VIDEO: Presentasjonsvideo av triamaranen fra Sintef Ocean, Statoil, Troms Offshore, Vard design og NTNU.

TRIMARAN

Denne trimaranen kan transportere oljearbeidere ut i Barentshavet på «første klasse»

Når oljeriggene befinner seg langt fra land i tøffe, mørke og kalde omgivelser og helikopterne sliter med rekkevidde og værforhold, kan et trimaranfartøy gjøre jobben. 

Flere fluer i en smekk. En trimaran med 25 knops hastighet og stort dekksareal kan både frakte personell og alt nødvendig utstyr både raskt og effektivt.

Trimaranen vil ha omfattende oljevernutstyr om bord. Bilde: Vard Design

Et innovasjonsprosjekt ledet av Sintef Ocean og i samarbeid med Statoil, Troms Offshore, Vard Design og NTNU mener de har kommet fram til et godt system for å løse logistikkutfordringer i fjerntliggende, nordlige farvann.

De fem partene i innovasjonsprosjektet Arctic Offshore Logistics, har jobbet med konseptutvikling i over to år. Rammen var på rundt 20 millioner kroner, og nesten halvparten er dekket av Norges Forskningsråd.

Arbeidet har vært delt opp i arbeidspakker. En av dem har sett på forsyningslogistikk, en annen på skipsoperasjoner og Polarkodens implikasjoner, og en tredje på fartøysdesign.

Ut av båser

Forskningsleder Trond Johnsen i Sintef Ocean sier de har prøvd å løsrive seg fra arbeidspakke-siloer og sett på helhetlige løsninger på tvers av oljeselskap, rederi og skipsdesigner.

- Vi har sittet rundt samme bord og jobbet sammen om å finne de beste løsningene, sier Johnsen.

Når oljeselskapene operer langt fra land, ser vi at i en rekke scenarier kan en rask trimaran være nøkkelen til å dekke transportbehovene der helikoptrene kommer til kort.

Skipet får stort volum og god plass. Det dype midtskroget får vanlige tanker for bulkvarer og flytende forsyninger til plattformene. Bilde: Vard Design

- Prosjektet har sett på en rekke problemstillinger og utviklet flere innovative fartøys- og logistikkløsninger, men trimaranen er det konseptet som strekker potensialet lengst, sier Johnsen.

Arctic Offshore Logistics

Innovasjonsprosjekt (2015-2018)

Budsjett: 20 millioner kroner, finansiert av partnerne og Forskningsrådet med 8-9 millioner,

Partnere:

  • Sintef Ocean
  • Statoil
  • Troms Offshore
  • Vard Design
  • NTNU

Tre arbeidspakker:

  • Forsyningslogistikk
  • Skipsoperasjoner og Polarkoden
  • Fartøysdesign

Når avstandene blir lange, som blant annet til Korpfjell, 300 nautiske mil fra forsyningsbasen i Hammerfest, kan et fartøy dekke både personelltransport og frakt av gods, cement og kjemikalier og retur av boreslam og kaks.

Statoil drev prøveboring der i fjor og har planer om flere boringer denne sommeren.

Når avstandene blir så store, flys bare 4-6 oljearbeidere ut med helikoptre med 16 seters kapasitet, for å være innenfor sikkerhetsmarginene.

Skipstransport av oljearbeidere kan enten være et supplement, eller erstatte helikopter i sin helhet. Nylige endringer i Sjøfartsdirektoratets regelverket for bruk av fartøy til transport av industrielt personell, gjør en skipsløsning mer aktuelt.

- Fordelen med en trimaran er at den både er rask nok for persontransport og har stor nok kapasitet til å ta med seg alt som trengs, sier Johnsen.

25 knop er omtrent det dobbelte av vanlig hastighet for et forsyningsskip.

Sikkert og kjapt

 

Prosjektet har tatt for seg flere scenarier og regnet ut energibehov og miljøbelastning. For overføring av personell, er det tre hovedprioriteringer:

  1. Sikkerhet
  2. Komfort
  3. Hastighet

- Personell kan ikke tilbringe altfor mye tid om bord i transit, og det skal være behagelig og trygt.

Trimaran med bølgekompensert gangveisystem, «walk to work», kan dekke behovene godt.

- Trimaranen tåler sjø godt og har stort dekksareal for gods. I og med at det midtre skroget er dypt og langt, er det plass til like store tanker som på en vanlig PSV, sier Johnsen.

Det skal være mulig å benytte gangveisystemet i bølgehøyder på opp til 4 meter signifikant. I Barentshavet er det sjelden slike bølger.

Utvikling av skip og logistikksystem for forsyninger og mannskap i værharde strøk, langt fra land. Bilde: Vard Design

I ett av scenariene prosjektet har sett på, kan to trimaraner erstatte et tradisjonelt logistikkoppsett med tre PSV-er og to helikoptre og slik senke kostnadene betydelig. Likevel blir både oppetiden bedre og miljøavtrykket mindre.

Modelltest av trimaranskroget hos Sintef Ocean i Trondheim. Bilde: Sintef Ocean

Konseptskipet er designet av Vard Design, med støtte fra Sintef Ocean og Troms Offshore, og har fått betegnelsen Vard MSVP. Lengden er 105 meter, bredden 25 meter og dypgang på 7,5 meter.

Fartøyet har en dødvekt på 4.000 tonn og plass til 45 arbeidere i «first class-liknende» omgivelser, inspirert av langdistansefly. Fartøyet har et mannskap på opp til 15.

Billigere

Da har prosjektet gått ut fra at en trimaran kan gå dobbelt så fort som PSV-ene og dermed klare seg med to turer og ta med alt personell samtidig. Da sparer man ett skip og to helikoptre.

- Kostnadsmessig er vi i dette scenariet ned på cirka 50 prosent og noe lavere utslipp, selv med ordinær dieseldrift, sier Johnsen.

Han sier at det kan være enda mer å spare miljømessig ved å se på annen type drivstoff, hybridisering eller hydrogen og brenselceller etter hvert.

- Det har ikke vært vårt mandat her å se på nye energisystem, men det vil være naturlig at noen så på dersom dette skal gjennomføres en gang, sier Johnsen.

Trimaraner i nordlige farvann kan også være en fordel i tilfelle ulykker, skipskollisjoner, grunnstøtinger eller oljeutslipp.

Modelltest av trimaranskroget hos Sintef Ocean i Trondheim. Bilde: Sintef Ocean

Økt cruisetrafikk, aktivitet rundt olje- og gass samt transport til Asia via Nordøstpassasjen betyr økt behov for beredskap. Prognoser fra Kystverket viser at tankskipstrafikken kan øke med 300 prosent utenfor Finnmark fram mot 2040. Med stort dekksareal er det god plass til oljevernutstyr. Fartøyet har også plass til å ta om bord mange personer.

- Trimaraner kan sikre raskere innsats ved situasjoner som krever skip på stedet, sier Johnsen.

Kommentarer (13)

Kommentarer (13)