Fakta
- Den tyske ubåten U-864 ble senket av en britisk ubåt 9. februar 1945. Den hadde en last på 67 tonn kvikksølv om bord. Kvikksølvet kan føre til sterk forurensning hvis det slipper ut i havet.
- Regjeringen Stoltenberg var først innstilt på at ubåtvraket og kvikksølvet skulle dekkes til.
- Etter hardt press fra folk på Fedje, miljøbevegelsen og politikere i Hordaland snudde regjeringen, og gikk i januar 2009 inn for heving.
- En konsulentrapport i desember 2009 hevdet at opplegget for heving var for dårlig.
- På bakgrunn av konsulentrapporten bestemte fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap) i mars 2010 å gjennomføre nye utredninger.
- Tre faginstanser leverte i løpet av høsten rapporter til Kystverket. Alle støtter anbefalingen om tildekking.
- Metier AS og Møreforsking Molde AS har på oppdrag fra departementet gjennomført en ekstern kvalitetssikring av Kystverkets utredning av alternativene.
De to selskapene Metier og Møreforskning har laget en ny såkalt kvalitetssikringsrapport som tar for seg de ulike alternativene.
Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap) sier at hun vil sette seg grundig inn i den nye rapporten før departementet skal legge fram saken for Stortinget.
Tildekking
Tildekking eller heving av den tyske ubåten, som ble senket i 1945, har vært de to alternativene som er diskutert.
Lokalbefolkningen på Fedje og i nabokommunene med støtte fra politikere og miljøorganisasjoner har gått sterkt inn for heving.
Bakgrunnen er den store faren for forurensning fra 65 tonn kvikksølv som var en del av lasten i ubåten.
Må behandles
Prosjektleder Paul Torgersen i Metier framholdt under presentasjonen av rapporten at også heving vil medføre stort behov for tildekking på havbunnen.
Dessuten må kvikksølvet som tas opp behandles og lagres. Dette er med på å gjøre hevingsalternativet langt mer kostbart enn tildekking.
Konsulentselskapet har også vurdert heving av lasten og tildekking av vraket som alternativ.
Kostbar heving
Kostnadene ved tildekking anslås til 580 millioner kroner mens det dyreste alternativet, heving av vraket, omfattende mudring på havbunnen og landdeponi av kvikksølvet, anslås å ville koste 1.860 millioner kroner.
Dette alternativet karakteriseres i rapporten som uaktuelt.
Heving av vraket og lasten eller bare heving av kvikksølvlasten vil også kreve både tildekking og landdeponi av kvikksølvet. Disse alternativene er anslått til mellom 1 og 1,3 milliarder kroner.
Risikoen på kort sikt anses minst ved tildekking mens alle alternativene innebærer lik risiko på lang sikt. Det er mindre farefullt å heve lasten enn hele ubåten, mener konsulentene.
Vedtak i vår
Regjeringen gikk i 2007 inn for tildekking, men snudde i januar 2009 og vedtok at ubåten skal heves. En kvalitetssikringsrapport som kom i desember 2009 rettet imidlertid sterk kritikk mot hevingsalternativet. Hele prosessen ble satt på vent, og nye utredninger bestilt.
Da prosjektleder Torgersen la fram den siste rapporten onsdag, sa han at det nå ikke er behov for flere utredninger om ubåten. Nå er det opp til politikerne hva som skal skje.
Fiskeriminister Berg-Hansen sier at vedtaket om heving fra januar 2009, fortsatt står fast. Hun lover å ta hensyn til den frykten som folk på Fedje og i omegnskommunene føler når hun skal gi sin endelige innstilling til Stortinget. Hun håper det kan skje i løpet av våren.
Les også: Faginstanser støtter ubåt-tildekking
