Eksplosjon Uno-x hydrogenstasjon

Lekkasje fra høytrykks-tank var årsaken til eksplosjonen

Leter fortsatt etter hva som antente hydrogenet.

Lavtrykkstankene frikjennes, mens høytrykks-lagringstanken pekes ut som synderen bak hydrogeneksplosjonen i Sandvika forrige mandag.
Lavtrykkstankene frikjennes, mens høytrykks-lagringstanken pekes ut som synderen bak hydrogeneksplosjonen i Sandvika forrige mandag. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix)

Leter fortsatt etter hva som antente hydrogenet.

Den foreløpige Gexcon-utredningen viser at ulykken startet med en hydrogenlekkasje fra en høytrykkstank og at en sky av hydrogen tok fyr. Etterforskningen fortsetter for å finne tennkilden og årsaken til lekkasjen.

– Basert på videre undersøkelser kan vi si med sikkerhet at lekkasjen startet i en høytrykks lagringstank. Vi fortsetter undersøkelsene for å forstå mekanismene bak lekkasjen og hva som forårsaket antenningen, sier administrerende direktør Geirmund Vislie i Gexcon i en børsmelding.

Sammen med myndighetene foretar Nel og Gexcon en off-site undersøkelse av lagringsmediet, som består av både tanker, komponenter fra tredjeparts-leverandører og forskjellige komponenter designet av Nel.

Det kjøres tester og datasimuleringer for å finne årsaken til lekkasjen og tennkilden.

Lavtrykks-lagringen i stål og kompositt var ikke årsak til verken lekkasjen eller antenningen. Ingen tanker sprakk under eksplosjonen.

– Vi kan nå konkludere med at Nels kjerneteknologier ikke var kilde til lekkasjen. Men vi leter fortsatt etter hva som antente hydrogenet. Vi er takknemlige overfor alle som jobber hardt dag og natt for å avdekke årsaken til ulykken, og er glade for å se god framgang i arbeidet, sier  Jon André Løkke, CEO i Nel.

Har et godt bilde av årsak

Geirmund Vislie i Gexcon sier til Teknisk Ukeblad at de jobber med å finne rotårsaken til både lekkasje og hvordan det ble antent.

– Vi kan utelukke at det var sprekk i stålbeholderen og det var heller ikke feil på ventilen. Noe mer kan vi ikke si sikkert, men vi har dannet oss et bilde av hva og hvordan det har skjedd, sier Vislie.

Det er for tidlig å si om det var en ekstern tennkilde eller om det var en eksplosiv blanding som var årsak til at det tok fyr.

CFD-simulering

Gexcon har utviklet et eget CFD-program (Computational Fluid Dynamics) for beregninger og simuleringer av eksplosjoner. Programmet, som heter FLACS (FLame ACceleration Simulator),  blir benyttet i det videre arbeidet.

Veggene til Uno-X-stasjonen buler ut. De er bygget for å motstå brann og eksplosjonstrykk. Foto: Tore Stensvold

Selskapet har også egen laboratorier og kan rekonstruere eksplosjonshendelser. Ifølge Vislie benytter selskapet FLACs-programmet i undersøkelsene, men det er ikke avgjort om det også skal kjøres en rekonstruksjon i laboratoriet.

Med FLACS kan Gexcon finne ut hvilke mengder gass som har lekket ut og hvor stort trykk antennelsen har skapt.

Uno-X-stasjone har synlige skader på alle veggene, også de lengst fra beholderne. Ingen vinduer i de nærmeste bygninger ble knust som følge av trykkbølgen. Det kan tyde på at det meste av energien ble styrt oppover.

Gexcon kjenner ikke til om bygningen var konstruert med det i tankene. På olje- og gassplattformer bygges det alltid inn svakhetssoner der trykkbølger ønskes styrt for å begrense skader på andre deler av konstruksjonene.

Det er noen få meter fra dispenseren til bygningen med elektrolysør og trykkbeholder for lagring av hydrogen under trykk. Foto: Tore Stensvold
Det er noen få meter fra dispenseren til bygningen med elektrolysør og trykkbeholder for lagring av hydrogen under trykk. Foto: Tore Stensvold

Q&A

Nel har publisert en spørsmål/svar-side om ulykken ved Kjørbo hydrogenstasjon, som oppdateres når det kommer ny informasjon. 

Det var ved 17.30-tiden mandag 10. juni at den kraftige eksplosjonen skjedde ved Uno-X-stasjonen ved Kjørbo i Sandvika. Det skal ha vært en hydrogentank som gikk i luften. Ingen ble skadd i eksplosjonen, som skal ha vært så kraftig at den slo ut på jordskjelvmålere opptil 28 kilometer unna.

Fyllestasjonen (2), hvor bilister står når de fyller hydrogen, er plassert flere meter unna elektrolysøren og trykkbehodlerne på Uno-X-anlegget. Høytrykkstanken som eksploderte (5) står inne i anlegget, som er bygget med brann- og trykksikre vegger. Foto: Nel Hydrogen
Midt på bildet er det satt opp en midlertidig vegg. Rett bak der er høytrykkstankene. Til venstre er det en gangvei og enda lengre til venstre en rundkjøring der to biler fikk airbag utløst av trykket.
Midt på bildet er det satt opp en midlertidig vegg. Rett bak der er høytrykkstankene. Til venstre er det en gangvei og enda lengre til venstre en rundkjøring der to biler fikk airbag utløst av trykket. Foto: Tore Stensvold
Les også

Kommentarer (31)

Kommentarer (31)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå