VINNERNE: David C. Jewitt (øverst f.v.), Michael E. Brown og Jane X. Luu deler Kavliprisen i astrofysikk. Cornelia Isabella Bargmann (nederst f.v.), Winfried Denk og Ann M. Graybiel deler Kavliprisen i nevrovitenskap. Mildred S. Dresselhaus (t.h.) får Kavliprisen i nanovitenskap. (Bilde: Det Norske Videnskaps-Akademi / Montasje)

KAVLIPRISENE 2012

I morgen får de Kavliprisene

De har forsket på universets største og minste bestanddeler.

KAVLIPRISENE

  • Utmerkelse til forskere innenfor astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.
  • Prisene regnes som en av verdens mest prestisjefylte.
  • Deles ut annenhvert år. Første gang var 2008.
  • Vinnerne utpekes av forskere anbefalt av det kinesiske, tyske, franske, amerikanske og britiske vitenskapsakademiet.
  • Det Norske Videnskaps-Akademi, Kavli Foundation i USA og Kunnskapsdepartementet administrerer prisene.
  • De er opprettet og oppkalt etter fysikeren, forretningsmannen og filantropen Fred Kavli.
  • Kavli, opprinnelig norsk, er grunnlegger og styreleder i Kavli Foundation som arbeider for å fremme vitenskapen til gode for menneskeheten, øke allmennhetens forståelse av vitenskapelig forskning og støtte forskere og deres arbeid.
  • Innenfor hvert felt deles det ut diplom, en medalje og et kontantbeløp på 1 million dollar.
  • Prisen utdeles av kong Harald under en seremoni i Oslo Konserthus tirsdag.

Kilde: Det Norske Videnskaps-Akademi (©NTB)

Tirsdag deles prisene ut i Oslo Konserthus.

Sju forskere fra fire land – Vietnam, Tyskland, USA og Storbritannia – er årets prisvinnere.

Det deles ut priser for arbeid innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Kavliprisene deles i år ut for tredje gang. Kong Harald står for selve prisoverrekkelsen, mens tidligere kulturminister Åse Kleveland og skuespiller og regissør Alan Alda leder seremonien.

Hvem som skulle få prisene, ble Hedrer forskning med millioner 31. mai.

Oppdaget Kuiperbeltet

Kavliprisen i astrofysikk deles mellom David C. Jewitt, Jane X. Luu og Michael E. Brown for deres oppdagelser i det ytre solsystemet.

Siden 1993 er mange hundre asteroider oppdaget i Kuiperbeltet, som strekker seg fra Neptuns bane og utover. Helt fram til 1980-årene fantes det ingen direkte observasjon som bekreftet at det fantes masselegemer utenfor Neptuns bane, bortsett fra Pluto.

Beltet består av mer enn 70.000 himmellegemer i stein og is som er større enn 100 kilometer i diameter. Jewitt og Luu oppdaget det første objektet i beltet, mens Brown står for oppdagelsen av noen av de største legemene. Han kunne også fastslå at Pluto bare er én av mange dvergplaneter med omtrent samme størrelse.

Undersøkelsene rundt sammensetningene av Kuiperbeltet har ført til ny innsikt i hvordan solsystemet ble dannet og utviklet seg.

Erik Tandberg: – Jeg tror det er liv på Mars

Christer Fuglesang: – Ikke alle kan bli astronauter

Energi i nanomateriale

Mildred Dresselhaus får Kavliprisen i nanovitenskap for banebrytende bidrag på energioverføringer i nanomateriale. Hun har studert forskjeller i materialegenskaper mellom nanoskala og større skalaer. 

Dresselhaus omtales som en pioner på området. Helt siden 1960-tallet har hun forsket på karbonbaserte nanostrukturer, og hun var blant de første som brukte ramanspektroskopi for å studere materialer med tykkelse på bare ett atom.

Forskningen hennes er blitt avgjørende for å utvikle kommersielle teknologier som kontrollerer hvordan energi beveger seg i materialer. Dresselhaus har banet vei for andre forskere på feltet, skriver Nils Chr. Stenseth, preses i Det Norske Vitenskaps-Akademi i Dagens Næringsliv.

– Denne forskningen vil kunne lede til helt nye materialer, såkalte termoelektriske materialer, som kan omforme varme til elektrisk strøm og dermed fange opp spillvarme som ellers går tapt – bare kjenn på bilmotoren etter at du har parkert, skriver han i innlegget.

Les også: 

Teipet seg til Nobelprisen  

Nanosølv skal ikke bli den nye asbesten

Veien fra sanser til hjernen

Kavliprisen i nevrovitenskap deles mellom Cornelia Isabella Bargmann, Winfried Denk og Ann M. Graybiel. De får prisen for å ha belyst hvordan hjernen mottar og reagerer på sansefornemmelser som syn, lyd og berøring.

Å forstå hvordan hjernen mottar informasjon fra omverden, hvordan det bearbeides og hvordan det leder til beslutninger er en av nevrovitenskapens store utfordringer.

De tre prisvinnerne har forsket på mekanismer som handler om persepsjon og beslutning. I tillegg har Denk bidratt til å utvikle teknologi som kan ta høyoppløselige bilder av en levende hjerne.

Resultatene av arbeidet deres gir innsyn i mekanismene for atferdsmessig kontroll, arbeidsminne, Parkinsons sykdom, schizofreni og ulike former for avhengighet, skriver Stenseth.

Les også: Her er din nye kreftlege

Edvard og May-Britt Moser: – Vi ønsker å lage et hjernehus

1 million dollar

For hver priskategori deles det ut diplom, medalje og 1 million dollar. Der det er flere enn én vinner innenfor samme felt, deles prispengene mellom mottakerne.

Kavliprisen ble opprettet av den norsk-amerikanske forretningsmannen og fysikeren Fred Kavli. Det Norske Videnskaps-Akademi, Kavli Foundation i USA og Kunnskapsdepartementet står bak prisen, som ble delt ut for første gang i 2008.

Kavli-uken innledes allerede mandag, med statsminister Jens Stoltenbergs åpningstale under Kavli-forumet 2012. Årets tema er hvordan grunnforskning kan spille en rolle for å bedre folkehelsen rundt om på kloden. Uken inneholder dessuten en rekke foredrag. Prisvinnerne skal forelese både på Universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim.

Fred Kavli: – Teknologi vil stanse aldring