Nesodden, Fagerstrand: Sementlasteskipet "Crete Cement" var på vei fra Brevig til Slemmestad i Røyken, hvor det skulle losse lasten på 5000 tonn sement da grunnstøtingen inntraff. Sementskipet seiler nå under navnet MV Nordanvik.
Nesodden, Fagerstrand: Sementlasteskipet "Crete Cement" var på vei fra Brevig til Slemmestad i Røyken, hvor det skulle losse lasten på 5000 tonn sement da grunnstøtingen inntraff. Sementskipet seiler nå under navnet MV Nordanvik. (Foto: Hans O. Torgersen/Scanpix)

KGJ CEMENT

Kypros-rederier slipper å demontere norsk teknologi fra dette skipet

Norsk familierederi i «uavgjort» patentstrid.

Familieeide Kristian Gerhard Jebsens Skipsrederi beskyldte flere Kypros-rederier for å ha brukt deres patenterte losseteknologi ulovlig.

De gikk rettens vei for å få demontert og levert tilbake systemet, men tapte kravet om dette.

Kypriotene krevde på sin side å få ugyldiggjort Jebsens patenter, men tapte dette kravet.

Skipet havarerte og sank i 2008 utenfor Nesodden. Deretter ble det solgt av forsikringsselskapet og gjennom påfølgende salg etter dette, så havnet teknologien i hendene til Jebsens konkurrenter.

Striden har pågått i flere land, og bare i Norge er selskapenes advokatregning på over 10 millioner kroner.

Losser med trykkluft

Utviklingen og designet av lossesystemet var en milepæl for KGJ Cement, heter det på deres nettside. De er et datterselskap til familieeide Kristian Gerhard Jebsens Skipsrederi.

KGJ Cement har verdens største flåte av såkalte pneumatiske sementskip, som altså losses ved hjelp av trykkluft.

«Når sement tilsettes luft endrer den karakter og får egenskap tilnærmet som en 'væske'», heter det i bergensrederiets patent.

Lossing av sement med trykkluft er kjent teknologi, men bergensrederiets patenterte teknologi forenkler prosessen.

Sammenliknet med mobiltelefon

De kypriotiske rederiene mente Jebsens patentrettigheter hadde falt bort som følge av salget. De viste til reglene om konsumpsjon, som innebærer at eneretten til den som eier et patent faller bort for eksemplarer av produktet som er solgt.

Dommeren brukte en smarttelefon som forklaring på begrepet i dommen.

«En smart-telefon inneholder eksempelvis mange tusen patenterte enkelt-løsninger. Kjøper forventes å kunne bruke telefonen på sedvanlig og normal måte til det den er egnet til; herunder å bruke den utenlands, å reparere skjermen om den knuser; og å låne den ut eller selge den videre om ønskelig, uten å måtte spørre myriaden av patenthavere om lov på forhånd eller risikere inngrepssak», heter det i dommen.

Rederiene mente blant annet at de hadde rett til å reparere systemet.

Kypriotene fikk gehør for dette fra retten, som vurderte at de ikke hadde begått inngrep i Jebsens patent.

Dommen er ikke rettskraftig ennå, siden ankefristen ikke har gått ut.

Over 10 mill i advokatregninger

Ingen av partene vant saken, men de kypriotiske rederiene må likevel dekke deler av advokatregningen til det norske rederiet.

Jebsens advokatregning i saken var alene på nær 3,3 millioner kroner, heter det i dommen. De kypriotiske rederienes advokatregning er på over 7 millioner kroner. I tillegg til dette kommer andre saksomkostninger. 

De kypriotiske rederiene ble dømt til å dekke 750.000 kroner av Jebsens saksomkostninger.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)