,6 tonn blir protein og karbohydrat. Alle viktige ingredienser i fiskefôr.

Algene skal skaffes til veie gjennom avl basert på lokale stammer.

Men før de kommer så langt, skal Kleivdal etablere Bergen Marine Biobank i samarbeid med Universitetet i Bergen.

Her skal en mengde forskjellige mikroalger testes med hensyn til avlsmuligheter og vekstevne.

Les også: Alger kan skade klimaet

Vil teste teknologien

Neste skritt på veien er å etablere et 11 millioner kroners pilotanlegg på Mongstad innen 2013.

Utfordringen er å få frem den riktige algetypen, slik at de kan få erfaring med produksjonsprosessen.

Det mer langsiktige målet er å drive et FoU-prosjekt for å utvikle et kunnskaps- og kompetansemiljø for storskalaproduksjon.

– Klarer vi dette, kan vi redusere miljøpåvirkningen fra oppdrettsindustrien. I dag tilsettes fôret en stor del fiskeolje fra Sør-Amerika. Hvis vi kan produsere kortreist råstoff, gir dette mindre behov for transport og fiske der nede, sier daglig leder Nordvik.

– Vi er mer enn optimistiske til at vi skal få dette til. Det har skjedd en stor utvikling det siste halvåret som gjør at vi har stor tro på dette, sier han.

http://tumigrer.tu.no:8080/migrator/ws/publication/www.tu.no/resource/binary/184475

Positiv til fôr med alger

I 2010 avsluttet Sintef et treårig prosjekt der de så på virkningene av å erstatte deler av fiskemel og fiskeolje med mikroalger.

Både laks og torsk ble testet med overveiende positive resultater, ifølge prosjektleder Kjell Inge Reitan.

– Vi testet først ut fordøyelsen av ulike algearter i forskjellige konsentrasjoner. Vi så at det var stor forskjell mellom algearter, og at fordøyelsen av fôret gikk ned når innblandingen ble høy nok. Vi valgte derfor å jobbe videre med algetypen som hadde best fordøyelse. Med denne arten kunne vi tilsette opp til 12 prosent før fordøyelsen ble merkbart redusert, forteller han.

– Da vi økte innblandingen fra seks prosent og oppover fikk vi redusert vekst i laks. Det var derimot god vekst på torsk med en noe høyere konsentrasjon av alger. Konklusjonen ble at det går greit å erstatte fiskemel og fiskeolje med opp til 12 prosent av riktig algetype. Skal vi bruke mer algeråstoff, må algebiomassen bearbeides slik at fordøyelsen bedres, sier Reitan.

Les også: Ny teknologi skal gi friskere fisk

Vil fôre fisk med korn og erter

Bakterier skader propeller og maskiner

Skyter lakselus med laser