1719 JENS: 12000 lysår fra Jorda observerer Nasa sporene etter asteroiden 1719 Jens. (Bilde: NASA)

Vindstyrke: 450 km/s, temperatur: 4500 K, 1287 potensielt hasardiøse asteroider rundt jorda

  • Klima

Solflekker

  • En solflekk er et område på solens overflate med lavere temperatur enn dets omgivelser, og med intens magnetisk aktivitet. Solflekkene har en temperatur på 4000-4500 K, mens områdene rundt har en temperatur på rundt 5700 K. Denne temperaturforskjellen gjør at solflekken blir seende mørkere ut enn områdene rundt.
  • Området rundt solflekken, som kalles fakula, har høyere temperatur enn både solflekken og omgivelsene rundt. Det veier mer enn nok opp for mindre stråling fra selve flekken, og det er dette som gjør at solstrålingen øker i styrke med antall solflekker.
  • Solflekkintensiteten varierer og er på sitt høyeste hvert ellevte år. Solflekkaktiviteten påvirker nordlyset, som vil ha en tilsvarende økning i aktivitet

Kilde: no.wikipedia.org

Solstorm

  • En solstorm er et voldsomt utbrudd i solas eller andre stjerners fotosfære.
  • Trykk fra fusjonsprosesser inne i solkjernen der hydrogenkjerner blir utsatt for så stort trykk at de danner en ny kjerne med to protoner, helium. Når dette skjer slippes det også ut store mengder energi. Stjerner opprettholdes av to krefter som konstant motvirker hverandre: tyngdekraften og fusjon. Mens tyngdekraften prøver å presse stjernen sammen, prøver fusjonskreftene å spre stjernen utover.
  • Av og til resulterer dette i det vi kan kalle stjernens form for "vulkanutbrudd". En strøm av plasma fra det indre av stjernen penetrerer fotosfæren og beveger seg flere millioner kilometer(avhengig av trykk) før tyngdekraften begynner å virke og strålen av plasma bøyer seg i retning sola igjen.
  • Utgangsområdet for en slik solstorm er ofte markert med en solflekk. Enorme magnetiske løkker fra sola, med en fart på flere millioner km/t. Disse løkkene utløser kraftige «flares» (eksplosjoner) der store mengder UV- og røntgenstråling sendes ut i solsystemet.
  • Når UV-strålene når jorden kan teknologi bli ødelagt, og radiosamband kan påvirkes, og i verste fall falle sammen. 4-5 dager senere når selve gasskyen jorda, og denne gir en økning i nordlyset, og kan påvirke navigasjonssystemer, kraftnettet og satellitter.

Kilde: no.wikipedia.org

Nettstedet alexa.com er en god kilde for rangering av rekkevidden til all verdens nettsteder.

Under kategorien technology/science, dukker en spennende nettside overraskende høyt opp på topplisten: spaceweather.com.

Det viser seg at anslagsvis halvannen million mennesker ukentlig er innom og sjekker værmeldingen for verdensrommet.

En av disse er astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard.

Hva er det egentlig han ser etter?

SER ETTER ACTION: Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard.
Hva er det egentlig han ser etter? SER ETTER ACTION: Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard. Cornelius Poppe / SCANPIX

Action i rommet

- Spaceweather.com har to hovedfunksjoner: Den ene dreier som om ren informasjonsformidling; viktige og/eller kuriøse saker som at asteroider passerer nær oss, eller at det er en fin dag for å se nordlys. Den andre innholdsbolken går mer detaljert inn i romværet, sier Røed Ødegaard.

Det er dette han synes er spennende.

- På denne måten kan jeg se live om det skjer noe spektakulært på solen. Da kan det bli litt action i rommet.

Mer konkret:

- Jeg sjekker data om sterkeste utbrudd på solen siste døgn, som måles på en skala fra B til C til M til X, kombinert med et tall. X5 er et veldig sterkt utbrudd, som gjerne fører med seg spektakulære naturfenomener i etterkant.

- Så sjekker jeg informasjon om magnetisme og solflekker. Utbruddene starter gjerne med store flekker, og de kraftigste kan avgi en røntgenstråling som skaper forstyrrelser på jorden. «Planetary index» forteller meg om solstormer som er i gjære.

Les også:

Ny viten om Sola

Christer Fuglesang på spasertur i rommet

Så ekstremt er verdensrommet

UTBRUDD PÅ SOLA: Aktiviteter på Sola får konsekvenser for livet på Jorden.
Hva er det egentlig han ser etter? SER ETTER ACTION: Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard. NASA

Sterke stormer i 2013

Spennende for alle som er opptatt astrofysikk. Men hvorfor skal folk flest være interessert i værmeldinger fra rommet?

- Mye av det som skjer der ute får konsekvenser for oss. Partikkelstråling kan forstyrre en del i rommet, og gjør blant annet at astronauter må trekke inn i et sikkert rom for å unngå skadelig stråling.

- To-tre døgn etter et utbrudd kan det komme en gassky, og utbruddet kan samlet sett forårsake alt fra nordlys til skader på satellitter, strømbrudd, forstyrrelser på GPS og radiokommunikasjon som faller ut.

- Er det grunn til å tro at vi vil få oppleve så sterke utbrudd i nær fremtid?

- Solaktiviteten varierer over en 11-års-periode, og vi er i ferd med å få en ny topp i 2013 og 2014, sier Røed Ødegaard.

- Hvor heftig kan det bli?

- Forskere ser på scenarier hvor vi kan være uten strøm i 10 år, men det er ingen grunn til å tro at det skal slå så hardt inn. Regionale strømbrudd må vi derimot være forberedt på.

Bare for illustrere noen størrelser: Visedirektør Henrik Lundstedt ved International Space Environment sa tidligere i år til Teknisk Ukeblad at kreftene i ett utbrudd på sola kan tilsvare USAs energibehov i 40000 år.

Hasardiøse asteroider

For mennesker med mindre kunnskap om verdensrommet enn Knut Jørgen Røed Ødegaard, er trolig de mest skremmende dataene på spaceweather.com de som går under «Near earth asteroids». «1287 potentially hazardous asteroids», står det. Med rød skrift.

- Verden kan virke skremmende for den som ikke vet, kommenterer astrofysikeren.

- Det disse datene egentlig forteller oss, er at vi har registrert 1287 asteroider som en eller annen gang i fremtiden kan komme forholdsvis nær jorden. Det kan for eksempel gjelde en åtte meter stor asteroide som passerer fem ganger lengre unna enn månen. Ikke veldig skummelt, med andre ord.

- Tvert imot: Hvis en slik stein skulle treffe jorden, blir det et skikkelig lys- og lydshow!

- Vi vet ikke om noen farlige asteroider som vil treffe oss de neste 100 årene, legger han til.

Kunnskap og underholdning

Knut Jørgen Røed Ødegaard håper at nettsteder som spaceweather.com kan bidra til økt kunnskap og engasjement rundt hva som skjer i verdensrommet.

- Følg med på når nordlyset kommer nær deg, planlegg og dra ut på et øde sted for ikke å bli forstyrret av byens lys.

- Og få for all del med deg Venus-passasjen den 6. juni. Det blir den siste på over 100 år og en av de viktigste himmelbegivenhetene i vår tid, sier Knut Jørgen Røed Ødegaard.

Han følger fenomenet inngående på astroevents.no .

NORDLYS: - Bruk romværmeldingen til å planlegge når du kan se nordlys, oppfordrer Knut Jørgen Røed Ødegaard.
Hva er det egentlig han ser etter? SER ETTER ACTION: Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard. Rune Stoltz Bertinussen/Scanpix

Les også:

Solstormer kan mørklegge hele Norden

Større aktivitet på sola betyr trøbbel for teknologien

SUV skal lete etter liv på Mars

Her får du nordlys på boks

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.