TUNNELER

Marti krevde over 330 mill ekstra for Nordnestunnelen - ble tilkjent snaue 60

Pålagt nattestenging kostet minst 70 millioner kroner ekstra, mente Marti. Tingretten var ikke enig.

Den 5,9 kilometer lange Nordnestunnelen i Kåfjord i Troms ble åpnet 10. november i 2018.
Den 5,9 kilometer lange Nordnestunnelen i Kåfjord i Troms ble åpnet 10. november i 2018. Foto: Erik Jenssen
29. apr. 2020 - 11:57

Nord-Troms tingrett har avsagt dom i tvisten om Nordnestunnelen mellom Vegvesenet og Marti Nordnes. Vegvesenet er frifunnet for store deler av kravet.

Den 5,9 kilometer lange Nordnestunnelen på E6 i Troms sto ferdig i november 2018, og det har lenge vært klart at prosjektet ville få rettslige etterspill.

Framdriften til det sveitsisk/islandske arbeidsfellesskapet Marti Contractors Ltd. Marti Norge AS/IAV HF (nå kjent som Marti Nordnes DA) gikk ikke som planlagt, og Nordnestunnelen ble overlevert 10 måneder for sent.

Marti har tidligere vært gjennom to rettssaker om det samme prosjektet, da mot underentreprenøren Arvid Thomassen Graveservice, som stevnet Marti for vel 12 millioner kroner i erstatning for arbeid i tunnelen.

Terje Aasland i diskusjon med Greenpeace og Natur og ungdom.
Les også

Tre oljetillatelser ble kjent ugyldige – staten anker

Ville nå ha 325 millioner

I november i fjor omtalte Veier24 den kommende rettssaken mellom Marti Nordnes og Vegvesenet.

I saken er det staten ved Samferdselsdepartementet som er den formelle motparten, men for enkelhets skyld bruker vi "Statens vegvesen" og "Marti" som navn på partene.

I rettsaken, som tok til 4. november i fjor, justerte Marti seg litt ned i sitt krav, og ville da ha drøye 325 millioner kroner.

Vegvesenet mente seg frifunnet mot å betale snaue ti millioner kroner til Marti. Etaten rettet også motkrav om dagmulkt på vel 53 millioner kroner.

Det er en temmelig omfattende liste med små og store krav som retten har tatt stilling til. Dels får Marti medhold i en del krav, og dels blir Vegvesenet frifunnet i flere krav. Vi omtaler i denne artikkelen kun punktene med de største pengekravene i denne saken.

Men først skal vi oppsummere Martis totale krav litt, basert på opplysninger fra tingrettens dom:

  • Entreprenørens kontraktssum for å bygge E6 Nordnestunnelen var 536,5 millioner kroner eks. mva.
  • I mars 2018 presenterte Marti et totalkrav i sluttoppgjøret på 834,4 millioner kroner.
  • Vegvesenet hadde da betalt 461,0 millioner kroner eks. mva.
  • Vegvesenet utbetalte senere 47,8 millioner kroner inkl. mva.
  • Ved stevningen til retten i august 2018 krevde Marti vel 333 millioner kroner, fordelt slik på de største summene: Avviste endringskrav (253,9 mill. kr.), tilbakeholdt dagmulkt (53,7 mill. kr.) og regulering av kontraktssum (19 mill. kr.).

Så til tingrettens behandling av kravene. 

Les også

Statkraft: Krevde 13 mill. etter eksplosjon og brann, men må selv punge ut

Forbud mot nattarbeid

Marti mente at et forbud mot nattarbeid hadde kostet firmaet nesten 70 millioner kroner.

Ifølge entreprenøren måtte nattarbeid til for å rekke fristene, siden det var satt av dårlig tid. Og: Prosjektet var i Martis tilbud planlagt med døgnkontinuerlig drift. 

Etter hvert kom Arbeidstilsynet inn i bildet, og i oktober 2015 fikk Marti pålegg om forbud mot nattarbeid. I november kom det nytt vedtak, hvor Arbeidstilsynet tillot betongsprøyting om natten.

