INJEKSJONSPROBLEMER: Statoil kan ikke injisere mer CO2 i den eksisterende CO2-brønnen. Nå vurderes Snøhvit-reservoaret som alternativ. (Bilde: Helge Hansen/Statoil)

Snøhvit-CO2 sprenger reservoaret

  • Olje og gass

Snøhvit-injeksjon:

  • For at Statoil skal kunne lage LNG av Snøhvit-gassen må CO 2 fjernes først.
  • Statoil har ikke tillatelse til å slippe ut den fangete CO 2-en ut i luften.
  • Derfor føres den tilbake til Snøhvit-området hvor den injiseres i Tubåen-formasjonen.
  • Statoil beregnet at den kunne ta imot de 23 millioner tonnene med CO 2 som skal fanges gjennom feltets levetid.
  • Men allerede i høst må injeksjonen stanses eller fordeles til andre formasjoner.
  • Statoil har tillatelse til å injisere 730 000 tonn CO 2 i året i Tubåen-formasjonen.
  • Status per 1. januar 2011 er at i underkant av 1 million tonn CO 2 har blitt injisert i Tubåen-formasjonen, og 307 000 tonn har blitt sluppet ut.


Statoil har hatt store problemer med injeksjon av CO 2 på Snøhvit helt siden oppstarten i april 2008. Den injiserte CO 2-en fordeler seg ikke som forventet i reservoaret, og dermed stiger trykket raskt.

Nye beregninger viser at dersom injeksjonen fortsetter som i dag, vil trykket bli høyere enn formasjonsstyrken allerede i september i år. Det betyr at bergarten vil sprekke opp.

Egen handlingsplan

– Kapasiteten i det utvalgte reservoaret for injeksjon, Tubåen, har ikke vært så god som vi trodde. Vi har observert en hurtigere trykkoppbygging enn forventet, og reservoaret er fullt. Vi har kjent til dette en periode, og har laget en handlingsplan som skal se på hvordan vi tar problemstillingen videre, for å ha en langsiktig og robust løsning på injeksjonen, sier Sverre Kojedal, informasjonssjef i Statoil.

Selskapet har prøvd å gjøre inngrep i injeksjonsbrønnen for å få CO 2 til å strømme bedre i reservoaret. Statoil har brukt fartøyet Island Wellserver til å lage nye perforeringer i høyereliggende deler av formasjonen. Men mye tyder på at det er nødvendig å injisere CO 2-en i gassreservoaret på Snøhvit. Samtidig planlegges det en ny injeksjonsbrønn.

– Foreløpig ser det ut som at volumene i Tubåen-formasjonen ikke er store nok, eller så er det for dårlig kommunikasjon til områdene rundt injeksjonsbrønnen. Spørsmålet er om de planlagte perforeringene i andre sandlag i Tubåen vil løse problemet eller om det må gjøres perforeringer nederst i Stø-formasjonen i nær framtid, skriver Statoil i en ny rapport om problemene.

Klikk her for stor versjon av grafen

Må injisere i Snøhvit

Rapporten er tydelig på at det er sannsynlig at man må stenge av og heller injisere CO 2 i den grunnere Stø-formasjonen. Det er her Snøhvit-gassen ligger. Statoil antar at dette skal være trygt, men siden dette scenarioet nå er sannsynlig, må det gjøres flere simuleringer og undersøkelser.

De foreløpige resultatene av injeksjonen i Stø-formasjonen, hvor Statoil også produserer gass, er gode.

– Det er et helt annet reservoar enn Tubåen, og egner seg bedre for å kunne ta imot CO 2. Stø-formasjonen er et stort område, og vi har perforert langt unna der hvor gassprodusentene står. Så langt viser det seg at injeksjonen her går bra, sier Kojedal.

CO2-problemene på Snøhvit:<br/> Vil koste hundrevis av millioner

Kan lekke

– Er det ikke risiko for at dette kan forurense naturgassen på Snøhvit?

– Det er som sagt et stort område, og CO 2-injektoren står i god avstand fra gassprodusentene i samme reservoar. Men det er riktig at det er en viss risiko for at vi på sikt kan oppleve at CO 2-en kommer opp gjennom gassprodusentene. Men da snakker vi år frem i tid, sier Kojedal.

– Hvorfor injiserte dere ikke i Stø-formasjonen først?

– Fordi vi ønsket å injisere CO 2-en et annet sted enn der vi produserer gass. Når vi opplever at Tubåen ikke kan ta imot den mengden vi så for oss, måtte vi lage en handlingsplan for en langsiktig løsning på injeksjonen. Første trinn er å perforere i Stø-formasjonen, så får vi gjøre analyser for å se på nødvendige tiltak.

Han understreker at de ikke går i gang med nye tiltak uten at tilstrekkelig data og kartlegging ligger til grunn.

CO2-injeksjon: Shell bruker modell fra Snøhvit

Følger saken tett

Oljedirektoratet (OD) har fulgt Statoils CO 2-injeksjonsproblemer over lengre tid.

Torsten Bertelsen direktør med ansvar for Norskehavet og Barentshavet i OD oljedirektoratet
-injeksjonsproblemer over lengre tid. IKKE BEKYMRET: Torsten Bertelsen og Oljedirektoratet. FOTO: OD OD

– De har hatt problemer med Tubåen-formasjonen lenge, og vi følger saken tett. Vi er trygge på at Statoil vil gjøre en god jobb med å finne nye løsninger på injeksjonen, blant annet ved å injisere i Stø-formasjonen, sier Torsten Bertelsen, direktør med ansvar for Norskehavet og Barentshavet i OD.

Han sier at det per i dag ikke er en akutt problemstilling at CO 2-en vil lekke ut.

– Vi har ingen bekymringer for at gassen vil bli forurenset av CO 2, og har ingen grunn til å reagere på den valgte løsningen. Ikke minst fordi Statoil har fokus på alternative løsninger hele tiden. Det er også mulig å tappe deler av Snøhvit nord for gass, og bruke det til lagring, sier Bertelsen.

Les også: Ekofisk kan få CO2-prosjekt

Vil ikke slippe ut

Ifølge Sverre Kojedal vil det ikke være aktuelt å slippe ut CO 2-en fra Melkøya.

– Vi har i dag ingen utslippstillatelse for den CO 2-mengden som følger med gassen fra Snøhvit-feltet inn til Melkøya, hvor den fanges og sendes i retur for injeksjon i undergrunnen ute i havet. Det volumet vi fanger opp fra brønnstrømmen hvert år er 700- 800 000 tonn ved full produksjon. Vi har ingen planer om å søke om utslippstillatelse for denne CO 2-en. Det kan godt være at vi framover må gjøre nye tiltak for å holde injeksjonen i gang. Alle tiltak simuleres og vurderes på forhånd, men noen ganger fungerer det ikke så bra som man opprinnelig trodde, sier Kojedal.

Seniorrådgiver i Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif), Ingrid Bjotveit, sier til Teknisk Ukeblad at de følger injeksjonsproblemene på Snøhvit tett.

-injeksjonsproblemer over lengre tid. IKKE BEKYMRET: Torsten Bertelsen og Oljedirektoratet. FOTO: OD

Har ikke fått rapport

– Vi vet at det har vært gjort noe brønnintervensjon på Snøhvit, men vi har ikke mottatt endelig rapport fra Statoil siden de nå har revisjonsstans på Snøhvit. Men vi har ikke fått noen indikasjoner på at det ikke vil fungere med injeksjon i Snøhvit-reservoaret, sier Bjotveit.

Statoil fikk utvidet tillatelse av Klif i januar i år for CO 2-utslipp på 65 000 tonn.

– Det har vært noen overskridelser av den opprinnelige utslippsgrensen, og vi følger injeksjonen på Snøhvit veldig nøye, sier Bjotveit.

Klif vil likevel ikke ta stilling til om de kommer til å skjerpe kravene for injeksjon av CO 2.

– Det er utarbeidet et strengt nasjonalt regelverk for injeksjon. Vi har ikke gjort noen vurderinger for om vi kommer til å skjerpe kravene. Vi må i så tilfelle vite mer om hvordan ting fungerer på Snøhvit med den nye injeksjonsbrønnen, sier Bjotveit.