Den nye presidenten ved det teknologiske prestisjeuniversitetet Massachusetts Institute of Technology (MIT), Leo Rafael Reif, har vært på besøk i Norge.
Han ble universitetets 17. president i sommer etter å ha vært rektor siden 2005, og kom i forbindelse med – God forskning kommer ikke av seg selv .
Raif benyttet anledningen til å møte medlemmer den norske MIT-klubben som består av nordmenn som har studert ved MIT. Med så fornemt besøk stilte den amerikanske ambassadøren til Norge, Barry White, ambassadørboligen til rådighet for en frokost hvor Teknisk Ukeblad fikk delta.
Nye tider
Reif, som selv har vokst opp i Venezuela og kom til USA på 70-tallet, mener vi må utnytte ny teknologi for å spre kunnskap til hele verden. MIT er klar for å dele med verden.
– Ved MIT har vi jobbet lenge med å studere hvordan vi lærer, og vi ønsker å bruke hele verden som et undervisningslaboratorium. Vi har ikke noe problem med å dele den kunnskapen vi har med resten av verden. Teknologien rundt e-læring er kommet for å bli og vi må forholde oss til den. Det gjør vi best gjennom et samarbeid med universiteter som Harvard og andre. Initiativet møter stor entusiasme selv om avtalene ikke er undertegnet ennå, sa han.
Reif peker på at dagens ungdommer er vokst opp med nettet og bruker det til alt fra underholdning og sosial kontakt til undervisning.
Brukt riktig er det et fantastisk verktøy som gamle institusjoner er nødt til å utnytte.
MIT-forskning:
Vil gjøre forskjell
Den sosialt engasjerte Reif vil at MIT skal forske og undervise der hvor de kan gjøre en forskjell.
– Vi vil arbeide mye mer innen felter som mat, vann, helse og produksjonsteknologi. Jeg vil at vi skal etablere et globalt fotavtrykk og utdanne mennesker med et bredt syn på verden. Vi har fordelen av å ha en svært kompetent akademisk stab, og mange fra hele verden vil arbeide hos oss. Slike folk kan gjøre en forskjell både i forskning og undervisning, sier han.
Men uansett hvor dynamisk MIT er, mener Reif farten må opp. Etablering i tre andre land er et middel. En av etableringene er i Russland, som en følge av det han ser på som den russiske regjerings genuine ønske om å modernisere landet.
– Jeg tror MIT har mye å tilføre i et slikt tett samarbeid, men også på andre områder. Hos oss arbeider indere og pakistanere, palestinere og israelere sammen. Når de drar hjem vil de ha dannet vitenskapelige og vennskapelige bånd og være brobyggere.
Reif skulle gjerne jobbet tettere med Kina, men mener det ikke er enkelt med dagens ledere. De er vokst opp i en tid hvor de så på Vesten som en utfordring og de har noe å bevise. De vil ikke samarbeide på samme måte som russerne har gjort.
Kavliprisvinner: – God forskning kommer ikke av seg selv
Bekymret for grunnforskning
Reif er bekymret for finansiering av grunnforskningen. Mange politikere og folk i industrien ser ikke alltid nytten av langsiktighet, selv om det er lett å påvise store uttellinger på lengre sikt.
Telenor: – Ikke vår jobb å drive grunnforskning
Derfor er han glad for MITs gode navn og rykte. Politikerne i Washington lytter når de kommer for å snakke med dem.
– En annen utfordring er prosjekter som finansieres av industrien. Når slike kommer opp med gode ideer blir de ofte patentert av forskerne som jobber med dem, og de går gjerne ut og etablerer egne selskaper basert på dem. Det er de som finansierer prosjektene nødvendigvis begeistret for. De må ofte kjøpe opp nyetableringene for å få tilgang til teknologien, men slik er den nye verden, sier Reif.
Fred Kavli: – Teknologi vil stanse aldring
Les også:
Verdens sterkeste magnet er norsk
