Utslipp av 600.000 tonn CO2 i året kan kuttes til en kostnad på under 1500 kroner per tonn hvis Statoils LNG-anlegg på Melkøya elektrifiseres. Det går fram av en rapport Statoil nylig laget etter krav fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif).
Norge slapp til sammenligning ut 45,4 millioner tonn CO2 i fjor.
MD åpner for elektrifisering av Melkøya
Hykleri
Miljøverndepartementet har åpnet for elektrifisering. Men Frp mener det vil bli altfor dyrt, og har vanskelig for å ta planene på alvor.
– Det er ikke fornuft noe sted. Man har et gassanlegg, der hele kjernen er at man pumper opp gass og selger videre. Hvis man da ikke kan bruke litt av produktet selv, bør man la være å pumpe opp gassen. Hvis ikke er det hykleri, sier Frps energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen til Teknisk Ukeblad.
Kritisk
Administrerende direktør Øystein Rushfeldt i gruveselskapet Nussir er også kritisk, og advarer mot at rike Statoil stikker av med kraften.
– Tilgang på kraft er viktig for oss. Hvis Melkøya elektrifiseres med forsyning fra fastlandsnettet, er det ikke tvil om at betalingsevnen som oljeselskapene har, fort vil kunne gå hardt ut over den potensielle etableringen av virksomhet på land, sier Rushfeldt.
– Sær politikk
Han mener elektrifiseringen vil være dårlig samfunnsøkonomi.
– Når det er gjort så store investeringer i state-of-the-art gassturbiner på Melkøya, har jeg vanskelig for å forstå at det kan være hensiktsmessig å ta gassturbinene på Melkøya ut av drift for å tappe kraft fra nettet. Det fremstår som sær politikk, sier han videre.
Les også:
Må prioritere arbeidsplasser
Solvik-Olsen slutter seg til kritikken.
– Skal Melkøya forsynes med kraft fra nettet som mange andre aktører trenger for å utvikle industri og spesielt gruvedrift. Er det viktigere å elektrifisere Snøhvit ennå få i gang lønnsomme industriarbeidsplasser? Nei, absolutt ikke. Her må vi prioritere lokale arbeidsplasser prioriteres, sier Solvik-Olsen.
Teknologiansvarlig Marius Gjerset i miljøstiftelsen Zero har påpekt at elektrifisering av Snøhvit kan øke trykket for å få på plass den nye høyspentlinjen til Finnmark og føre til at det bygges ut mer fornybar kraft i området.
.png){kind=logo}
– Kunne vært brukt bedre
Det argumentet kjøper ikke Solvik-Olsen.
– Det kan godt hende vi hadde fått en vindmøllepark. Men jeg tror ikke at det nødvendigvis ville vært noen god investering. Subsidiene til vindmøller kunne vært bedre brukt på en annen måte, sier han.
Les også: – Skrur ned klimaforventningene
%25201009061054.jpg)
Må ta grep
Regjeringspartiene er uenig med Solvik-Olsen. Alf Egil Holmelid (SV) i Stortingets næringskomité sier SV er for elektrifisering av Melkøya.
– Når vi nå begynner å nærme oss klimameldingen, ser vi at det absolutt er behov for å ta en del grep for å nå målene i klimaforliket. Hvis ikke får vi uoverkommelige utfordringer på andre områder. De som avviser ordningen som dette, må enten som Frp være mot klimaforliket – som er en ærlig sak – eller så må de peke på hvordan kuttene skal nås, sier Holmelid.
– Er 1500 kroner tonnet en grei pris?
– Ja, som Miljøverndepartementet påpeker så må vi over den europeiske kvoteprisen for å nå målene i Klimakur. De europeiske kvoteprisene er ikke tilstrekkelige til å utløse tiltakene som er nødvendig i Norge og Europa for øyeblikket, sier han.
Skal drøfte
Når det gjelder akkurat hvordan Melkøya-elektrifiseringen skal utløses, har ikke Holmelid noe svar med to streker under.
– Hva slags virkemidler som konkret skal brukes, må vi drøfte i forbindelse med klimameldingen. Om det er konsesjonslovgivningen eller om det er et visst spillerom innenfor kvotesystemet til å stille bestemte krav. Virkemidlene vil jeg ikke uttale meg bombastisk om nå, sier Holmelid.
Les også: LO snur i klimapolitikken
Alle tiltak vurderes
Marianne Marthinsen (Ap), som sitter i Stortingets energi- og miljøkomité, omfavner ikke elektrifiseringen av Melkøya like uforbeholdent som Holmelid. Hun svarer slik på om et av de to tiltakene som foreslås i Statoils rapport, bør virkeliggjøres.
– Alle tiltak, inkludert elektrifisering av Melkøya, blir vurdert i forbindelse med klimameldingen som kommer til høsten. Der vil tiltakene bli vurdert opp mot hverandre slik at de nasjonale klimamålene kan oppnås på en mest mulig fornuftig måte. Derfor er det litt tidlig å konkludere på enkelttiltak nå, sier Marthinsen.
CO2-kutt koster
– Er ikke 1500 kroner tonnet CO2 litt for dyrt, man kan jo kjøpe CO2-kvoter i utlandet mye billigere?
– Klimakur viste med all tydelighet at vi må gjøre enkelte tiltak som koster mer enn kvotepris i utlandet dersom de nasjonale klimamålene skal nås. Dette handler grunnleggende sett om hvorvidt vi skal ha nasjonale klimamål og om vi skal sette i gang enkelte tiltak også i kvotepliktig sektor før kvoteprisen blir høy nok til å utløse dem. Ap mener at vi både skal bidra til store og raske utslippskutt ute samtidig som vi gjør tiltak hjemme. Det er særlig viktig å gjøre tiltak hjemme som bidrar til å utvikle ny teknologi, sier hun.
– Ser du faren for at annen industri i fylket vil komme bakerst i køen når kraften skal “fordeles”, siden Statoil nærmest kan betale hva det skal være for kraft, mens gruveselskapene har mer pressede marginer?
– Historikken rundt Ormen Lange viser hvor viktig det er at alle nye store prosjekter har tilstrekkelig tilgang på kraft uten at det går utover andre vesentlige interesser. Det kan være naturlig å diskutere hvorvidt store aktører som utløser nytt kraftbehov skal ha et større ansvar for å bidra til ny kraftproduksjon og linjefremføring. God linjefremføring er generelt viktig for å unngå at det oppstår lokale prisområder, sier Marthinsen.
Les også: – Flåthens utspill et varsel om hva som kommer
Aktuelle tiltak
Leder av Stortingets energi- og miljøkomité, Erling Sande (Sp), er enig i at begge av Statoils foreslåtte tiltak bør ses på som aktuelle og vurderes opp mot andre tiltak i den kommende klimameldingen.
– Men er ikke 1500 kroner tonnet CO2 for dyrt?
– Utgangspunktet for Senterpartiets klimapolitikk er det internasjonale klimapanelets anbefalinger og den oppfølgingen vi har forpliktet oss på sammen med Høyre, Venstre, KrF, Ap og SV gjennom klimaforliket i Stortinget, sier Sande.
– Gjennom forliket har vi sagt at det er viktig at Norge ikke baserer sin klimapolitikk kun på kjøp av kvoter i utlandet, men at vi som rikt land har et ansvar for også å redusere utslipp innenfor egne landegrenser.
– Dette er viktig for vår legitimitet i internasjonale klimaforhandlinger, men ikke bare det. Senterpartiet har vært opptatt av å peke på at mange av klimatiltakene vil bære med seg teknologiutvikling, aktivitet og sysselsetting som Norge bør ha interesse av også skjer her i landet, sier Sande.
Må ha mange tiltak
Han påpeker at den teknologiske utviklingen er grunnlag for framtidig konkurransekraft.
– 1500 kroner er dyrt, men dersom vi skal ta to tredeler av de norske CO2-kuttene på hjemmebane, må vi benytte både billige og enkelte dyre tiltak. Kvoteprisen er så lav at dersom det skal være den eneste målestokken for om tiltak skal iverksettes eller ikke, så er ikke det forenlig med målene som alle parti i Stortinget med unntak av FrP har stilt seg bak, sier Sande.
– Ser du faren for at Statoil tar kraften fra annen industri i Finnmark?
– En eventuell elektrifisering slik det her blir beskrevet, kommer til å øke trykket på styrking av linjenettet i denne landsdelen og åpne for ytterligere fornybar energiproduksjon. Det kan bety at det som eventuelt på kort sikt kan vere ei ulempe på lengre sikt kan åpne for en betydelig merproduksjon av fornybar energi i landsdelen med positive ringverknader i form av aktivitet og sysselsetting.
Les også: Esa stiller spørsmål ved Mongstad-støtte
Høyre i tenkeboksen
Høyres energipolitiske talsperson Siri Meling har ingen sterke meninger om elektrifiseringsplanene av Melkøya.
– Vi ønsker en helhetlig tilnærming til spørsmålet der ting ses i sammenheng. Forhåpentligvis vil klimameldingen til høsten gi det, sier hun.
– Må matche behovet
Hun synes det blir kunstig å sette gruvenæringen opp mot petroleumsnæringen.
– Vi som samfunn må legge til rette for at det finnes nok energi til konkurransedyktige priser. Så må det være opp til den enkelte næringsaktør om de ønsker å benytte seg av det. Det å ekskludere noen og tilby energi til noen andre blir litt kunstig. Vi som myndighet må sørge for å matche det som er behovet i markedet, enten ved egen produksjon eller gjennom tilrettelegging for overføringer, sier hun.
Les også: Snøhvit-CO2 sprenger reservoaret
