PISA-UNDERSØKELSEN 2013

– Lærerne bør ha 60 studiepoeng i alle fag de skal undervise i

Tekna vil ha strengere krav til selve lærerutdanningen for å få opp mattekunnskapene.

Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg reagerer på utspillet til kunnskapsministeren om at vi trenger å satse mer på videreutdanning av lærere.

– Ja, det er viktig å gi bedre videreutdanningstilbud til lærere, men det er brannslokning. Det hjelper bare lærere som er i skolen i dag, ikke de som studerer til å bli lærere, sier Randeberg.

Det var under presentasjonen av den siste PISA-undersøkelsen at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la vekt på at videreutdanning av lærere vil bidra til at norske elever kan bli bedre i matematikk. Norske elever gjør det dårligere i både matematikk og naturfag i årets undersøkelse enn de gjorde sist.

PISA-undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år og omfatter elever fra 65 land både i og utenfor OECD.

Sette strengere krav til lærere

Norge havner på 22. plass blant 34 OECD-land i elevenes naturfag og matematikkunnskaper.

Randeberg sier at dårlige prestasjoner i PISA-undersøkelsen er et resultat av manglende satsing på realfagslærere gjennom mange år og at det ikke er overraskende.

– Vi er nødt til å sette strengere kompetansekrav til lærere. Lærere bør ha minst 60 studiepoeng i det faget de skal undervise i. Det skal gjelde lærere på alle trinn, sier Randeberg.

Randeberg legger vekt på at det er et spørsmål som Tekna nylig tok opp med Kunnskapsdepartementet.

Hun håper at kravet om 60 studiepoeng vil bli gjennomført av den nye regjeringen. Hun legger til at i Finland er dette et minimum allerede i barneskolen.

Les også: – Lærerne bør gå først i 17. mai-toget

De dårligste gjør det dårligst

Dårligere prestasjoner hos norske elever forklares med at elevene som gjorde det dårligst i 2009 gjør det enda dårligere i 2012.

Denne gruppen har økt fra 18,2 prosent i 2009 til 22,3 prosent i år.

– Matematikk og naturfag er viktige kjernefag hvis vi skal bygge samfunnet vårt fremover. Det er bekymringsfullt at så mange gjør det så dårlig i disse fagene, sier Randeberg.

Les også: Derfor er elever i Singapore nummer én i matte

Innføre valgfagene

President i Nito Trond Markussen sier han hadde forventet å se en forbedring i elevenes kunnskaper i matematikk og naturfag.

– Vi har hatt fokus på realfagenes stilling i norsk skole over flere år. Jeg hadde forventet at vi hadde sett en forbedring. Når resultatene i matematikk viser at vi ligger på OECD-snittet og ikke viser noen bedring, må vi spørre oss om vi gjør de riktige tingene, sier NITOs president.

Markussen mener at norske myndigheter må fortsette å ha fokus på etterutdanning av lærerne, få gode matematikklærere og legge trykk på skoleeiere for å få innført de nye valgfagene.

– Det er lenge til vi ser noen effekt av det, og vi er på langt nær i mål, fastslår Markussen.

De som gjør det bra

En annen grunn til bekymring for Nito er den lave andelen elever som gjør det særlig godt i PISA-undersøkelsen. Her ligger Norge under OECD-snittet.

– Alle elever har krav på individuelt tilpasset læring, også de flinkeste. Vi må ikke glemme dem. De er rollemodeller for medelever og det er de som skal drive forskning og innovasjon i framtidens Norge, påpeker Markussen.

Trenger flere ressurser

Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet, sier at det er positivt med mer satsing på lærere.

– Samtidig må universitetene og høgskolene rustes med folk og ressurser til å gjøre jobben. Uten det blir det umulig å gjennomføre regjeringens løfte om femårig masterutdanning av lærere. Det blir også vanskelig å tilby den ønskede etterutdanningen, sier Aaslestad.

Les også: 

– Norsk skole lar seg styre for mye av Pisa-undersøkelsen

Studiestedene tar inn 50 prosent flere enn det er plass til

5 av 10 skoler mangler en plan for å heve realfagkompetansen