Flere sakkyndige vitner forklarte seg for retten, og rapporter fra SINTEF og NTNU ble lagt fram. Retten bemerker at både forklaringene og rapportene var sprikende, men at man skal være forsiktig med å legge for stor vekt på etterfølgende vurderinger for en så stor og langvarig entreprise.

Uansett: Det er ingen tvil om at byggetiden var knapp på prosjektet, mener retten. Likeledes mener retten at Vegvesenet gjorde feil ved beregning av byggetiden. Det skulle likevel være mulig å rekke kontraktens frister ved god framdriftsplanlegging og tilstrekkelig med ressurser på byggeplassen.

Så er det spørsmål om Vegvesenet opptrådte illojalt blant annet i en e-post til Arbeidstilsynet i oktober 2015. Slik retten ser det, er det liten tvil om at Vegvesenet har opptrådt illojalt overfor Marti. Denne illojaliteten framstår som fremtredende i e-posten. Her kommenterer Vegvesenet ikke bare de forholdene som ifølge Marti danner grunnlag for nattarbeid, men etaten kommer også med det som retten beskriver som «en del subjektive påstander som at Marti «rotet bort» tid med forskjæringen, Marti hadde «(m)angefull kompetanse», og at Martis arbeidere fikk «pilsalver som skyldes inkompetanse». Etter rettens syn var Svvs kommentarer både unødvendig og til dels lite relevante i denne sammenheng.»

Skisse av traseen til Nordnestunnelen. <i>Illustrasjon:  Statens vegvesen</i>
Skisse av traseen til Nordnestunnelen. Illustrasjon:  Statens vegvesen

Tingretten mener at Vegvesenet heller burde ha informert Arbeidstilsynet om at prosjektet var planlagt med nattarbeid.

Men: Selv om etaten har opptrådt illojalt overfor Marti, så har det ikke konsekvenser for Arbeidstilsynets pålegg. Retten nevner at Marti primo 2016 befant seg i samme situasjon på Ryfast-prosjektet. Da Marti mottok varsel om pålegg fra Arbeidstilsynet her, så kontaktet Vegvesenets prosjektleder Gunnar Eiterjord Arbeidstilsynet. Han redegjorde for behovet for nattarbeid, uten at det fikk noe å si.

Så: Etter rettens syn ville et positivt svar fra Vegvesenet heller ikke hatt så mye å si for Arbeidstilsynets pålegg i Nordnes-prosjektet. Det er dermed ikke årsakssammenheng mellom illojaliteten og forbudet mot nattarbeid, og Martis krav fører ikke fram.

Vegvesenet frifinnes på dette punktet. 

Les også

Færre konflikter mellom Vegvesenet og entreprenørene

Krav om ID-kort

Vegvesenet krevde HMS-kort/ID-kort på arbeidsplassen, men i denne saken ville det ifølge retten ikke medføre annet enn at utenlandske arbeidere i Norge diskrimineres.

Flere arbeidere uten ID-kort ble i en periode i 2016 nektet adgang til byggeplassen. Marti mente at det at påkrevd skjema var korrekt utfylt og levert, og/eller at kortutsteder bekreftet forholdet ville være nok, men Vegvesenet var uenig.

Retten mener at Vegvesenet urettmessig nektet 12 ansatte i Marti tilgang til byggeplassen i en periode, og Marti tilkjennes nesten 2,9 millioner kroner for det.

Anleggsvalse, gang- og sykkelvei, veiarbeid
Les også

Rettssak: Veientreprenør fikk erstatning, men må betale enda mer i sakskostnader

Lastebil for utlasting av tunnelmasser

Marti måtte bytte fra dumper til lastebil for utlasting av tunnelmasser, og krevde over 21 millioner i vederlag for det.

Entreprenøren måtte ha dispensasjon for å krysse E6 med dumperne, ettersom dumpernes akseltrykk var for høyt. Marti søkte om dispensasjon i april 2015, men fikk avslag fra Vegvesenets region øst i juli 2015.

Ifølge retten ble avslaget blant annet begrunnet med at: «Dersom hensikten i utgangspunktet var å krysse vegen med disse kjøretøyene må dette beskrives i anbudsdokumenter slik at att alle vil kunne konkurrere på like vilkår og slik at det ikke kan oppstå forskjellsbehandling i ettertid.»

Like før åpningen av prosjektet i 2018. Bare finpussen gjenstår før snora kan klippes. <i>Foto:   Erik Jenssen</i>
Like før åpningen av prosjektet i 2018. Bare finpussen gjenstår før snora kan klippes. Foto:   Erik Jenssen

Like etter inngikk Marti kontrakt med et transportfirma som tok på seg blant annet utkjøring av tunnelmasser.

Også her finner retten illojalitet. Tingretten skriver: «Etter rettens syn er det gode grunner for å hevde at Svv har opptrådt illojalt da Marti fikk avslag på dispensasjonssøknaden. Selv om avslaget er fattet av Svv Region Øst, er det påfallende at brudd på likebehandlingsprinsippet i anskaffelsesregelverket anføres som grunnlag for å nekte dispensasjon. Etter rettens syn taler dette for at Svv Region Nord har vært i kontakt med Svv Øst og anbefalt at Marti ikke burde få dispensasjon. Det vises i denne sammenheng til Svvs handlemåte overfor Arbeidstilsynet.»

Uansett har Marti ikke sannsynliggjort kravet sitt på dette området. Kravet oppsto i juli 2015, men Marti varslet ikke kravet før i sluttoppgjøret, og det er hele 2,5 år etterpå.

Siden kravet er så stort, finner retten det påfallende at Marti ikke varslet kravet under arbeidets gang. Marti har heller ikke presentert dokumentasjon for at entreprenøren og Vegvesenet har diskutert problemstillingen i etterkant av avslaget. Marti har heller ikke dokumentert at kapasitetbegrensninger på lastebil kontra dumper har vært årsaken til problemene med framdrift og kostnader.

Vegvesenet frifinnes for denne delen av kravet.

Les også

Ny storkontrakt: Ny E39 mellom og Stormyra og Staurset til 600 mill

Kansellert sjødeponi Monsastubergan

Her strides partene om hvorvidt et sjødeponi ble bestilt, avbestilt og/eller endret. Marti krevde vel 26 millioner kroner i ekstra vederlag. Vegvesenet kunne strekke seg til å betale vel 5,5 millioner kroner av kravet.

Retten finner at det har vært en god del fram og tilbake med denne saken. Men uansett hvem som har misforstått hva, så finner retten det sannsynliggjort at Marti befant seg i en presset situasjon da Vegvesenet «på nytt inntok bruken av sjødeponi i kontrakten mellom partene.» Det var få ledige firmaer som kunne påta seg oppdraget på kort varsel, og Marti måtte derfor hyre inn en underentreprenør på kostbare vilkår.

Marti tilkjennes dermed vel 26 millioner kroner for denne delen av kravet.

Les også

Vegvesen-avtale til 500 mill: 17 rådgivere ser muligheter

Plunder og heft for mangel i tegningsleveranse

Her presenterte Marti et krav på rundt 11 millioner kroner, basert forsinkede leveranser av tegninger og at mange tegninger ble revidert mange ganger. Bestilling av tre nye tekniske bygg kom sent.

Tingretten legger betydelig vekt på at Marti ikke varslet krav om vederlag for plunder og heft under arbeidets gang. Det ble henvist til saken i et brev i juli 2017, men der sto det ingen opplysninger som ga Vegvesenet mulighet til å påvirke kravet. Ifølge retten tilsier kravets størrelse at Marti burde ha varslet kravet tydeligere og tidligere i prosjektet. I stedet ventet Marti til sluttoppgjøret med å beregne kravet.

Kravet er derfor ikke sannsynliggjort eller dokumentert, og Vegvesenet frifinnes.

Les også

MAN dømt til å betale over 630 millioner etter motorjuks

 

Endring av sprengingsprofiler

Her handler det vesentlig om ettersprenging, og tvisten knytter seg til Martis krav om 24 dager fristforlengelse på delfrist 2 og 3 samt ferdigstillelse. I tillegg har Marti krevd nesten 18 millioner kroner i vederlagsjustering, hvorav nesten 12 millioner handler om forlenget byggetid. Kravet inkluderer også prisstigning.

Vegvesenet mente i rettssaken blant annet at Marti ikke trengte å ettersprenge. Under drivingen av tunnelen hadde Marti sprengt godt utenfor teoretisk profil, og der det var behov for ettersprengning, så skyldtes det at Marti ikke hadde utført god nok knølkontroll, ifølge etaten.

Tingretten finner at Marti hadde rimelig behov for å ettersprenge i et område. Etter rettens syn er arbeidet dokumentert og sannsynliggjort gjennom dags- og ukesrapporter.

Marti ble tilkjent vel 6,2 millioner kroner på dette punktet, samt noen dagers fristforlengelse i en fase.

Oslo 20210831. 
Jarand Rystad og Jo Husebye legger frem rapporten: Utslippseffekten av produksjonskutt på norsk sokkel. Rapporten er bestilt av Norsk olje og gass og presenteres i lokalene til NHO i Oslo tirsdag formiddag.
Les også

Rystad-sjef fakturerte 4800 kroner timen – får kritikk av dommeren

Forsering i periode 3 og 4

Her har Marti krevd 26,7 millioner kroner i vederlagsjustering, blant annet som følge av «manglende tillatelse til nattarbeid», samt «en rekke andre endringer i periode 1 og 2».

Kravet gjelder kostnader til forsering i fase 3 og 4 for å hente inn forsinkelser Marti ble påført i fase 1 og 2.

Vegvesenet mente at kravet var prekludert ettersom Marti aldri varslet krav om fristforlengelse. Alle tiltakene som Marti har gjennomført for å øke fremdriften, kan derimot tilbakeføres til forhold som skyldes Marti selv, herunder sen oppstart og problemer med driving av tunnelen. Kravet kan heller ikke føre frem ettersom kostnader og årsakssammenheng ikke er sannsynliggjort. Kravet er fastsatt skjønnsmessig ut fra en teoretisk modell. Fordeling av ansvar fremstår i tillegg som helt tilfeldig, og er umulig å kontrollere i ettertid, ifølge etaten.

Tingretten mener at det på dette punktet ikke er grunnlag for å tilkjenne Marti noe vederlag som følge av manglende tillatelse til nattarbeid.

Retten kan heller ikke se at Marti har dokumentert eller sannsynliggjort andre byggherreforhold som tilsier at Marti har krav på fristforlengelse. «At Marti har forsert, er ikke ensbetydende med at Svv er skyld i forseringen. Retten har i så måte forståelse for at Marti har hatt et høyt kostnadspådrag i forseringsfasen, men kan ikke se at det er sannsynliggjort noe rettslig grunnlag som tilsier at disse kostnadene skal kunne tilbakeføres til forhold på Svvs hånd», heter det i dommen.

Samlet sett finner ikke retten noen holdepunkter for at Martis krav er sannsynliggjort, og Vegvesenet frifinnes for denne delen av kravet.

Snøbrøyting. Mählers DPH diagonalplog. Mars 2020.
Les også

Her er de fem firmaene som vil forhandle om den nye Agder-kontrakten

Mudring: Manglende prosess og endrede lengder

Spørsmålet her er om beskrivelsen inneholdt anvendelige prosesser for mudring og utlegging av stein.

Marti har krevd nesten 6,5 millioner kroner i vederlagsjustering, mens Vegvesenet har erkjent å betale vel tre millioner.

Vegvesenet hevdet her at prosess 81.7391 er dekkende. Den prosessen omfatter blant annet «alle kostnader med sjøredskap, opplasting, transport til dumpingsplass og utlegging av massen».

Men: Retten mener at prosessen viser til deponering av masser, herunder dumping av masser i sjø. Forsiktig utlegging i mudringsgrøfter er etter rettens syn et annet arbeid, som er mer tidkrevende.

Marti tilkjennes dermed litt over fire millioner kroner for denne delen av kravet.

Les også

Ny kontrakt for E39 Stormyra-Staurset: 12 eiendommer skal saneres

Endring av arbeidsgiveravgift

Her har Marti krevd vel 4,8 millioner kroner i vederlagsjustering som følge av økt arbeidsgiveravgift for ambulerende virksomheter.

Marti engasjerte Marti TuCon til å utføre sprengningsarbeidet på prosjektet. Tucons norske virksomhet var registrert på Vøyenenga, hvor arbeidsgiveravgiftsatsen var 14,1 prosent. Tucon forholdt seg til satsen på Nordnes, som var 0 prosent. Men fra og med 2016 fikk ikke lengre ambulerende selskaper bruke lavere avgiftssats enn den som gjaldt for registreringssonen.

Marti dekket de ekstra utgiftene for Tucon, og krevde pengene tilbake fra Vegvesenet.

Her er det mange regler som spiller inn. Retten kommer til dette: «Marti har kompensert Tucon for den økte arbeidsgiveravgiften, og etter rettens syn er det derfor naturlig å se det slik at den økte arbeidsgiveravgiften følger kontrakten med Svv. Forutsatt at kontrakten mellom Marti og Svv ikke var inngått, ville Marti ikke fått noen økt kostnad.»

Marti ble tilkjent de vel 4,8 millionene.

Les også

Kostnad for forlenget byggeperiode

Her krevde Marti 10,7 millioner kroner samt mange dagers fristforlengelse.

Entreprenøren hevdet at mye av endringsarbeidet hadde vært på kritisk linje. Et byggeprosjekt består av en rekke aktiviteter som innbyrdes er avhengig av hverandre, og en forsinkelse kan medføre en kjedereaksjon på øvrige aktiviteter. Endringsarbeider kan påvirke fremdriften selv om disse arbeidene ikke ligger direkte på kritisk linje.

Vegvesenet mente at partene ble enige om pris, og at det ikke skulle gis tillegg for tid. Marti har heller ikke krav på fristforlengelse ettersom arbeidet ikke har vært på kritisk linje. Og: Entreprenøren har i tillegg varslet etter utførelse, og ikke under arbeidets gang. Vegvesenet er derfor fratatt muligheten til handlingsalternativer.

Marti ble av retten tilkjent drøye 741.000 kroner i vederlagsjustering og en fristforlengelse på et par dager.

Forøvrig: Retten har for hele denne saken gjort en generell vurdering omkring fristforlengelse, og kommet til et nivå for dagratene som Marti tilkjennes for det som retten finner er passende fristforlengelse i de forskjellige fasene av prosjektet. Dette får blant annet betydning for hvor stor beregningen av dagmulktene blir. 

Les også

 

Regulering av kontraktssum

I henhold til konkurransegrunnlaget har Marti krav på regulering som følge av økte omkostninger, forutsatt at en samlet økning på mer enn ti prosent av kontraktssummen, men det finner retten ikke grunnlag for.

Så til Vegvesenets, eller formelt sett Samferdselsepartementets motkrav.

Les også

 

Dagmulkt på 53 millioner

Vegvesenets krav om dagmulkt er på nesten 53,7 millioner kroner.

Etaten mener at Marti overleverte i henhold til delfrist 1 i desember 2015. Dagmulkt fram til dette tidspunktet utgjør 1,85 millioner kroner.

Så var det snakk om overtakelse høsten 2017, og her ble det mye att og fram. Vegvesenet nektet først å overta prosjektet. Det var for mange mangler, og blant annet var det ikke tilstrekkelig dokumentasjon for at etaten kunne koble sterkstrøm på elektroanlegget. Konsekvensen ble at elektroentreprisen på anlegget ikke kunne starte i henhold til planen.

Og det er altså uenighet om når anlegget burde kunne overtas av byggherren og når det ble overtatt.

Retten peker særlig på at samsvarserklæringen for det elektriske anlegget ikke var på plass før 6. desember 2017. Dermed var det riktig av Vegvesenet å nekte overtakelse før.

Marti mente at deler av overleveringen fant sted på forskjellige datoer tidligere på høsten. Men retten viser til protokoll fra befaring 22. november, hvor Vegvesenet påpekte at dagmulkt kunne stanses dersom Marti blant annet «innen 14 dager fra dags dato overleverer foreskrevet sluttdokumentasjon, herunder også samsvarserklæring etc fra anleggs elektro». På det tidspunktet var dermed kontraktsarbeidet ikke slik at Vegvesenet ville akseptere overtakelse.

Sluttdokumentasjon forelå før en befaring 7. desember 2017. Så trengte Vegvesenet tid til å gå gjennom dokumentasjonen, og retten mener det var riktig.

Rettens konklusjon: Marti overleverte anlegget i henhold til delfrist 1 den 15. desember 2015 og delfrist 2-4 samt ferdigstillelse 15. desember 2017.

Så regnestykket for dagmulktene for de forskjellige delfristene:

Delfrist 1: Marti er ikke innvilget noen fristforlengelse. Fristen løp ut 31. oktober 2015, og ble oppfylt 15. desember 2015. Fristoversittelse: 38 dager med en dagmulkt på 50.000 kroner hver dag. Samlet dagmulktkrav: 1,9 millioner kroner.

Delfrist 2: Marti er tilkjent 17 dager fristforlengelse, og fristen var derfor 23. desember 2016. Fristen ble avbrutt ved overlevering 15. desember 2017. Fristoversittelse: 298 dager med en dagmulkt på 50.000 kroner hver dag. Samlet dagmulktkrav: 14,9 millioner kroner.

Delfrist 3: Marti er tilkjent 26 dager fristforlengelse. Fristen var derfor 8. mai 2017. Fristen ble avbrutt ved overlevering 15. desember 2017. Fristoversittelse: 187 dager med en dagmulkt på 50.000 kroner hver dag. Samlet dagmulktkrav: 9,35 millioner kroner.

Delfrist 4: Marti er tilkjent 26 dager fristforlengelse. Fristen var derfor 2. september 2017. Fristen ble avbrutt ved overlevering 15. desember 2017. Fristoversittelse: 89 dager med en dagmulkt på 50.000 kroner hver dag. Samlet dagmulktkrav: 4,45 millioner kroner.

Ferdigstillelse: Marti er tilkjent fristforlengelse med 27 dager. Fristen var derfor 16. oktober 2017. Fristen ble avbrutt ved overlevering 15. desember 2017. Fristoversittelse: 52 dager med en dagmulkt på 400.000 kroner hver dag. Samlet dagmulktkrav: 20,8 millioner kroner.

Totalt blir dagmulktene på 51,4 millioner kroner. Det er 2.253.504 kroner mer enn det beløpet Vegvesenet har holdt tilbake på fakturaene fra Marti.

Staten og Vegvesenet har i tillegg et godtkjent mangelkrav på 277.000 kroner, som avregnes mot utmålt dagmulkt. Vegvesenet har derfor urettmessig tilbakeholdt snaue to millioner kroner i dagmulkt, og de pengene skal Marti ha.

Og så er altså Marti tilkjent nøyaktig 57.365.524 kroner i ekstra vederlag, eksklusive merverdiavgift og forsinkelsesrenter.

Les også

Sakskostnader

Ingen av partene har vunnet saken fullt ut eller i det vesentlige, og erstatning for sakskostnader tilkjennes derfor ikke av tingretten. Partene dekker sine egne kostnader.

Dessuten pålegges partene i fellesskap å dele kostnadene til fagkyndig meddommere for tingretten med en halvdel hver.

Dommen er avsagt 2. april i år.

Les også

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.