Kong Harald deler ut Kavliprisen 2012 for astrofysikk til Michael Edwards Brown, Jane Luu og David Jewitt i Oslo konserthus tirsdag. (Bilde: NTB scanpix)
David Jewitt (f.v.), Jane Luu og Michael Edwards Brown mottok Kavliprisen 2012 for astrofysikk i Oslo konserthus tirsdag. (Bilde: NTB scanpix)
Cornelia Isabella Bargmann (f.v.), Winfried Denk og Ann Martin Graybiel mottok Kavliprisen 2012 for nevrovitenskap i Oslo konserthus tirsdag. (Bilde: NTB scanpix)
Mildred Dresselhaus mottok Kavliprisen 2012 for nanovitenskap i Oslo konserthus tirsdag. (Bilde: NTB scanpix)
Cornelia Isabella Bargmann (f.v.), Winfried Denk og Ann Martin Graybiel mottok Kavliprisen 2012 for nevrovitenskap i Oslo konserthus tirsdag. (Bilde: NTB scanpix)
Under pressekonferansen tidligere i dag. Fra høyre: Robert Conn, president i Kavlistiftelsen, Fred Kavli, forretningsmannen og fysikeren, prisvinnerne Michael E.Brown, Jane Luu, David Jewitt og Mildred Dresselhaus. (Bilde: Maria Amelie)

KAVLIPRISENE 2012

– God forskning kommer ikke av seg selv

Kavliprisvinner håper på mer systematiske bidrag til utdanning og læring.

På et storstilt arrangement i Oslo Konserthus ble prisvinnerne hedret av Kong Harald, Fred Kavli og en rekke andre mer eller mindre celebre gjester.

I morgen får de Kavliprisene fra Vietnam, Tyskland, USA og Storbritannia ble altså tildelt årets Kavlipriser. Prisene gis til kandidater innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.

– Å drive med forskning er utrolig gøy og morsomt. Jeg er takknemlig for at jeg kan komme på jobb hver dag og forske på en bit av universet, sier Michael E.Brown, en av vinnerne av Kavliprisen i astrofysikk.

Vekker nysgjerrighet

De to andre vinnerne av prisen i astrofysikk, Jane X.Luu og David C. Jewitt, la i sine taler under pressekonferansen tidligere i dag vekt på hvor takknemlige de er for å kunne studere universet og oppdage Kuiperbeltet.

– I motsetning til nevrovitenskap og nanovitenskap bidrar ikke vi direkte til å forbedre livet for mange mennesker. Vi forsker for å tilfredstille menneskers nysgjerrighet og lære mer om universiet. Det er et stort privilegium å få lov til å holde på med det vi liker. At vi får priser og blir anerkjent av Kavlistiftelsen er fantastisk, sier Luu.

Hun håper at deres forskning kan oppfordre andre til å satse på sine drømmer og jobbe mot å oppnå dem.

Les også: Kavli-melding til industrien: Ikke sov!

Oppfinnelser og konsekvenser

Lederen for Kavlistiftelsen, Robert Conn, påpekte viktigheten av grunnforskning og hvilke konsekvenser det kan ha i mange hundreår fremover.

– Bare tenk: Hvis transistoren ikke hadde blitt oppfunnet i 1948, hadde vi ikke hatt mobiltelefoner i dag. Vi ville aldri vært i stand til å diagnostisere mennesker ved hjelp av teknologi eller gjennomføre robotoperasjoner.

Conn sa at ofte vet ikke forskere selv hva slags resultater og andre teknologiske oppfinnelser deres grunnforskning vil føre til.

– Grunnforskning tar tid og krever mye tålmodighet. Derfor er det så fundamentalt nødvendig å satse på grunnforskning, og motivere forskere som bruker sitt liv på det.

Les også:

– Næringslivet bør støtte realfag like mye som idrett

– Ikke alle kan bli astronauter  

Kjede av forskning

En av vinnerne av Kavliprisen i nevrovitenskap, Cornelia Isabella Bargmann, var opptatt av at forskning ikke skjer av seg selv.

– Forskning skjer ikke hvis man bare gir penger til en institusjon og håper på resultater. Det handler mye om å bygge opp et godt utdanningssystem og bidra systematisk til mer forskning og læring. De fleste av oss har lært fra store forskere, og vi selv lærer bort mye til andre studenter og forskere, sier Bargmann. 

Kavliprisen i nevrovitenskap deles mellom Cornelia Isabella Bargmann, Winfried Denk og Ann M. Graybiel.

De får prisen for å ha belyst hvordan hjernen mottar og reagerer på sansefornemmelser som syn, lyd og berøring.

Fred Kavli: – Teknologi vil stanse aldring

Kavliprisene

  • Utmerkelse til forskere innenfor astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Prisene, som har blitt delt ut annenhvert år siden 2008, regnes som en av verdens mest prestisjefylte.
  • Vinnerne utpekes av forskere anbefalt av det kinesiske, tyske, franske, amerikanske og britiske vitenskapsakademiet. Det Norske Videnskaps-Akademi, Kavli Foundation i USA og Kunnskapsdepartementet administrerer prisene. 
  • De er opprettet og oppkalt etter fysikeren, forretningsmannen og filantropen Fred Kavli. Kavli, opprinnelig norsk, er grunnlegger og styreleder i Kavli Foundation som arbeider for å fremme vitenskapen til gode for menneskeheten, øke allmennhetens forståelse av vitenskapelig forskning og støtte forskere og deres arbeid.
  • Innenfor hvert felt deles det ut diplom, en medalje og et kontantbeløp på 1 million dollar.

Les også:

– Matte skal løse virkelige problemer  

I morgen får de Kavliprisene

– Teknologi vil stanse aldring  

Kavli: - Stolt av NTNUs resultater