Nærmere 200 000 fat oljeekvivalenter per dag skal feltene produsere når de etter planen settes i drift i 2018.
Til det vil de trenge over 100 MW kraft. Den kraften ønsker Statoil å produsere med gassturbiner på sokkelen. I en rapport Statoil nylig la fram, beregnes de årlige utslippene fra produksjonen på Skrugard og Havis å ligge mellom 450 000 og 500 000 tonn CO2 per år.
For å unngå høye utslipp må Olje- og energidepartementet (OED) pålegge Statoil å hente denne kraften fra land, mener KrFs energipolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad.
– Skrugard og Havis ligger omtrent like langt fra land som Utsirahøyden som skal bli elektrifisert, og vil derfor være mulig å elektrifisere, sier han.
Les også: Trenger isbrytere til Skrugard
Krever langsiktighet
Korteste avstand til land fra Skrugard er 200 km til Ingøya i Måsøy kommune i Finnmark, påpeker han i et spørsmål han har sendt til energiminister Ola Borten Moe (Sp) om saken. Til Hammerfest er det 240 km. Avstanden mellom Utsirahøyden og Kårstø er til sammenligning cirka 200 km.
– Nå må Borten Moe se de lange linjene i politikken og utvikle infrastruktur samlet og ikke prosjekt for prosjekt. Vi må ikke nok en gang ende opp med at enda et funn blir utbygd uten at infrastrukturen er på plass, og at en dermed mister muligheten til å velge de miljøvennlige løsningene, sier han.
Venstres nestleder Terje Breivik hilser KrFs initiativ velkommen.
– Energiministeren mangler fullstendig et langsiktig perspektiv både for elektrifisering og for utbygging av et «sentralnett» offshore, sier han.
– Banebrytende
Miljø- og energipolitisk talsmann i SV, Lars Egeland, sier SV ønsker å dekke energibehovet med kraft fra land, selv om det er utfordrende.
– Vi bør få et felles teknologiprosjekt for å elektrifisere Snøhvit og Skrugard/Havis, med kraftlinje og kabel. Et banebrytende industriutviklingsprosjekt, som også skal redusere kostnadsnivået, sier Egeland.
Høyres energipolitiske talskvinne, Siri A. Meling, mener feltet bør elektrifiseres hvis det er lønnsomt, men hun vil ikke forhåndskonkludere om hvilken løsning som bør velges.
Frps energipolitiske talsmann Oskar J. Grimstad sier det er uaktuelt for Frp å pålegge elektrifisering utover det petroleumsindustrien selv mener er fornuftig og lønnsomt.
Les også: Vil erstatte turbiner med gassmotorer
Statoil skeptisk
Det er et krav fra myndighetene om at elektrifisering av nye petroleumsprosjekter skal utredes, og det har Statoil gjort. Men selskapet er skeptisk.
– Analysene våre viser at det er en veldig dyr løsning, med en tiltakskost over 2500 kroner per tonn CO2. Det er langt over det som anses som realistisk å gå inn for, sier direktør for utvikling av Skrugard/Havis-feltet, Erik Strand Tellefsen.
Han sier kostnadstallene skal oppdateres fram til plan for utbygging og drift (PUD) leveres i 2014.
Krevende teknologi
I tillegg til den høye kostnaden er det også teknologiske utfordringer ved en elektrifisering.
– Det vil kreve teknologiutvikling. Det er en flyter som skal bygges, og teknologien for overføring av vekselstrøm i store energimengder gjennom fleksible stigerør eksisterer ikke i dag, sier Tellefsen.
Kraftbehovet for Skrugard og Havis vil være over 100 MW.
I tillegg bekrefter Tellefsen at det også vil være et stort varmebehov for å varme opp oljen, og at eksosvarmen fra et kraftverk på innretningen kan utnyttes effektivt til dette formålet.
Les også: – Elektrifisering øker CO2-utslippene
Avventer PUD
I sitt svar til Ropstad skriver olje- og energiminister Ola Borten Moe (SP) at regjeringen har som mål å øke bruken av kraft fra land. Det er imidlertid en forutsetning at tilknytning av nytt forbruk ikke går på bekostning av forsyningssikkerheten i kraftsystemet.
Moe vil kke konkludere i spørsmålet om Skrugard og Havis skal pålegges elektrifisering før utbyggingsplanen (PUD) er levert inn.
Les også:
