Februar 2004. En ansatt i Statnett lytter forundret til hvordan en transformator i Lysebotn durer stadig mer intenst. Utstyret ser ut til å leve sitt eget liv, uten noen åpenbar forklaring.

Lyden blir sterkere og sterkere, før hele transformatoren kobler ut. En telefon til Universitet i Tromsø viser at forklaringen er å finne 149,6 millioner kilometer unna.

Vulkan

I 15 millioner graders varme i det indre av sola kolliderer hydrogenatomer og danner helium i en kjernefysisk prosess. Dette skaper "vulkanutbrudd" der energien presser seg ut gjennom sola og ut i solas atmosfære.

Det oppstår en gassky av ladete partikler. Et magnetfelt slynges ut i rommet, og kan senere treffe jorden som en geomagnetisk storm.

Det var dette som rammet transformatoren i Lysebotn.

FORBEREDT: Solstormer kan bli varslet uker i forveien, ifølge visedirektør Henrik Lundstedt i International Space Environment Service.

Solens vrede

Hendelsen fra februar 2004 var umerkelig for forbrukerne fordi Statnett hadde backupløsninger. Forskerne forventer imidlertid at solstormene vil komme oftere nå framover.

Tirsdag denne uken rammet den sterkeste solstormen på seks år jorda.

Den førte til uvanlig sterk nordlysaktivitet, og at enkelte flyselskaper måtte droppe sine ruter over polare områder.

Symposium

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett vil uansett undersøke hvordan de kan beskytte seg mot solens vrede i tiden som kommer.

De uante konsekvensene av en superstorm var på agendaen da NVE kalte inn eksperter og statlige nettselskaper til "Nordisk symposium om Solstormers effekt på kraftsystemet" på Kastrup i forrige uke.

– Dette er ikke katastrofescenarier, bare noe man må lære noe av. Vi mener ikke å skremme folk, sier solfysiker Pål Brekke ved Norsk Romsenter etter å ha oppsummert konsekvensene av en kraftig solstorm.

– Et utbrudd på sola kan tilsvare USAs energibehov i 40 000 år, sier visedirektør Henrik Lundstedt ved International Space Environment Service, for å illustrere hvilke krefter som kan bli penset inn i kraftnettet.

SOLSTORM: Dette bildet av solen er tatt 23. januar 2012. FOTO: NASA

Space Dagmar

I aller verste fall kan det den finske romforskeren Ari Viljanen kaller en "Space Dagmar", slå ut kraftnettet i hele Norden. En såkalt superstorm som den i 1859 kan føre til spenningskollaps.

– Det er viktig å se seriøst på disse utfordringene, sier seniorrådgiver Roger Steen i NVE, og siterer Benjamin Franklin: "By failing to prepare, you are preparing to fail".

– Alle snakker om den kommende superstormen som skal legge hele jorda mørk. Det er klart vi bekymrer oss, innrømmer utviklingsdirektør Trond Ohnstad i Statnett.

Les også: Værvarsler for solstormer

Billig forsikring

Sist gang solstormer var i vinden hos energimyndighetene og Statnett, i 2000 og 2001, konkluderte en studie med at det er veldig liten risiko for en slik ødeleggende solstorm.

BEKYMRET: Utviklingsleder Trond Ohnstad i Statnett.

Frem til nå har Statnett latt saken ligge. Det blir det trolig en slutt på, kostnadene ved å sikre seg er nemlig overkommelige. Statnetts utviklingsdirektør antar at det går mot å sette inn en motstand i nullpunktstilkoblingene på rundt 200 transformatorer.

– Dette vil stoppe de geomagnetisk induserte strømmene. Og det er ikke kjempestore kostnader, sier Ohnstad i Statnett.

Trolig vil det beløpe seg til rundt 100 millioner kroner å oppgradere transformatorene til å bli immune mot solstormene. Sammenlignet med Statnetts samlede nettinvesteringer på mellom 40 og 50 milliarder kroner frem mot 2021, blir det en billig forsikring.

En "hype"

Svenske og finske statlige nettselskaper er imidlertid mer skeptiske til å gjøre store endringer på kraftnettet. Enhetssjef Stefan Arnborg i Svenska Kraftnät kaller solstormer en "hype", til tross for at svenskene kanskje har hatt det mest alvorlige strømbruddet i Norden. Den såkalte halloweenhendelsen i 2003 gjorde at tusenvis av husstander i Malmö ble strømløse i rundt en time.

ROLIG: Enhetssjef Steffan Arnborg i Svenska Kraftnät.

– Det var en "skitbagatellstörning", og skyldtes at det lokale nettselskapet matet 50.000 kunder inn på en eneste kabel, sier Arnborg.

Han leder nå en utredning der Svenska Kraftnät ser på solstormenes effekt på kraftnett. De siste 60 årene har ikke en eneste solstorm fått alvorlige følger, ifølge Arnborg:

– Vi kommer til å fikse dette i Sverige. Kanskje blir det ett og annet strømavbrudd, men det hender jo ellers også. Stormen Dagmar alene har forårsaket langt mer skade enn alle solstormer noen gang har forårsaket på stamnettet.

Arnborg sier at det vil gjøres visse mindre justeringer for å sikre seg.

Selvsikre finner

Finnene er enda sikrere i sin sak.

– Risikoen er akseptabel, det blir ingen tiltak, sier professor Jarmo Elovaara i Fingrid.

Han mener at valget av transformatortype gjør solstormer til et ikke-problem i Finland, og Fingrid ser ingen grunn til å kjempe mot solen.

– Kun i de svakere delene av det finske systemet kan det være alvorlig. Men sannsynligheten er liten for at det skal skje, understreker Elovaara.

INNSIKT: Ny solsyklus truer teknologien