KOMMENTAR: Utbygging av vindkraft i Norge

Lokale må høres og betales for teknologiske og industrielle inngrep

Ville du gitt bort noe gratis til en kommersiell aktør?

Politiet har bøtelagt demonstrantenes biler som står langs veien på Frøya. Pallene som ble levert av Salmar-eier Gustav Witzøe ble brukt til å hindre anleggstrafikk til å kjøre forbi.
Politiet har bøtelagt demonstrantenes biler som står langs veien på Frøya. Pallene som ble levert av Salmar-eier Gustav Witzøe ble brukt til å hindre anleggstrafikk til å kjøre forbi. (Foto: Ronny Dybdahl/NTB Scanpix)

Ville du gitt bort noe gratis til en kommersiell aktør?

Hvis du har en litt tøff dag på jobben i dag, kan du tenke på at du tross alt ikke er politiker på Frøya.

Før helga ble lokalpolitikerne på Frøya, særlig de tolv fra Arbeiderpartiet som utgjør flertallet, stilt overfor to valg som begge framstår som skremmende: Enten å hisse på seg lokalbefolkningen grundig, bare fem måneder før lokalvalget. Eller å legge seg ut med regionens største kraftselskap, som truer med erstatningsansvar i hundremillionersklassen. 

De valgte det siste.

Vi er lekfolk og dette er en slitsom sak for oss. Den engasjerer mange og det merkes i hele samfunnet vårt

Kristin Reppe Storø (Ap), lokalpolitiker

Det er ikke hver dag et kommunestyre med 23 medlemmer, på en øy med 4.500 innbyggere, blir direktesendt på både TV2 og NRK.no. Konfliktnivået er skyhøyt og advokater er koblet inn på alle sider. «Vi er lekfolk og dette er en slitsom sak for oss. Den engasjerer mange og det merkes i hele samfunnet vårt», sa lokalpolitiker Kristin Reppe Storø (Ap) til TU onsdag kveld. Da hadde hun nettopp fått en ny stabel med dokumenter fra kommunens rådmann og advokat.

Etter vedtaket framholder utbyggeren TrønderEnergi at vedtaket ikke er gyldig, fordi det ikke er et såkalt enkeltvedtak. Striden fortsetter. TrønderEnergi er i praksis et interkommunalt aksjeselskap, der også Frøya har eierandel.

Ideen om et vindkraftverk på Frøya er gammel. Allerede i 2002 gikk den første søknaden til NVE. I 2005 var det folkeavstemning. Folket sa ja, om enn med svært knapp margin. Men prosjektet var stort, og NVE var skeptiske.

I 2012 ble det derfor sendt en ny søknad, hvor prosjektet var krympet. Det nye arealet var bare 25 prosent av det forrige, og antall turbiner hadde gått fra 63 til 26.

Den nye planen med 26 møller ble godkjent av NVE. Dermed starter opprøret på Frøya. Aksjonistene krevde ny folkeavstemning, men lokalpolitikerne sa nei. Planene ble klaget inn til regjeringen, men Ola Borten Moe (Sp) rakk akkurat å godkjenne planene før han forlot posten som olje- og energiminister i 2013.

Kommuner mot kommune

I januar i år ble det klart at Trønderenergi hadde fått med seg Münchens kommunale kraftselskap på å investere til sammen hele 3 milliarder kroner i vindkraft i Trøndelag. Tyskerne tar 70 prosent av regninga. 1. april rullet Trønderenergis anleggsmaskiner inn på Frøya, klare til å reise 14 møller, som til gjengjeld er betydelig større enn de 63 det i utgangspunktet var snakk om.

Der ble Trønderenergi møtt av en motstand de ikke hadde sett siden Orkla-utbyggingene på 1980-tallet: Teltleirer, folk, biler, traktorer og lastebillass med paller blokkerte veien til anleggsområdet. Det gjør de fortsatt.

Det er en brokete forsamling som aksjonerer på Frøya. De fleste er vanlige frøyværinger, men også den gamle miljørabulisten Kurt Oddekalv og laksemilliardær Gustav Witzøe er å finne blant lyng og lavvoer. Og søndag kl 14:33 sprettet de champagnen.

Da hadde det nemlig gått nøyaktig tre år siden et enstemmig forvaltningsutvalg ga dispensasjon fra Frøya kommunes arealplan. Kommunen satte ingen tidsfrist, men vindkraftmotstanderne har fått med seg at en grense på tre år er vanlig.

