0910021326.jpg)
AMSTERDAM: Det er CO 2 fra brønnstrømmen som skal injiseres i aquiferer (vannførende lag i grunnen) på lik linje med hva StatoilHydro gjør på Snøhvit.
– Årlig vil rundt fire millioner tonn CO 2 bli fanget og lagret fra brønnstrømmen til LNG-anlegget som bygges i forbindelse med Gorgon-feltet. Jeg er meget glad for at alle partnerne gikk inn for en slik løsning, sier Matthias Bichsel, konserndirektør med ansvar for prosjekter og teknologi i Royal Dutch Shell, til Teknisk Ukeblad.
Han forteller at geologien i området nordvest for Australia er godt egnet for reinjeksjon av CO 2.
– Selve fjernings- og lagringsprosessen er ikke avansert. Dette er hyllevare, og baserer seg på standard aminrensing.
Samme hatt
Shell bruker årlig rundt sju milliarder kroner til forskning og utvikling. For å dra nytte av denne innsatsen har derfor Shell omorganisert slik at FoU kommer inn under samme organisasjon som håndterer utbyggingsprosjekter.
Målet er at det skal bli en kortere vei fra FoU-stadiet til at teknologiene kan tas i bruk i prosjektene.
– Vi ser et stort behov for teknologiutvikling dersom vi skal vi tilfredsstille verdens økende etterspørsel etter energi, samtidig som vi skal ta hensyn til klimaet, sier Bichsel.
Karbonfangst og lagring
Shell deltar i rekke forskjellige utviklingsprogrammer verden over i nært samarbeid universiteter, høyskoler og andre partnere.
Et av områdene det forskes på er karbonfangst og lagring hvor Shell blant annet deltar idet europeiske testsenteret på Mongstad.
Shell vurderer teknologier både for fangst før og etter forbrenning.
Få ut mer olje
– Et annet område er at utvinningsgraden for verdens oljefelt i snitt ligger på 35 prosent. Det betyr at rundt 65 prosent ligger igjen i bakken. Kan oljesleskapene få ut en prosent mer, betyr det opp mot 30 milliarder fat olje ekstra.
