DEBATT: Krafteksport

Mange uheldige omstendigheter har rammet eksport­kapasiteten. Framover blir det bedre

For kraftbransjen kommer første halvår 2020 til å huskes for mer enn korona. Historisk høy magasinfylling, rekordmye snø og uvanlig sen snøsmelting, moderat kraftforbruk i perioden og begrensninger i eksportkapasiteten har gitt rekordlav kraftpris. For første gang har det vært negativ kraftpris i Norge i enkelte timer.

Trøbbel med kraftkablene mellom Norge og Danmark er en av de uheldige omstendighetene som har redusert mulighetene for krafteksport fra Norge til utlandet i år.
Trøbbel med kraftkablene mellom Norge og Danmark er en av de uheldige omstendighetene som har redusert mulighetene for krafteksport fra Norge til utlandet i år. (Foto: Ingrid Holm Finseth/Nexans)

For kraftbransjen kommer første halvår 2020 til å huskes for mer enn korona. Historisk høy magasinfylling, rekordmye snø og uvanlig sen snøsmelting, moderat kraftforbruk i perioden og begrensninger i eksportkapasiteten har gitt rekordlav kraftpris. For første gang har det vært negativ kraftpris i Norge i enkelte timer.

  • energi

Konsernsjef Eimund Nygaard i Lyse påpeker dette i et innlegg i Teknisk Ukeblad den 14. juli, der han er spesielt opptatt av begrensningene i nettkapasiteten. Han antyder at Statnett har for lite oppmerksomhet på problemstillingen og kunne ha gjort en bedre jobb hvis reguleringsmyndigheten fulgte opp temaet tettere.

Litt om kapasiteten siste halvår

Norge har i realiteten eksportmuligheter til tre land i dag; Sverige, Danmark og Nederland. Statnett erkjenner at eksportkapasiteten har vært urimelig lav det siste halvåret. Dette skyldes i all hovedsak sammenfall av mange uheldige omstendigheter. Arbeidet med å reparere feil og øke kapasiteten prioriteres svært høyt.

Året 2020 startet med begrensninger i kapasiteten til Danmark og Nederland på grunn av feil i anleggene til henholdsvis Energinet og TenneT. Særlig har situasjonen mot Danmark vært krevende, med tre feil på landkabelen (SK4) på dansk side i 2019. Dette har medført kontinuerlige kapasitetsbegrensninger i perioden etterpå, og sommeren 2020 pågår uttak av testprøver for å kunne fastslå feilårsak – noe som medfører ytterligere kapasitetsreduksjoner. I løpet av våren har situasjonen ytterligere forverret seg, med feil på to av de fire sjøkablene (SK1 og SK2). Feilårsakene er ikke klarlagt, men det er mistanke om ytre påført (trål) skade på begge, og begge feil er i dansk sektor. Arbeidet med feilsøking og forberedelser til reparasjon ble igangsatt umiddelbart. I tillegg til disse langvarige feilene har det vært enkelte mindre feil på stasjonsanleggene i perioden.

Sjøkabler skadet av anker

Vår viktigste handelspartner er Sverige. Natt til 16. februar ble flere av sjøkablene over Oslofjorden skadet av ankeret til et skip som kom i drift utenfor Slagentangen i dårlig vær. Dette medførte omtrent halvering av kapasiteten mellom Sør-Norge og Sverige. Deler av den reduserte kapasiteten lot seg koble inn relativt raskt, mens det tok tid å mobilisere skip og mannskap for å kunne reparere de skadde kablene – dels på grunn av koronasituasjonen. Reparasjonen var fullført i juni.

Kapasiteten mot Sverige var også i den samme perioden delvis redusert på grunn av feil på et gassisolert anlegg i Tegneby nær Moss. Slike anlegg krever en langvarig utkobling for å kunne repareres, og hensynet til forsyningssikkerheten i Stor-Oslo medførte at reparasjonen ble utsatt en viss tid. Omtrent samtidig som denne feilen ble reparert, startet en større planlagt ombygging på svensk side av grensen. I tillegg har redusert svensk kjernekraftproduksjon påvirket kapasiteten negativt. Det er forholdene på svensk side som har begrenset eksporten til Sverige de siste månedene.

Les også

Bedre kapasitet framover

Statnett leter kontinuerlig etter muligheter til å tilby høyest mulig kapasitet. Feilhendelsene blir analysert for bl.a. å vurdere om beholdningen av reservedeler og tilgangen på beredskapsutstyr og -personell kan redusere utkoblingstid ved framtidige hendelser. For sjøkabler blir det også regelmessig vurdert om de kan beskyttes bedre på havbunnen gjennom eksempelvis nedgraving, men slik nedgraving har ikke hindret siste tids hendelser.

Statnett jobber sammen med norske nettselskaper for å koordinere planlagte utkoblinger slik at forventede konsekvensene for kraftmarkedet blir minst mulig. Hvis konsekvensene blir urimelig store, kan slike planlagte arbeider avlyses eller flyttes i tid. Dette skjer jevnlig. Vi samarbeider også med våre utenlandske søsterselskaper for å planlegge utkoblinger som påvirker mellomlandskapasiteten. Dette arbeidet blir stadig viktigere framover og vil gis høy prioritet.

Mye av det europeiske regelverket for kraftsektoren har fokus på kapasitetsutnyttelse mellom land, og det meste av dette er EØS-relevant. En ny regel krever at minst 70 prosent av den installerte kapasiteten tilbys markedet, uansett om det er fysisk mulig eller ei – og systemoperatørene må da foreta «mothandler» for å løse situasjonen. Selv om Norge/Statnett normalt ligger over dette nivået, vil dette medføre en viss minimumsgaranti for kraftmarkedet. Det er foreløpig uklart hvordan og når regelen innføres i Norge.

RCC vil bidra til økt tilgjengelig kapasitet

Et annet viktig grep i den europeiske reguleringen, er etablering av såkalte regionale koordineringssentre (RCC). De fire nordiske systemoperatørene er enige om å etablere et felleseid nordisk RCC som et eget selskap i København fra 2022 og har i starten av juli oversendt formelt forslag til regulatorene om dette. En av de viktigste oppgavene til RCC vil være å koordinere kapasitetsfastsettelse mellom landene, herunder koordinere vedlikeholdsarbeider som påvirker denne kapasiteten. Statnett vurderer dette som positivt og forventer at dette over tid vil bidra til økt tilgjengelig kapasitet mellom landene.

Det aller viktigste Statnett gjør for å tilby økt kapasitet til markedet, er å etablere to nye utenlandsforbindelser, til to nye markeder, Tyskland og England. Begge prosjektene følger planen, som innebærer oppstart av testing høsten 2020 for kabelen til Tyskland og høsten 2021 til England. Til sammen medfører de to kablene om lag en 50 % økning av Norges utenlandskapasitet. For kabelen til Tyskland medfører begrensninger i det tyske nettet at eksportkapasiteten trolig ikke lar seg utnytte fullt ut de første årene, men fra 2025 gjelder 70%-regelen.

Kraftpriser framover

Økt kapasitet og høy tilgjengelighet av kapasiteten vil bidra til likere pris mellom Norge og nabolandene. I mange situasjoner vil dette være gunstig for norske kraftprodusenter, og Norge som land vil tjene på import av billig kraft fra nabolandene og eksport når prisene er høyere. Men dette vil ikke gjelde alltid.

Statnett forventer økende variasjon i kraftprisen i framtiden. Alle våre handelspartnere har mye vindkraft og vil oppleve lave/negative priser i perioder med høy vindkraftproduksjon. I nedbørsrike år i Norge vil dette trolig smitte over til Norge og gi perioder med svært lav eller negativ kraftpris. Økende kapasitet vil styrke denne trenden.

Også i framtiden vil det være slik at det er lite innbringende å være vannkraftprodusent i perioder med historisk høy magasinfylling, rekordmye snø, uvanlig sen snøsmelting, og moderat kraftforbruk i perioden.

Les også

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå