Kulturforskjeller: Norges Handelshøyskole er blårussens høyborg. Tradisjonelt har det vært kulturforskjeller mellom siviløkonomer og ingeniører. Nå skal NHH gi studentene økt teknologiforståelse, samtidig råder professor Jon Iden NTNU og høyskolene som utdanner ingeniører til å gi dem bedre forståelse for økonomi og forretningsmodeller. Foto: Joachim Seehusen
Kulturforskjeller: Norges Handelshøyskole er blårussens høyborg. Tradisjonelt har det vært kulturforskjeller mellom siviløkonomer og ingeniører. Nå skal NHH gi studentene økt teknologiforståelse, samtidig råder professor Jon Iden NTNU og høyskolene som utdanner ingeniører til å gi dem bedre forståelse for økonomi og forretningsmodeller. Foto: Joachim Seehusen (Bilde: Joachim Seehusen)

Økonomer med teknologiforståelse

Nå skal økonomene som kommer ut herfra kunne mer om teknologi

Norges Handelshøyskole møter digitaliseringsbølgen med å gi kommende siviløkonomer økt teknologiforståelse.

– Mange av våre kandidater ender som ledere. Derfor må de kunne forstå alle funksjoner og områder en bedrift jobber med, og de må kunne snakke samme språket som ingeniørene.

Det sier Helge Thorbjørnsen som er viserektor med ansvar for forskning på Norges Handelshøyskole.

Professorene og foreleserne skal legge større vekt på å ta opp utfordringene og mulighetene som digitalisering og automatisering byr på. Digitalisering får nå større plass i en rekke av de obligatoriske kursene.

Fra høstsemesteret tilbyr NHH nye valgfag og spesialisering i det de har kalt Business Analytics. Faget handler om håndtering av store datamengder, beslutningsmodellering og anvendt programmering. I tillegg starter Handelshøyskolene en egen masterprofil i entreprenørskap og innovasjon.

– I den profilen blir det mye digitalisering. Der samarbeider vi også med Berkeley University, og studentene skal på sommerskole til Silicon Valley og hospitere i bedrifter der, forteller Thorbjørnsen.

Thorbjørnsen forteller at den økte satsingen på digitalisering skyldes en kombinasjon av skolens eget initiativ, påtrykk fra næringslivet og ønsker fra studentene.

– Vi ser også at andre handelshøyskoler tar tilsvarende grep.

Ny trend i lederstillinger

Norges Handelshøyskole mener de har nødvendig kompetanse til å håndtere nysatsingen. Høyskolen var tidlig ute med tilbud i IT-tekniske fag, men flere av kursene ble lagt ned utover på 2000-tallet, hovedsakelig på grunn av sviktende interesse hos studentene.

Må forstå ingeniørene: Viserektor og professor Helge Thorbjørnsen ved NHH vil at fremtidens siviløkonomer bli bedre i stand til å forstå hva ingeniørene snakker om. De starter med økt vekt på undervisning i digitalisering.
Må forstå ingeniørene: Viserektor og professor Helge Thorbjørnsen ved NHH vil at fremtidens siviløkonomer bli bedre i stand til å forstå hva ingeniørene snakker om. De starter med økt vekt på undervisning i digitalisering. Foto: Helge Skodvin

Mange som selv jobber med digitalisering, IKT eller automatisering klager over at det er vanskelig å få ledergruppen til å vise interesse. Ofte er ikke IT-avdelingen en gang representert i ledergruppen.

Professor Jon Iden ved Handelshøyskolen bekrefter dette, men legger til at en ny trend nå er på vei.

– Det blir vanligere at en person utenfor IT-avdelingen får ansvaret for digitalisering. Tittelen som brukes er gjerne CDO, chief digital officer. Denne trenden startet for tre år siden og gruppen har et større ansvar for utvikling, å se hva bedriften trenger, samt nye produkter og kontakt med kundene. De har gjerne rause budsjetter og omfattende mandat, sier Iden.

Dermed er den tradisjonelle IT-avdelingen redusert til en driftsavdeling der man bestiller pc-er og som holder nettet oppe. NHH har nå et forskningsprosjekt løpende der de gjennomfører omfattende intervjuer med CDO-er i norske bedrifter.

Et søk på Linkedin gir 114 treff i Norge på tittelen CDO, internasjonalt gir det i overkant av 20.000 treff. De finnes i bank, finans, forsikring, industri, offentlig sektor, medier, universitet- og høyskolesektoren og selvfølgelig i IT-bedrifter.

– Forståelsen for at noe må gjøres med digitalisering brer seg nå. Ledere blir presset til å gjøre noe, sier Iden.

Mangler kompetanse

Han karakteriserer det som "litt underlig" når mange bedrifter, blant dem DNB, definerer seg som teknologibedrifter, men sitter med lav teknologikompetanse både i ledergruppen og i styret. Iden viser også til mørketallsundersøkelsen fra 2016, gjennomført av Næringslivets sikkerhetsråd.

«De skal få så mye ballast at de kan være med å drive digitaliseringen frem.»

Professor Jon Iden, NHH

– Den viste at 412 av 1500 bedrifter har hatt uønskete sikkerhetshendelser i løpet av det siste året. De faktiske tallene er nok høyere. Det er kun ett svar på hvorfor det er slik: Ledergruppene har ikke god nok forståelse av sikkerhet og det blir ikke høyt nok prioritert.

Målet med de justeringene NHH nå gjør mot digitalisering er å gi studentene forståelse for både muligheter og problemstillinger. De skal bli i stand til å være med i samtaler om digitalisering og forstå begrepene.

– De skal få så mye ballast at de kan være med å drive digitaliseringen frem. Det har også en dannelsesside. Det har med personvern, etikk og samfunnsansvar å gjøre. Det er motsetninger mellom samfunnets behov og individets behov, blant annet når det gjelder overvåking.

Iden avviser at siviløkonomene nå skal forsøke å gå ingeniørene i næringen og overta deres rolle.

– Nei, nei. Men våre studenter har gode kunnskaper om økonomi og forretningsmodeller, nå skal vi i tillegg gi dem bedre teknologiforståelse. De som utdanner teknologer bør også gi sine studenter økt forretningsforståelse.

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)