Christer Fuglesang er engasjert i realfagsrekrutteringen, og håper ungdom innser at man ikke trenger bli astronaut for å jobbe med verdensrommet. FOTO: Maria Amelie (Bilde: Maria Amelie)

NORGE 50 ÅR I VERDENSROMMET

– Ikke alle kan bli astronauter

Men mulighetene er mange for unge som vil jobbe med verdensrommet, mener Christer Fuglesang.

I helgen feirer Norge 50 år i rommet. Den kjente astronauten Christer Fuglesang deltar på konferansen og feiringen på Andøya.

Fuglesang fortalte om sin vei til verdensrommet, og delte tanker om Curiosity har landet på Mars på Mars.

– Jeg håper at det blir funnet liv på Mars og at man vil klare å bruke ressursene som finnes der fornuftig, sier Christer Fuglesang til Teknisk Ukeblad.

Ifølge partikkelfysikeren vil ikke menneskeheten kunne starte et liv på Mars før om flere hundre år.

Les også: Dette skiller Curiosity fra forgjengerne

Dårlig signal

– Det er klart det er mange utfordringer knyttet til Mars – som at det tar nesten åtte måneder å reise dit. Etter hvert blir signalet så dårlig at all kommunikasjon med Jorda må foregå per e-post.

Fuglesang sier at det kan ta en stund før man igjen prøver å utforske Mars etter at Curiositys oppdrag er ferdig. Da tror han vi i stedet vil reise til Månen igjen:

– Alle skyndte seg for å komme dit i 1972, men så ble det stille. Kanskje vil man komme seg til Månen igjen innen 2020.

Les også:

Realfag og rom

Anledningen for Fuglesangs foredrag er nasjonal realfagskonferanse på Andøya. Hovedtemaet er hvordan man kan bruke verdensrommet for å vekke engasjement rundt realfag.

– Ikke alle kan bli astronauter, men det finnes rom for svært mye forskning og annen aktivitet som handler om verdensrommet. Bare se på SUV skal lete etter liv på Mars for eksempel, sier Fuglesang.

Han mener det er viktig for realfagsrekrutteringen at de unge har gode forbilder og inspirasjonskilder de kan se opp til.

Les også: Kan Fuglesang redde realfag?

Medisin i rommet

Hvis man er interessert i verdensrommet trenger man ikke nødvendigvis studere naturvitenskaplige fag. Også medisin kan være svært relevant, mener Fuglesang:

– Man har mye å lære om kroppen og organismer i rommet. Det gjelder blant annet hva som skjer i forbindelse med vektløshet, og hva slags biologiske prosesser som skjer når man tar organismer ut i verdensrommet og tilbake, sier han.

Les også: Bli med inn i Kennedy Space Center

Jubileum

Feiringen arrangeres av Norsk Romsenter og Andøya Rakettskytefelt. Datoen for jubileet er 18. august, da den første raketten – Ferdinand 1 – ble skutt opp i 1962.

I helgen blir det stor folkefest, med flere statsråder, næringsliv, interesseorgansiasjoner og kongebesøk.

Fikk du med deg disse sakene?

Norsk teknologi på Mars  

Vindstyrke: 450 km/s, temperatur: 4500 K, 1287 potensielt hasardiøse asteroider rundt jorda

Derfor har forskerne tro på Curiosity

Curiosity-teknologi ble testet på Svalbard