Fred Kavli sa han var fornøyd etter å ha hørt om forskningen ved UiO og SINTEFs samarbeidsprosjekt, MiNaLab. (Bilde: Fredrik Drevon)

– Teknologi vil stanse aldring

Fred Kavli

  • Født 1927. Vokste opp på en gård i Eresfjord, Møre og Romsdal.
  • Startet sin første bedrift som 14-åring, i samarbeid med broren Aslak. Studerte ved NTNU.
  • Tre dager etter eksamen emigrerte Fred Kavli til USA, og bosatte seg i California.
  • Kavli ble milliardær på å utvikle sensorer til raketter, fly og kjøretøyer.
  • Grunnla The Kavli Foundation i 2000.
  • Han opprettet Kavli-prisen i 2008. Prisen deles ut annethvert år, i samarbeid med Det Norske Videnskaps-Akademi, og består av diplom, gullmedalje og en million dollar.
  • Prisen gis til forskere som har utmerket seg innenfor astrofysikk, nanovitenskap og nevrologi.


Teknisk Ukeblad var med som eneste norske medium da Fred Kavli i dag møtte tre av UiO’s mest ambisiøse forskningsmiljøer.

Æresdoktor

Det blir feil å si at Fred Kavli er sprek. 84-åringen virker altfor ung til at man kan bruke en slik betegnelse.

Han ser rett og slett ut til å være i forbasket god form.

– Du har sagt at ny teknologi vil stanse aldring. Når tror du det vil skje?

– Jeg vet ikke akkurat når, men jeg tror det vil skje en dag, svarer Kavli med et lurt smil.

Fysiker og forretningsmann Fred Kavli bor i USA, men er på Norges-besøk i forbindelse med at han er blitt utnevnt til æresdoktor ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO.

Grunnforskning

Kavli blir ofte kalt den norske Nobel, og stiftelsen hans, The Kavli Foundation, deler annet hvert år ut tre høythengende priser til fremragende forskning innenfor astrofysikk, nanovitenskap og nevrologi.

Les også:

Vi starter runden med en presentasjon av nevrologisk forskning ved Domus Medica på Gaustad.

Professor Jon Storm-Mathisen forteller om hjerneforskningens historie i Norge, og takker Kavli for hans innsats for grunnforskningen.

– Kavli har skjønt at ny viten om naturen ofte blir nyttig på uforutsett vis. For som han sier, «Praktisk talt alt vi tar på hver dag er blitt oppfunnet, eller forbedret, med grunnforskning.»

Fred Kavli blir vist rundt på Domus Medica av Dr. Jon Storm-Mathisen. Fredrik Drevon

Scanning

Fred Kavli og de eldre herrene i komiteen som deler ut Kavli-prisen, lytter oppmerksomt til en presentasjon av forskningen til nevrobiolog Kristine Beate Walhovd.

Ved hjelp av avansert scanningteknologi analyserer hun detaljerte 3D-bilder av hjernen, og måler hvordan hjernen endres over tid.

– Visuelle og verbale ferdigheter svekkes gjerne når vi når en viss alder, men de individuelle variasjonene er enorme, sier Walhovd.

Mange variabler

En rekke variabler spiller inn: Gener, sosioøkonomisk tilhørighet, sykdom, skader og intellektuell aktivitet, er alle viktige momenter.

Imidlertid har ny forskning vist at såkalt grå substans i hjernen øker i forbindelse med at man f. eks. over mange uker øver sjonglering, eller driver med intense eksamensforberedelser. Når aktivitetene avtar, forsvinner økningen i den grå substansen.

– Har fysisk aktivitet like stor effekt som mental aktivitet? vil Kavli vite. Han liker å løpe opp trapper.

– Ja, økning i kapillær tetthett gir næring til hjernecellene, svarer nevrobiolog, Linda H. Bergersen.

Nano og sol

Vi går videre til det nystartede MiNaLab, eller Centre for Materials Science and Nanotechnology, som er et samarbeidsprosjekt mellom UiO og Sintef.

De har fått 75 millioner kroner og 5000 splitter nye kvadratmeter å boltre seg på. Dr. Bengt G. Svensson forteller om sin gruppes forskning på nanoteknologi i solceller.

– Ved å bruke nanokrystaller i solceller kan vi fange opp flere fotoner, og dermed gjøre teknologien mye mer effektiv, sier Svensson. Den dårlige nyheten er at han ikke tror denne PV-teknologien er klar før i 2030-40.

Dette er altså langsiktig grunnforskning, og ikke noe som kan påvirke RECs konkurransedyktighet i nærmeste fremtid.

Fred Kavli får møte en nevrologisk forskningsgruppe på UiO. Fredrik Drevon

Fremtidens bilbatteri

Kjemiprofessor Helmer Fjellvåg forteller at MiNaLab ligger i en internasjonal tetposisjon når det gjelder fremtidig anvendelse av nanomateriale i batterier.

Målet hans er å legge grunnlaget for bilbatterier som lagrer energi mye mer effektivt enn dagens batterier.

– Ved å bygge mindre klynger av silikonatomer kan vi lage tynne batterier som hermer etter mitokondrier.

Norge vs. Kina

Etter presentasjonene er salen spent på å høre hva Kavli tenker. Han har en høy stjerne i miljøet og stiftelsen hans sitter på mye penger.

– Jeg er ikke spesialist innenfor disse områdene, sier Kavli, - Men i USA er problemet at nesten alle nye forskningsresultater forsvinner til Kina, der selve produksjonen skjer. Er dere i stand til bruke resultatene av denne forskningen her i Norge?

Fjellvåg nikker bekreftende til problemet Kavli peker på.

– Vi er redde for at nye oppdagelser umiddelbart blir eksportert til Kina, og vi er derfor svært nøye med å sikkerhetsklarere tilgangen til våre viktigste funn.

Imponert

Kavli sier til Teknisk Ukeblad at han er imponert over presentasjonene, men kan ikke på stående fot love penger til MiNaLab.

Til slutt går turen til Institutt for Teoretisk Astrofysikk. At den bestilte bussen ikke kommer, gjør ingenting. Kavli foretrekker å spasere.