– Amerikanske myndigheter er i ferd med å gå gjennom dagens regelverk av petroleumsindustrien. Blant annet vurderer man å implementere den norske regulatoriske modellen, sier Admiral Thad Allen, mannen som var ansvarlig for å organisere responsen til oljeutslippet i Mexicogolfen da Deepwater Horizon eksploderte og sank.
Allen gjestet i går kveld et foredrag arrangert av Bellona hvor han ga sin forklaring av Deepwater Horizon-ulykken Mexicogolfen i fjor, hvor 11 personer mistet livet.
– Det er en stor interesse i den amerikanske kongressen for den norske regulatoriske modellen, hvor selskapene selv må vise til hvilke grep og planer de har for sine aktiviteter. Dersom det ikke blir nøyaktig den samme modellen, blir det i det minste bevege seg i samme retning, sier Allen til Teknisk Ukeblad.
Les også: Nye anbefalinger til oljenæringen
Tar ansvar selv
Det norske regelverket innebærer at oljeindustrien i stor grad selv legger seg i selen for å ivareta sikkerheten i operasjonene. Operatørene har selv et stort ansvar gjennom sikkerhetsstyring.
I USA har det amerikanske petroleumstilsynet, Minerals Management Service (MMS), ført tilsyn basert på et forholdsvis detaljert regelverk. Inspektører har reist ut på plattformene og sjekket at alt påbudt utstyr er på plass og i orden.
Allen hadde full oversikt over all aktivitet som var satt i gang for å stoppe oljelekkasjen og samle oljen som lakk ut i Mexicogolfen. Han arbeidet tett med føderale myndigheter, miljøvernorganer, forsvaret, og politikere på både lokalt og nasjonalt nivå.
– Man kan ikke være en endimensjonell leder i slike situasjoner, man må forene kreftene. Til tider var det svært krevende å arbeide med alle de ulike partene, og mye følelser var i sving. Jeg opplevde det som at jeg måtte være effektiv i et politisk miljø, uten å være politisk, sier Allen.
– Oljeindustrien har mye å lære av atomkraftbransjen
Heldig
Til tross for at nesten fem millioner fat olje lakk ut fra Macondo-brønnen, mener Allen at de var heldige med utslippet.
– Vi har høy temperatur i sjøen i Mexicogolfen, det var lett olje som lakk ut og Mexicogolfen har stor kapasitet til å bryte ned oljen. Amerikanske myndigheter har nå satt boreoperasjoner i Alaska på hold i lys av denne ulykken. Vanndybden er ikke et problem i Alaska, men det finnes ikke plass eller fasiliteter for å styre en beredskapsorganisering dersom en ulykke skulle skje. Man må ta flere faktorer inn over seg når man går inn i nye områder, som vanndybde, tilgang til brønnen og trykket i brønnen, sier Allen.
Flere av foredragets deltakere ville ha Allens synspunkt på å åpne nye områder i Arktiske strøk, deriblant Lofoten og Vesterålen.
Derfor vil utblåsningene fortsette å skje
Mobiliseringsdebatt
– Jeg ønsker ikke å hoppe inn i en intern diskusjon, men har man sett en brønn så har man sett en brønn. Det er visse ulikheter man må forstå så godt man kan avhengig av geografisk område. Man må også ha en god forståelse av brønnen, og det må være en åpen diskusjon om hvorvidt man kan håndtere risikoen ved en slik operasjon, sier Allen.
Bellona-leder Frederic Hauge synes Allens foredrag var svært nyttig og lærerikt, spesielt fordi avgjørelsen om konsekvensutredning eller ikke i Lofoten og Vesterålen er like rundt hjørnet.
– Vi har mye å lære av organiseringsstrukturen rundt Deepwater Horizon-ulykken. Vi kan aldri være forberedt på en slik hendelse, og Allen viser en unik evne til å mobilisere. I Norge har vi ikke hatt en skikkelig debatt rundt vår evne til å mobilisere, sier Hauge.
