energi

Mener Enova skjevfordeler penger – krever endring i styret

Enova fungerer ikke for vanlige forbrukere, mener flere organisasjoner. De krever endringer i styresammensetningen.

Solceller er blitt populært på eneboliger. Men Enova har kuttet i støtten til dem.
Solceller er blitt populært på eneboliger. Men Enova har kuttet i støtten til dem.

Hvert år betaler forbrukerne inn 400 millioner kroner til Enova over strømregningen. I fjor kom bare 158 millioner tilbake til forbrukerne i form av støtte til energitiltak i boliger.

– Det gjør Enova-støtten til en ren skatt for husholdningene, sier Bård Folke Fredriksen i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) til Teknisk ukeblad (TU). Sammen med flere organisasjoner krever han nå endringer i Enova-styret.

– Viktige samfunnsinteresser, som byggenæringen og forbrukerne, er ikke representert i Enova-styret. Det reflekteres også i hvor pengene går, sier Tore Strandskog i NHO-organisasjonen Nelfo.

Avviklet støtteprogram

Bak kritikken står hele 14 organisasjoner som representerer alt fra næringsinteresser til miljøinteresser. Miljøstiftelsen ZERO og Greenpeace Norge er med. Det samme er altså Nelfo og NBBL. Organisasjonene mener Enova skjevfordeler penger.

– Enovas støtteprogram til husholdningene er svekket, sier Strandskog til TU.

Dette er Enova

Enova SF er et statsforetak som ble opprettet i 2001 for å bidra til omlegging av energibruk og energiproduksjon. Selskapet holder til i Trondheim, har knapt 80 medarbeidere og eies av Klima- og miljødepartementet (KLD). Styret utnevnes av KLD.

– Det samme er støtteprogrammet for energieffektivisering i yrkesbygg og boligblokker, sier han.

Enova delte i fjor ut 3,4 milliarder kroner til klimatiltak i blant annet transportsektoren, industrien og energisystemer. 158 millioner kroner gikk til vanlige forbrukere.

I vinter avviklet Enova støtteprogrammet for energieffektivisering i bygg- og eiendomssektoren. Et støtteprogram for helhetlig energikartlagging av bygg ble også strupet.

Bård Folke Fredriksen i NBBL ønsker endringer i Enova. Foto: Ilja C. Hende/NBBL
Bård Folke Fredriksen i NBBL ønsker endringer i Enova.

Ifølge de 14 organisasjonene er det dårlig samfunnsøkonomi i å strupe de tradisjonelle tiltakene. I løpet av ti år er det mulig å frigjøre hele 20 terawattimer (TWh) med energi fra energisparetiltak i bygg, varmepumper og solceller, mener de.

– Enova ville hatt godt av å få styrerepresentasjon fra byggenæringen, slik at de kan forstå mer av klima- og effektiviseringspotensialet i næringen, sier Folke Fredriksen i NBBL. Han sier han er overrasket over hvor uavhengig rolle Enova har fått, som statens viktigste redskap for energieffektivisering.

– Har gått under radaren

– Byggenæringen er landets største næring målt i verdiskapning og har 1220 milliarder kroner i omsetning. Selvfølgelig burde de være representert i Enova-styret, sier Tore Strandskog.

Folke Fredriksen sier han har forhåpninger til at den nye regjeringen vil gjøre noen endringer.

– Jeg forventer at en ny regjering ikke lar Enova få være autonom republikk, slik den har blitt nå, sier han.

I 2021 bevilget regjeringen 3,3 milliarder kroner i støtte til Enova. Grunnleggende for kritikken fra organisasjonene er at for lite av pengene går til energieffektivisering i vanlige hus. I 2019 ga Enova 2,3 milliarder kroner i støtte til Equinors Hywind Tampen-prosjekt. Samtidig ble det varslet kutt i støtteordningene til solceller og varmepumper.

Jeg forventer at en ny regjering ikke lar Enova få være autonom republikk

Bård Folke Fredriksen, direktør i NBBL

– Styrets sammensetning har gått litt under radaren. Det er et viktig instrument for hvordan innretningen blir, sier Strandskog i Nelfo.

Fredriksen i NBBL tror man hadde vært tjent med at støtten til energitiltak i bygg hadde vært organisert på en annen måte, utenfor Enova.

– Jeg tror vi må erkjenne at energieffektivisering i nye boliger og bygg hadde vært bedre om det hadde vært i en egen øremerket ordning, framfor en del av Enova-systemet, sier han.

– Kommer forbrukerne til gode

Pressesjef Eiliv Flakne i Enova skriver i en e-post til TU at de 400 millionene som kommer fra påslag på nettariffen til norske husholdninger, ikke er øremerket energi- og klimatiltak i boliger.

«Pengene inngår som en del av finansieringen av de midlene vi deler ut hvert år. Enova støtter de prosjektene og tiltakene som gir mest igjen i form av reduserte klimautslipp og omstilling mot et lavutslippssamfunn. Og støtte rettet mot bedriftsmarkedet kommer også forbrukerne til gode og gjør det enklere å velge utslippsfritt», skriver han.

Disse organisasjonene står bak kravet om å endre Enova-styret:

Naturvernforbundet, Miljøstiftelsen Zero, Greenpeace Norge, WWF Verdens naturfond, Huseierne, Norske Boligbyggelags Landsforbund, Nelfo, Elektroforeningen, Norsk Varmepumpeforening, Byggevareindustriens Forening, Rørentreprenørene Norge, Norske Trevarer, Norsk solenergiforening og Byggmesterforbundet.

Powered by Labrador CMS