Det tegnes et dystert bilde for fremtidige oljeinvesteringer.
Ifølge en investeringsprognose fra oljebransjens lobbyorganisasjon Norsk olje og gass, kommer investeringene på kort sikt til å ta seg noe opp, før de faller dramatisk tidlig på 2020-tallet.
I 2022 ventes det investeringer på tynne 111,3 milliarder kroner. Sammenlignet med 2014 er det mer enn en halvering, der tallet var på over 224 milliarder.
– Det er grunn til bekymring over de langsiktige prognosene. Vi ser at det er behov for mer aktivitet lenger frem i tid, uttaler administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, i en melding.
- En oljeveterans bekymringer: – Et faresignal. Et tankekors. Det begynner å haste
– Begynner å se tynt ut
Noe av årsaken til bekymringen, ifølge Schjøtt-Pedersen, er at det ikke er mange av de gode, solide prosjektene igjen.
– De neste store prosjektene mangler, sier han.
Ifølge bransjeorganisasjonen havner investeringene for 2017 på 151 milliarder kroner. Neste år synker det noe, til 143 milliarder, før det blir to år med stigning, til henholdsvis 143 og 159,4 milliarder kroner i 2019 og 2020.
Men i 2021 starter nedgangen, og i 2022 er det altså forventet 111 milliarder kroner i investeringer.
Analytiker i Rystad Energy, Markus Nævestad, sier til Teknisk Ukeblad at utviklingen som tegnes gir mening når det gjelder feltuvtikling.
– Investeringer i nye felt kan få seg en knekk på 2020-tallet. Da er man nødt til å ha påfyll med nye prosjekter for å unngå en dipp, sier han.
– Dette er dog ikke noe nytt – markedet for nybygg har alltid gått i sykluser, men nå begynner det å se tynt ut i rekkene for nye kandidater.
- Etter år med utsettelser og bråk: Nå kommer milliardmaskinen Castberg
Trenger flere funn
Nævestad peker på at etter Johan Castberg, Johan Sverdrup fase 2, Wisting, Alta/Gohta og en eventuell hub på North of Alvheim, så begynner det å bli tynt i rekkene på nye store oljeprosjekter.
– Man har rett og slett få kandidater til stand-alone-utbygginger igjen, sier han.
Det er dog nok av poteniselle subsea tiebacks – altså mindre undervannsutbygginger som knyttes til andre felt – å ta tak i, ifølge Rystad-analytikeren. Deriblant Luno II, Brasse, Krafla, Fogelberg og Cara.
Nævestad sier at det er flere ting som kan få bildet til å endre seg.
– Man må enten gjøre flere og større funn, eller modne fram hubutviklinger. Eventuelt kan man finne større verdi i gamle funn gjennom re-utviklingsprosjekter, noe som har vært tilfelle på flere store felt på norsk sokkel.
– Men det ideelle er at det fylles på med nye funn slik at oljeselskapene har flere gode alternative prosjekter å modne frem, sier han.
Ikke overraskende mener Norsk olje og gass at det som må til er tildeling av ytterligere leteareal.
– Det er viktig at politikerne sikrer tilgang til nytt areal og rammebetingelser som gjør norsk sokkel konkurransedyktig, sier Schjøtt-Pedersen ifølge meldingen.
- Kun én aktiv letebrønn på norsk sokkel: Den er i Barentshavet
Bekymret veteran
Det er ikke bare Norsk olje og gass som er bekymret for utviklingen på norsk sokkel.
I et lenger intervju med Teknisk Ukeblad, forklarte den nå pensjonerte oljeveteranen Bjørn Vidar Lerøen hvorfor varsellampene blinker hos ham:
Flere av de internasjonale oljegigantene trekker seg ut av norsk sokkel, og færre oljeselskap har søkt om areal i 24. konsesjonsrunde.
– Dette er et stort tankekors. Et faresignal. ExxonMobil har gitt fra seg operatørskapene. Total har gitt fra seg sine. Maersk har gått ut. Det er store endringer i aktørbildet, sa Lerøen i intervjuet.
- Hva var det som skjedde?: «På 80 dollar fatet er faren stor for at det kun er Sverdrup som blir bygget ut»
