I vinter kom Enova med en studie av potensialet for energieffektivisering som skapte rabalder. Konklusjonen var altfor passiv, ifølge bransjeorganisasjonen Norsk Teknologi og miljøstiftelsen Bellona.
De mener Enova-rapportens ensidige fokus på forserte tiltak i bygningskroppen bidrar til å undergrave og underkommunisere det store potensialet som ligger i fornyelse og utbedring av tekniske anlegg.
Les også: – Energieffektivisering er ikke bare for de rike
Stort potensial
Derfor har Norsk Teknologi fått Adapt Consulting til å lage en rapport som konkluderer med at det er mulig å redusere energibruken i eksisterende bygg med 8 TWh innen 2020 utelukkende gjennom tiltak i tekniske anlegg, og innenfor en kostnadsramme på 40 milliarder kroner (se faktaboks).
Denne investeringen kan under gitte forutsetninger dessuten være tjent inn igjen på drøye seks år. Men for å utløse dette potensialet er det viktig at myndighetene tallfester et konkret mål for energieffektivisering.
I klimaforliket som ble inngått i juni ba Stortinget regjeringen komme tilbake med et mål for energieffektivisering i bygg i løpet av 2012.
Høyres energipolitiske talskvinne Siri A. Meling er skuffet over at regjeringen ikke benyttet anledningen til å gjøre dette i statsbudsjettet denne uken.
– Høyre har gjennom hele stortingsperioden påpekt at Norge er det eneste landet i EU/EØS-samarbeidet som ikke har et konkret mål for energieffektivisering, sier hun.
Enova-rapport: Enova-rapport: Stort potensial for energieffektivisering
Taper konkurransekraft
Bellona er heller ikke fornøyd.
– Jeg er bekymret for at regjeringspartiene kun klarer å bli enige om et kvalitativt mål av typen «kraftig satsing på energieffektivisering» og at målet ikke tallfestes og dermed ikke kan brukes til noe som helst, sier rådgiver Guro Nereng i Bellona.
Norsk Teknologis direktør for næringspolitikk, Tore Strandskog, frykter at energieffektiviseringssektoren i Norge vil havne i bakleksa.
– Jeg er redd for at de norske energieffektiviseringsbedriftenes konkurransekraft undergraves hvis regjeringen ikke gir oss et like ambisiøst mål for energieffektivisering som EU-regelverket, sier Strandskog.
Les også:
– Elsertifikatene gir høyere strømregning
Slik kan Norge forsyne Europa med energi
EU-joker
I bakgrunnen lurer EU med sitt energieffektiviseringsdirektiv. Strandskog er ikke i tvil om at energieffektiviseringsdirektivet er EØS-relevant, på samme måte som fornybardirektivet viste seg å være det, og at Norge vil pålegges strenge krav siden vi er et rikt land.
Olje- og energidepartementet (OED) ønsker ikke å kommentere om et mål på 8 TWh vil være realistisk. Departementet kan ikke engang love at de vil komme med noe mål for energieffektivisering i år, slik Stortinget har pålagt dem, og kan heller ikke si om et eventuelt mål vil være tallfestet. De viser til at saken er til behandling i regjeringen.
«Departementet vil ikke kommentere dette før arbeidet er ferdigstilt,» skriver departementets presseavdeling i en e-post til Teknisk Ukeblad.
Les også: - Energisparing blir mindre lønnsomt
Uklar EØS-relevans
OED kan heller ikke slå fast at EUs energieffektiviseringsdirektiv er EØS-relevant.
De svarer følgende på om Norge ikke bør være offensive for å havne i energieffektiviseringens baktropp, eller om OED kanskje frykter at for mye energieffektivisering vil senke strømforbruket så mye at all den nye elsertifikatkraften ikke kan brukes til noe fornuftig:
«Energieffektiviseringsdirektivet ble formelt vedtatt i EU 04.10.2012. Departementet vektlegger en grundig vurdering av EØS-relevansen av direktivet og vil igangsette dette arbeidet allerede i høst.»
Les også:
Vil gjøre det dyrere å bruke varmepumpe på kalde dager
Boligfelt i Arendal skal produsere like mye energi som det bruker
