MELKØYA: CO2 strømmer ikke som forventet gjennom reservoaret på Snøhvit. (Bilde: Helge Hansen/Statoil)

CO2-problemene på Snøhvit:
Vil koste hundrevis av millioner

  • Olje og gass

CO2-fangst på Snøhvit

  • Naturgassen som går fra Snøhvit til Melkøya utenfor Hammerfest inneholder fem til åtte prosent CO2. For å gjøre gassen salgbar må CO2 skilles ut. I stedet for å slippe den ut, injiseres den tilbake under havbunnen.
  • På landanlegget Melkøya blir CO2 skilt ut fra naturgassen, og sendt i rør tilbake til en formasjon i utkanten av Snøhvit-reservoaret. Der lagres CO2 2600 meter under havbunnen. Ved full drift på Snøhvit skal 700.000 tonn CO2 bli lagret i året.
  • CO2-en injiseres i en sandsteinformasjon som heter Tubåen. CO2-reinfeksjonen startet i april 2008.

Reservoaret på Snøhvit har mindre kapasitet til å ta imot CO2 enn Statoil trodde.

Etter det Teknisk Ukeblad erfarer har selskapet fremdeles ikke oversikt over problemet, men reservoarekspertene jobber intenst med å finne hva som bremser slukeevnen i reservoaret.

– Trykket i reservoaret øker mer enn vi forutså når vi injiserer CO2, sier pressetalsmann i Statoil, Gisle Johanson.

Les om problemene her: CO2-problemer på Snøhvit

Tette formasjoner

Statoil har funnet ut at Snøhvit- reservoaret er inhomogent. Det vil si at det er forskjell på gjennomstrømningsevnen i ulike deler av reservoaret. Dermed strømmer ikke CO2 ut som forventet, og trykket øker.

Statoil har funnet ut at Snøhvit- reservoaret er inhomogent. Det vil si at det er forskjell på gjennomstrømningsevnen i ulike deler av reservoaret. Dermed strømmer ikke CO2 ut som forventet, og trykket øker. Erik Lindeberg.

– Det kan være at tette forkastninger i reservoaret stenger for den injiserte CO2-en. Det er ikke enkelt å oppdage forkastninger som kan være tette før man har prøvd å injisere CO2, sier Erik Lindeberg, sjefsforsker i SINTEF Petroleumsforskning.

Han legger til at Tubåen-formasjonen under Snøhvit-feltet ligger dypt, noe som øker sannsynligheten for at forkastninger og sprekksoner har tettet seg.

Må ned i brønnen

Statoil har allerede satt i gang prosjekter for å løse problemene på Snøhvit.

– Vi planlegger å benytte brønnintervensjonsteknologi for å sprekke opp formasjonen. Vi tror det vil være tilstrekkelig for å løse problemet, men det kan også bli nødvendig med en ny brønn, sier Johanson. Statoil planlegger å bruke brønnintervensjonsfartøyet Island Wellserver på Snøhvit i sommer.

Lindeberg tviler på at det vil være tilstrekkelig.

– Jeg har vanskeligheter med å tro at de kommer utenom en eller flere nye brønner. Operasjonen i sommer kan kanskje være til nytte for å få bedre kunnskap om reservoaret, men jeg hadde blitt overrasket dersom det løste problemet.

To mulige løsninger

Dersom Statoil blir nødt til å bore en ny brønn, vil det koste flere hundre millioner kroner.

Lindeberg forteller at det er to ulike løsninger som kan være aktuelle.

– Det ene er å bore en ny injeksjonsbrønn i den sentrale del av Tubåen for å øke det tilgjengelige volum. Det vil hjelpe dersom det er forkastninger som avgrenser formasjonen. Dagens injeksjonsbrønn ligger godt ute på flanken av formasjonen.

– Den andre muligheten er å bore en vannproduksjonsbrønn som kan avlaste trykket. Det vil være viktig å plassere denne brønnen slik at det er gjennomstrømning til det området hvor CO2-en injiseres, men likevel slik at unngår tidlig CO2-gjennombrudd. På lengre sikt er det mulig en må kombinere begge disse tiltakene. Med flere brønner får en dessuten større fleksibilitet. Skulle for eksempel vannprodusenten være feil plassert, vil den kunne konverteres til en injeksjonsbrønn i stedet.

Fageksperter Teknisk Ukeblad har snakket med, mener CO2-injeksjon på Snøhvit er mer utfordrende enn på Sleipner fordi reservoaret ligger mye dypere.