DYR RENSING: Snøhvits LNG-anlegg kan elektrifiseres, slik at CO2-utslippene reduseres med 92 prosent, ifølge en Statoil-rapport. Men det er langt billigere å kjøpe klimakvoter, påpeker oljeselskapet. (Bilde: Helge Hansen/Statoil)
ALLEREDE ENERGIEFFEKTIVT: LNG-anlegget på Snøhvit er allerede veldig energieffektivt, slik at ytterligere reduksjoner i CO2-utslipp blir dyrt, påpeker informasjonssjef Per Arne Solend i Statoil. (Bilde: Ole Jørgen Bratland)
FORVENTER KRAV: Marius Gjerset i Zero forventer at myndighetene følger opp Statoils rapport og stiller krav til elektrifisering av Snøhvit. (Bilde: Zero)

Melkøya kan elektrifiseres

  • Kraft

Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) krevde i november 2009 at Statoil utredet mulige CO2-reduserende tiltak ved Hammerfest LNG, og nå har Statoil oversendt sine forslag til Klif.

En screeningstudie viste i fjor at tiltakskostnaden ved rensing av gasskraft (post combustion) ville være hele 5039 kroner per tonn CO2, og dette alternativet ble derfor skrinlagt.

Les også: Klimautslippene øker kraftig

10 milliarder

I den endelige rapporten, som Teknisk Ukeblad har fått innsyn i, legger Statoil fram to alternativer som de mener er mest lovende. Den første går ut på å erstatte eksisterende gassturbingeneratorpakker med import av kraft fra linjenettet og produsere varme med direkte oppvarming av hetollje i gassfyrt kjel.

Alternativ 2 innebærer også å erstatte gasskraften med strøm fra linjenettet, men i dette alternativet skal det brukes indirekte oppvarming av hetolje med damp produsert i kjel fyrt med biomasse.

Investeringskostnadene for de to alternativene er 2.522 millioner kroner for alternativ 1 og 10.023 millioner kroner for alternativ 2.

CO2-utslippet fra alternativ 1 beregnes til 300.000 tonn per år, mens utslippet for alternativ 2 vil være 69.000 tonn. Det eksisterende energianlegget slipper ut 918.000 tonn CO2 per år. Til sammenligning ble det i fjor sluppet ut 45,4 millioner tonn CO2 i Norge i fjor.

Tiltakskosten for de to alternativene er beregnet til henholdsvis 1478 kroner per tonn CO2 og 1918 kroner per tonn CO2. Kostnadsestimatet er laget med en usikkerhet på +/- 40 prosent.

Les også: – Vi trenger ikke EUs fornybarmål

Forutsetter kraftlinje

Studien omfatter tiltak både for den eksisterende delen av Snøhvitutbyggingen, framtidige faser av Tog 1 og et mulig Snøhvit tog 2. Konseptvalg for utvidelse av eksportkapasiteten fra Melkøya er planlagt våren 2012. Planlagt oppstart er 2018.

Begge alternativene forutsetter oppstart i 2017. En annen forutsetning for at Snøhvit tog 2 kan basere seg på kraftimport, er at de planlagte nye kraftlinjene mellom Ofoten-Balsfjord og Balsfjord-Hammerfest blir vedtatt og er ferdig bygd før oppstart.

Men anleggsbidrag til Statnett for etablering av ny kraftlinje er ikke tatt med i beregningene for tiltakskost.

For begge alternativene er det planlagt med investeringer fra 2014. Det antas at nødvendige modifikasjoner kan utføres i LNG-anleggets ordinære revisjonsstanser, slik at Statoil slipper ekstra nedetid.

Les også: Fornybarforhandlingene ble ikke ferdig likevel





Kreves CO2-fri kraft

Ettersom energianlegget ved Hammerfest LNG er effektivt siden eksosvarme gjenvinnes, og har en totalvirkningsgrad på om lag 70 prosent, mener Statoil at det er en forutsetning at kraften som hentes fra linjenettet kommer fra CO2-frie kilder for at elektrifisering skal være et godt CO2-reduserende tiltak.

Dagens energianlegg består av 5 LM6000PD gassturbiner med varmegjenvinning, med installert effekt på 230 MW kraft og 197 MW varme. Kompressorene i LNG-anlegget er drevet av elektriske motorer. Varme distribueres til de ulike varmebrukerne ved hjelp av et hetoljesystem.

I tillegg til de 220 MW kraft som brukes i dag, trengs det ytterligere 25 MW kraft til kompresjon på land fra 2016. Snøhvit tog 2 vil trenge ytterligere 155 MW kraft, og det kan også bli behov for 25 MW til offshore kompresjon fra 2029.

I dag bruker Snøhvit 127-136,5 MW varme. Kompresjon på land vil kreve 7,5 MW mer varme fra 2016, mens Snøhvit tog 2 vil kreve 120 MW mer varme.

Les også: Lovende for oljemygger i Barentshavet

Biomasse fra USA

Nord-Norge har lite biomasse tilgjengelig, og massen må derfor hentes utenfra. Sørøstlige deler av USA ser ifølge rapporten ut til å være det området som er mest interessant på grunn av pris, inklusive logistikkkostnader.

Årsaken er at området har store arealer tilgjengelig og lang vekstsesong. Der dyrkes energirike furuarter i plantasjeskogbruk.

Les også: Snøhvit-CO2 sprenger reservoaret

Risikabelt

Biomassen vil imidlertid være en sikkerhetsmessig utfordring, ifølge Statoil. Selskapet påpeker at biomasse er et levende materiale og at naturlige prosesser kan føre til ikke-ønskelige nedbrytningsprodukter i gassform. Disse kan påvirke åndedrett og være så energirike at de kan føre til eksplosjon dersom de ikke behandles på en korrekt måte. Biomassen kan også gi mekanisk generert støv som i stor konsentrasjon kan medføre eksplosjonsfare.

“Alle disse risikoer kan håndteres, men det er et betydelig antall slike nye momenter som introduseres på anlegget”, heter det i rapporten.

I rapporten pekes det også på at det ved en gasslekkasje fra LNG-anlegget må alle tennkilder fjernes øyeblikkelig. Men biomasse fra skog er tidkrevende å forbrenne, og en relativt større andel av brenselet er derfor i kjelen til enhver tid sammenlignet med en gassfyrt kjel.

“Verifisert teknologi for momentan nedstengning av slike kjeler med biomasse i fast form finnes ikke”, skriver Statoil.

Bruk av biomasse som brensel medfører også økt skipstrafikk og dermed økt risiko, ifølge rapporten.

Arealknapphet, nærhet til gassanlegg og bruk av damp som mellomfase er med på å dra opp kostnadene ved biomassealternativet, ifølge rapporten.

Les også: OECD kritiserer norsk fornybarstøtte

Billigere å kjøpe EU-kvoter

Informasjonssjef Per Arne Solend i Statoil sier til Teknisk Ukeblad at Statoil har gjennomført en grundig utredning. På spørsmål om det vil være fornuftig å gjennomføre noen av tiltakene som er utredet, svarer han at Statoil for tiden vurder mulig tog 2 på Snøhvit, og det er naturlig å se spørsmålet om elektrifisering i sammenheng med dette.

Men han understreker at LNG-anlegget allerede har så høy energieffektivitet, vil kostnaden ved ytterligere reduksjoner være høy.

Videre viser han til at produksjonen på Melkøya er omfattet av EUs system for klimakvoter, og inngår i utslippstaket som er satt der.

– Kutt på Melkøya vil føre til at disse utslippene i stedet kommer andre steder i EU, gjennom at det frigjøres klimakvoter. Dette er et moment som bør inngå i den samfunnsøkonomiske vurderingen av tiltakene. Tiltakskostnaden i dette tilfellet er beregnet til å ligge på rundt 1500 - 2000 kroner, noe som betyr at det finnes tiltak som vil gi større gevinst innen EU, sier Solend, og viser til at Statoil allerede er underlagt både CO2 avgift og klimakvoter for sin aktivitet på Melkøya.

Han påpeker også at Snøhvit er et av få eksempler i verden på bruk av karbonfangst og -lagring. Hvert år lagrer Statoil der om lag 800.000 tonn CO2.

- Tar vi også med i betraktningen at anlegget er svært energieffektive og at naturgass er en relativt klimavennlig energikilde, er vår aktivitet her et godt eksempel på hvordan Statoil bidrar til å løse verdens energiutfordringer på en bærekraftig måte, sier Solend.

- Må kreve rensing

Marius Gjerset, teknologiansvarlig i miljøstiftelsen Zero, er veldig misfornøyd med at Statoil trekker inn kostnadene for CO2-kvoter i EUs kvotemarked.

– Det argumentet kommer de alltid med når de ikke ønsker å gjøre noen ting. Men det utredningen har vist, er jo at det er teknisk fullt mulig å redusere utslippene betraktelig på Snøhvit gjennom å bruke fornybar utslippsfri energi. Det synes vi det er veldig positivt at rapporten viser. Nå forventer vi at Klif følger opp med krav til gjennomføring av dette, sier han til Teknisk Ukeblad.

Han viser til at myndighetene bruker forurensningsloven til å stille krav til hva slags teknologiske løsninger som skal velges.

– Dette brukes på NOx, svovel dioksiner og andre miljøgifter. Vi forventer nå at man begynner å stille slike krav også i forbindelse med CO2-utslipp. Man har gjort det med gasskraftverk, ved at nye kraftverkprosjekter kun kan bygges med fangst- og lagring av CO2. Vi forventer at det blir gjort gjeldene for andre anlegg som Snøhvit, sier Gjerset.

Han mener kostnadene må sammenlignes med alternativer for CO2-kutt i Norge, og ikke med kvotekjøp i utlandet.

– Når man ser på kostnadene ved CO2-kutt i Klimakur-rapporten er ikke kostnadene ved elektrifisering av Snøhvit avskrekkende. Når Statoil sammenligner det med EUs kvotesystem, viser det bare hvor feil kvotesystemet er, siden det ikke gir priser som er i nærheten av høye nok til løse klimautfordringene, sier Gjerset.

Prisen for å slippe ut CO2 i EUs kvotesystem er nå nede i 13 euro (ca. 100 kroner) per tonn.

For å hindre at CO2-reduksjon på Snøhvit gir økt utslipp et annet sted, påpeker Gjerset at myndighetene enkelt kan hindre dette ved å redusere mengden kvoter de selger eller deler ut tilsvarende.

Skeptisk til kostnadene

Gjerset synes også at enkelte av kostnadsanslagene i rapporten virker høye. Han er skeptisk til at løsningen med bioenergianlegg vil koste 7,5 milliarder kroner mer enn det første alternativet.

– Men skulle kostnadene være riktige, er det ikke noe argument for å ikke gjennomføre det. Det er den type reduksjoner man må gjøre, sier Gjerset.

Han påpeker også at en elektrifisering av Snøhvit vil være viktig for å få bygget ut mer vindkraft i Finmark og for å styrke kraftnettet i regionen.

– Dette vil ha betydelige ringvirkninger for Finnmark, og vil gi mange lokale arbeidsplasser, sier han.