Og her står striden i dag: Gikk dispensasjonen ut før Trønderenergi rakk å starte sitt arbeid? Gjelder dette selv om de ble hindret av aksjonister?

Kommunens egen advokat, samt rådmannen, mener nei. Men folket mener ja. For vel en uke siden var det nemlig en ny folkeavstemning på Frøya. Og selv om under halvparten stemte, var resultatet tydelig: Nesten 80 prosent nei.

Gode tider lokalt

Så hva har skjedd siden frøyværingene opprinnelig sa ja? Først og fremst har Frøya blitt en rikere kommune. I fjor fikk Frøya utbetalt over 100 millioner kroner fra Havbruksfondet, og verdien til oppdrettsgiganten Salmar ble nylig beregnet til over 50 milliarder kroner. Folketallet øker og det er godt med arbeidsplasser.

Frøya får indirekte store skatteinntekter fra havbruksnæringen fordi eiere skatter til kommunen og gir arbeidsplasser. I tillegg har kommunen fått store beløp utbetalt fra Havbruksfondet. Inntektene fra et vindkraftanlegg blir relativt sett marginale. Foto: TYD/Seaweed Energy Solutions

Foreløpige beregninger viser at TrønderEnergi Vind AS og Frøya Vind AS kan lide tap på over 300 millioner kroner overfor sine leverandører

TrønderEnergi i brev til Frøya kommune

Nå er det Salmar-direktør Witzøe som betaler aksjonistenes advokatregning og sender lastebiler fulle av paller. Dette har provosert konsernsjefen i Trønderenergi, Ståle Gjersvold, noe voldsomt.

Samtidig sender Trønderenergi et brev til Frøya kommune, der de gjør det klart at det kan komme til å bli svært dyrt for kommunen dersom de stopper utbyggingen nå.

– Foreløpige beregninger viser at TrønderEnergi Vind AS og Frøya Vind AS kan lide tap på over 300 millioner kroner overfor sine leverandører under inngåtte kontrakter dersom prosjektet kanselleres, skriver selskapsledelsen i et brev til kommunen.

Frøya Vind AS er et selskap stiftet på slutten av 2018, med en aksjekapital på 300.000 kroner, ifølge tjenesten regnskapstall.no.

Elendig lokalt utbytte

I Norge er vi vant til protester mot vindkraftutbygging. Det er én av flere forklaringer på at landet nærmest er en mikronasjon i Nordvest-Europa hva gjelder bruk av vindkraft. Men prosessen på Frøya viser også at kommunen får et elendig utbytte:

  • Splittet kommune
  • Små inntekter
  • Relativt få permanente arbeidsplasser
  • Store naturinngrep

Det er ikke rart det blir protester. Verken Salmar, TrønderEnergi eller andre ville likt å gi noe fra seg for en slikk og ingenting.

Det er ingen sammenheng mellom det fysiske og teknologiske inngrepet på Frøya, og det kommunens innbyggere får i felles kompensasjon

Da Norge bygget ut vannkraften, var det også til en del protester – men ett vesentlig element var annerledes: Kommunen som avsto store arealer til storsamfunnet, slik at nasjonen kunne få vannkraft, fikk rikelig betalt.

Slik er det ikke lenger. Mens man før kunne argumentere med at en kraftutbygging i alle fall ledet til velstand slik at kommunen kunne tilby nye og bedre tjenester til innbyggerne, er inntektene Frøya kan vente seg fullstendig marginale – for eksempel målt mot inntektene fra etablering av nye havbrukskonsesjoner.

Det er ingen sammenheng mellom det fysiske og teknologiske inngrepet på Frøya, og det kommunens innbyggere får i felles kompensasjon.

Det er veldig enkelt å sitte i sentrale strøk og mene at dette får folk på Frøya finne seg i. Inntil Stortinget erkjenner at det å legge til rette for næringsutvikling i en del tilfeller har en kostnad for de som faktisk bor der, og sørger for regler som gir en klekkelig erstatning for at natur gjøres om til industriområde, vil striden bare fortsette. Og Norges vei til å bli en stor vindkraftprodusent, med den teknologiske gevinsten det også bør bidra til, vil være minst like lang som før.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå