UNG STUDENT: Foto fra Gamle Fysikk i 1953. Fred Kavli sitter med hånden for munnen på annen rad. På første rad sitter Tor Hagfors, som siden ble professor ved NTH. På bildet ser vi også Olav Asplund, Jon Berg, Helge Ekre, Kjell Solberg og Odd Elvebakk. FOTO: IVAR SVARE (Bilde: Ivar Svare)
FREMST I FORSKNINGEN: Hver på sin måte bidrar Fred Kavli (midten) og ekteparet Edvard og May Britt Moser til at forskningsfronten innenfor nevrovitenskap tar nye, avgjørende skritt fremover. FOTO: THOR NIELSEN (Bilde: Thor Nielsen)
TRENGER FLERE FILANTROPER- I USA er det vanlig at forretningsfolk med suksess blir filantrop. Jeg tror man bør gjøre mer av dette i Norge, sier Fred Kavli .FOTO: STANFORD UNIVERSITY (Bilde: Stanford University)

Kavli-melding til industrien: Ikke sov!

Den nye Nobel

Dette er andre gang Kavli setter Norges vitenskapsmiljø på kartet. The Kavli Foundation har opprettet tre internasjonale priser innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Prisen er på én million dollar hver, og skal deles ut annethvert år i Oslo fra og med 2008. Det er dette som gjør at Time Magazine og New York Times omtaler den gamle romsdalingen som den nye Nobel. Også aviser som USA Today og tidsskriftet Science har brede omtaler av nordmannen, som er blant Norges mest kjente personer i utlandet, iallfall i vitenskapsmiljøer.

En velgjører vender hjem. Men flere burde kanskje gøre det samme.

– I USA er det vanlig at forretningsfolk med suksess blir filantrop (velgjører, red. anm.). Jeg tror man bør gjøre mer av dette i Norge. Alle de beste universitetene i USA har fond hvor de får støtte fra folk som har gjort det veldig bra, sier Fred Kavli til Teknisk Ukeblad.





Milliardær

Med diplomet i lomma utvandret Kavli fra NTNU og Norge til USA i 1955. Der etablerte han Kavlico, som ble en av verdens ledende produsenter av sensorer til romfart, luftfart og bilindustri.

Kavli fikk to milliarder kroner for selskapet da han solgte seg ut i 2000. Mye av pengene drysses over de aller beste forskningsmiljøene i verden.

Til sammen 15 Kavli-institutter finnes ved de mest prestisjetunge universitetene i verden som Harvard, Cambridge og MiT, innen fagfeltene astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.

– Det er svært gledelig at NTNU og Norge nå føyes til den prestisjetunge listen, uttaler kunnskapsminister Øystein Djupedal i en pressemelding da det ble klart at NTNU får Kavlis velsignelse.





Tro på vitenskap

Kavli er fascinert av det aller største (astrofysikk), det aller minste (nanovitenskap) og det du trenger for å forstå begge deler – nemlig den menneskelige hjernen (nevrovitenskap).

– For meg er dette veldig interessante felt – de mest interessante feltene i dette århundret. Her vil vi se store framskritt de neste 50-100 årene. Jeg tror det blir store bidrag til menneskeheten fra disse vitenskapene i de kommende årene, sier Fred Kavli til Teknisk Ukeblad.





NTNU-ingeniør

Den gamle romsdalingen er diplomingeniør i teknisk fysikk ved NTNU fra 1955, og besøkte sin gamle skole i Trondheim i forbindelse med etableringen av instituttet.

Det er nevrovitenskapsmiljøet ved NTNU som i dag sorterer under Senter for hukommelsesbiologi som får et eget institutt – navnet blir Kavli Institute for Systems Neuroscience. Kavli har inngått et samarbeid med Kunnskapsdepartementet og NTNU, hvor de bidrar med midler til et fond som skal kaste av seg rundt sju millioner kroner årlig – ”til evig tid”.





Fremst i verden

– Hvorfor har du valgt å gi denne gaven til NTNU?

– Arbeidet innen nevrovitenskap ved NTNU er blant det aller beste som gjøres i hele verden, svarer Kavli og fortsetter:

– De ville fått pengene selv om jeg ikke studerte der, fordi de fortjener det. Men det er selvsagt ekstra morsomt at jeg selv har svært student ved NTNU, kommenterer Kavli.