I mars i år gikk Statens vegvesen ut med en åpen tilbudskonkurranse for riving av fire boliger i forbindelse med bygging av ny E39 i Førde. Kontrakten hadde en antatt verdi på rundt 2,5 millioner kroner eks. mva., og tilbudsfrist var 24. april 2021.
På vegne av Vegvesenet hadde Norconsult gjort befaringer av de fire boligene, og laget miljøsaneringsbeskrivelser for hver av dem. Beskrivelsene inneholdt blant annet utfyllende informasjon om hvilke typer masse boligene besto av, om de var klassifisert som farlig eller ordinært avfall, og om massene kunne brukes videre.
Vegvesenet fikk tilbud fra fem firmaer:
- Magne Hafstad (3,2 mill.)
- AF Defcom (2,9 mill.)
- Entreprenørservice (2,8 mill.)
- EN Entreprenør (1,9 mill.)
- Norsk Saneringsservice (1,2 mill.)
Sjeldent oppdrag: Denne brua fra 1843 må forsterkes – uten at det synes
Men noe var uklart
Under evalueringen av tilbudene tok Vegvesenet kontakt med EN Entreprenør og Norsk Saneringsservice, og ba om flere opplysninger. Vegvesenet ønsket å avklare om tilbudene var komplett priset. Da kom det fram at Norsk Saneringsservice ikke
hadde priset alle postene korrekt. Tilbudet ble avvist.
Vegvesenet sa også til EN Entreprenør at deres tilbud virket for lavt. Etaten stilte spørsmål ved tilbudets sammensetning og ved prisene på prosessbeskrivelser som forutsatte prising av mannskapstimer og maskinpriser. Firmaet ble bedt om å klargjøre sammensetningen av tilbudet: Hvilke tekniske løsninger og fordelaktige
vilkår gjorde at firmaet kunne gi en såpass lav pris?
EN Entreprenør svarte med å vise til referanseprosjekter i tilbudet, og mente at pristilbudet var i tråd med gjeldende markedspriser for riveoppdrag. Firmaet mente at prisforskjellene kunne skyldes at de andre tilbyderne ikke bare drev med rive- og saneringsarbeider, at store deler av betongen for to av eiendommene kunne brukes som fyllmasse, og at firmaet hadde spesialutstyr som ville gjøre gjennomføringen mer effektiv og billigere.
Vegvesenet var ikke helt fornøyd, og ba om en ny redegjørelse for prisen i en spesifikk post. Vegvesenet understreket at om de ikke fikk en god nok forklaring, så kunne tilbudet fra EN Entreprenør bli avvist.
Firmaet fastholdt at prisene i tilbudet var på linje med markedspris for tilsvarende
riving. Firmaet redegjorde også kort for hvordan de hadde tenkt å bruke mannskap, maskiner og antall dager på det planlagte arbeidet.
Stor uenighet om trebruer i Vegvesenet: «Trebru-bobla som blåste opp i Norge var en lidelse å se på»
Så ble firmaet avvist
Tilbudet fra EN Entreprenør ble avvist 21. mai 2021. Begrunnelsen var at firmaet hadde kalkulert tilbudsprisen på feil premisser: «Leverandørens redegjørelse viser at det har kalkulert på feil premisser, ved å bruke feil avfallsmengder. Dette medfører risiko for oppdragsgiver for at kontrakten ikke kan gjennomføres i den kvalitet, til den tiden eller den prisen som tilbudet faktisk legger opp til».
Vegvesenets konklusjon var at firmaets tilbud inneholdt avvik fra anskaffelsesdokumentene som ikke var ubetydelige, og at tilbudet var unormalt lavt i forhold til ytelsen.
I samme brev ble det opplyst at kontrakten var tildelt Entreprenørservice. Kontrakt ble inngått 3. juni 2021
EN Entreprenør påklaget avvisningsbeslutningen og tildelingsbeslutningen 25. mai 2021. Vegvesenet opplyste 28. mai at klagen ikke ble tatt til følge.
Klagen ble så brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) 31. mai 2021.
Killingmo-saken: – 571 arbeidsdager på over 16 timer
Mente at Vegvesenet brøt reglene
EN Entreprenør mente at Vegvesenet har brutt regelverket ved å avvise tilbudet, siden det ikke inneholder avvik fra konkurransedokumentene. Det var opplyst at ren betong og mur skulle gjenbrukes i størst mulig grad. Dette inngår derfor ikke i den oppgitte mengden. Det var også egne regulerbare poster til forurenset betong, som derfor heller ikke var innberegnet i mengden.
Tilbudet var heller ikke unormalt lavt, men lå på markedspris. Det var dokumentert
overfor Vegvesenet ved henvisning til prisnivå på tilsvarende entrepriser for samme
byggherre.
Vegvesenet på sin side bestred at regelverket var brutt. EN Entreprenør sitt tilbud inneholdt avvik, og ga etaten rett til å avvise tilbudet. Alt av betong skulle vært priset i en spesifikk prosess. Det var ikke egne, regulerbare poster for forurenset betong. Det var heller ikke mulig å flytte avfallsmengde fra denne posten som skulle prises med fast pris, til en annen post som var regulerbar. Det bryter med forutsetningene i konkurransegrunnlaget, og gir EN Entreprenør en urimelig konkurransefordel i forhold til de andre leverandørene. Vegvesenet mente at det var tydelig angitt i konkurransedokumentene hvor mye beregnet mengde som skulle prises, hvor mye
som kunne gjenbrukes, og hvor mye som var forurenset betong. At firmaet så gjorde egne beregninger av mengdene er en risiko som firmaet selv må stå for.
Og dessuten: EN Entreprenørs tilbud var unormalt lavt. Det må være den anslåtte kontraktsverdien og prisnivået på de andre tilbudene som illustrerer hva som er korrekt markedspris.
Mener tilsvarende brukollaps kan skje igjen
Kofa: Vegvesenet hadde rett
Etter Kofas syn er det naturlig å forstå konkurransegrunnlaget slik at leverandørene
skulle gi en fastpris for de beregnede avfallsmengdene innklagede hadde oppgitt i
avfallsplanen og miljøsaneringsbeskrivelsen, og at alle kostnader knyttet til rivning og
avfallshåndtering skulle være inkludert for den enkelte bolig.
Vegvesenet mener at det var uklart om tilbudet fra EN Entreprenør bygget på føringene i konkurransegrunnlaget. Det er nemnda enig i. Pristilbudet var vesentlig lavere enn både anslått verdi og de andre leverandørenes tilbud. Prisen for riving og fjerning av masser var dessuten lik for alle boligene, til tross for store variasjoner i mengde og type avfall som skulle håndteres ved rivningen. EN Entreprenør opplyste at fastprisen tok utgangspunkt i at det skulle leveres 60 tonn avfall til deponi i snitt per bolig, altså rundt 240 tonn. Men avfallsplanene viste at de fire boligene hadde en beregnet total avfallsmengde på totalt 815 tonn. Rundt 350 tonn var forurenset betong, som ikke kunne
gjenbrukes i prosjektet.
Kofa skriver: «Det er derfor klart at klagers beregnede mengde avfall til deponi
ikke bygget på en realistisk nyttegjøring av materialene, slik at kostnadene reelt ville bli større.»
EN Entreprenør har også opplyst at andre uspesifiserte kostnader for riving var innkalkulert i prisskjemaets øvrige, regulerbare poster.
Kort sagt: Kostnadsrisikoen var dermed, i strid med konkurransegrunnlaget, lagt over på oppdragsgiver. Slik klagenemnda ser det, er dette avviket fra konkurransegrunnlaget betydelig.
Vegvesenet hadde derfor rett til å avvise tilbudet fra EN Entreprenør. Klagen har ikke ført fram.
Kofas konklusjon fra 24. august i år: Statens vegvesen har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser.
Havarikommisjonen: Tretten bru burde vært stengt etter kontroll i 2016
