Radongass

Nå blir radonkartene bedre

Med nye data skal hele landet få mer presise aktsomhetskart for radon.

: Til høyre ser du nåværende aktsomhetskart for Trøndelag. Til venstre er det supplert med flere nye data, blant annet uranmålinger fra lufta og geokjemiske analyser av steinprøver. Grå områder viser ukjent risiko, men med nåværende datagrunnlag er de fleste av disse områdene kartlagt. Kilde: NGU
: Til høyre ser du nåværende aktsomhetskart for Trøndelag. Til venstre er det supplert med flere nye data, blant annet uranmålinger fra lufta og geokjemiske analyser av steinprøver. Grå områder viser ukjent risiko, men med nåværende datagrunnlag er de fleste av disse områdene kartlagt. Kilde: NGU

Med nye data skal hele landet få mer presise aktsomhetskart for radon.

Dagens radonaktsomhetskart ble publisert i 2014, basert på det Norges geologiske undersøkelse (NGU) hadde av grunnlagsdata den gangen. De siste årene har de samlet inn mye mer detaljerte data fra store deler av landet med fly og helikopter, som blant annet viser urankonsentrasjon, som er kilden til naturlig radongass. De har analysert og målt uraninnhold i flere tusen steinprøver fra hele landet, og mange områder har fått oppdaterte berggrunnskart.

Dette gjelder ikke minst områder hvor 2014-kartet baserte seg på statistiske metoder fordi det manglet tilstrekkelige faktiske målinger. I slike områder har man antatt radonnivå ut fra målinger i andre områder med tilsvarende geologi, men slik statistikk kan ha en viss feilmargin. Én og samme bergart har ikke nødvendigvis samme uran-nivå på ulike steder. Og mangelfullt datagrunnlag i enkelte områder kunne føre til at metodikken brukt statistisk i verste fall ga feil resultat, og markerte lav risiko i områder hvor folk senere målte svært høye nivåer av radon i husene sine – eller motsatt.

Les også

Lavere usikkerhet

Med dette som bakgrunn, har Marco Brönner tatt initiativ til å oppdatere kartene, i samarbeid med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

– Selv om Norge fremdeles ikke er ferdig kartlagt, har vi nå langt flere data i de områdene hvor folk flest bor. Ikke minst er grunnlaget mye bedre langs hele norskekysten. Vi har sett at dagens radonkart har ført til en del misforståelser blant brukerne fordi de har tatt de oppgitte aktsomhetsnivåene for gitt uten å ta hensyn til usikkerheten og kartets oppløsning. Derfor skal vi nå lage et produkt som ikke bare er oppdatert, men også bedre tilpasset brukernes behov, sier Brönner, som er lagleder for Geofysikklaget i NGU.

Han forklarer at dataene de har er basert på tusenvis av observasjoner i felt som er sammensatt til et kart med en bestemt målestokk. De geologiske datasettene er av varierende oppløsning, fra berggrunnskart i 1:250.000-skala, til nasjonale løsmassekart med målestokk fra 1:50.000 til 1:1.000.000.

– Oppløsningen på de geologiske kartene er en begrensende faktor, men når vi sammenstiller disse kartene med tilleggsdata fra flymålinger og innendørsmålinger av radon fra DSA, skal vi få en mye bedre oppløsning og nøyaktighet. Vi kommer nok aldri til å ha et kart som viser radonrisiko for hvert enkelt hus – med mindre vi får innendørsmålinger fra all bebyggelse i Norge – men vi skal klare å fremstille kartet slik at det også gjenspeiler varierende nøyaktighet, sier Brönner.

Hjelp for kommunene

DSA bidrar til kartgrunnlaget med inneluftmålinger fra sin database.

– Vi satser på å få et nytt kart som er mer tilpasset kommunenes behov. Målet er at de skal kunne bruke kartet til å gjøre noen prioriteringer, som å se hvor de trenger ekstra tilsyn og oppfølging ved utbygginger, eller hvor de må gi beboere ekstra informasjon om radon, sier

seniorrådgiver Ingvild Engen Finne ved Seksjon miljøovervåking og radon i DSA.

Når NGU er ferdige med dataanalyser og fremstilling av nye kart, vil DSA bistå i kontakt med kommuner for å sikre godt brukergrensesnitt. Videre vil de legge vekt på veilednings-

materiell som sikrer at kartene blir den ressursen de burde være for brukerne.

– Vi anbefaler fortsatt alle å måle radonnivåene i egen bolig, men nå vil vi sannsynligvis få et kart som er mye mer presist og dekker en mye større andel av landet. Det er et stort pluss, sier Finne, som oppfordrer de som blir spurt om å delta i DSAs radonkartlegginger til å takke ja, slik at databasen blir enda bedre.

Prosjektet er i startfasen, og har som de fleste andre blitt noe forsinket av korona-pandemien, men Marco Brönner håper å kunne offentliggjøre de nye aktsomhetskartene i 2021.

Mange huseiere i Norge har radon i huset uten å vite om det. Illustrasjon: DSA/Monica Egeli
Les også

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå