Lavvann i statskassa, fremtidig høyvann i havene og problemer med å få trafikken til å flyte, har fått regjeringen og Københavns Kommune til sammen å legge fram en ny plan som skal løse alle tre problemene på én gang:
Partene vil anlegge ei ny øy på to millioner kvadratmeter, eller 2000 mål, nord for Refshaleøen. På øya skal det bygges omkring 20.000 boliger, hvor rundt 35.000 beboere kan flytte inn. Samtidig skal det være plass til bedrifter som kan sysselsette et tilsvarende antall mennesker. Refshaleøen forventes i tillegg å kunne romme 15.000 arbeidsplasser.
Dette fortalte statsminister Lars Løkke Rasmussen (Venstre) på et pressemøte forrige fredag, der han var i selskap med Københavns overborgmester Frank Jensen (S), transport- bygnings- og boligminister Ole Birk Olesen (LA) og erhvervsminister Rasmus Jarlov (K).
Den nye øya kaller partene foreløpig for Lynetteholmen, og i politikernes øyne er dette litt av et columbi egg.
- Årets søkertall: Bruker VR for å lokke studenter til byplanleggingsfag (TU Ekstra)
Columbi-øya
Visjonen – som partene forventer å ha realisert innen 2070 – skal nemlig løse flere problemer, forklarte ministrene på møtet.
Først og fremst kan byggingen av tusenvis av nye boliger – blant disse 25 prosent i borettslag – medvirke til å holde boligprisene i København nede.
Dessuten kan den nye øya også hjelpe til med å sikre den eldre delen av København mot stigende havnivå ved at man lar den utgjøre en del av en demning mot havet.
Tomtesalg skal finansiere bybane
Men for at man overhodet kan få lov til å byutvikle på Refshaleøen og på den nye øya, må det finnes skikkelige trafikkforbindelser. Det er en av grunnene til at det i mange år har vært snakket om å legge en veitunnel fra Nordhavn og sørover med forbindelse til Refshaleøen.
De foreløpige undersøkelsene har vist at en havnetunnel vil kreve offentlig tilleggsfinansiering for å være økonomisk bærekraftig. Prosjektet har blant annet av den grunn, møtt en del motstand i Københavns rådhus. Der var begeistringen for å bruke københavnernes skattekroner på en forbindelse som primært ses som en fordel for bilister som skal forbi København - uten å ha noen ærender i byen - ikke spesielt stor.
Men med byggingen av en ny bydel kan tomtesalget ifølge partene både delfinansiere en havnetunnel og en forlengelse av bybanen fra Nordhavn under hovedløpet til den nye øya – og eventuelt videre inn til bydelen Kløvermarken. Så dagens københavnske skattebetalere slipper å grave dypt lommene for å betale for en havnetunnel.
Foreløpig har regjeringen og Københavns Kommune inngått en intensjonsavtale om visjonen, og om å danne et nytt datterselskap under byutviklingsselskapet By & Havn, som har hatt ansvaret for utviklingen av Ørestad og Nordhavn.
Det er nemlig stort sett de samme tekniske og finansieringsmessige metoder som vil bli brukt på Lynetteholmen som man har brukt i Nordhavn – men denne gangen i dobbel størrelse.
Bygging i 2035
Intensjonsavtalen avstedkommer en masse nye forundersøkelser, og den nåværende undersøkelsen for en havnetunnel utvides også med et alternativ som går ned langs den østlige siden av Amager mot Københavns Lufthavn. Resultatet av denne undersøkelsen skal foreligge i løpet av neste år.
Ifølge Lars Løkke forventes en del av de øvrige undersøkelsene også å være klare neste år. Men fra da av kan det gå mange år før de første beboerne flytter inn på Lynetteholmen. Ole Birk Olesen nevnte 2035 som et mulig startår for byggingen. Men på den eksisterende Refshaleøen vil man kunne gå i gang tidligere, men dette avhenger av hvor raskt man kan få på plass den nødvendige infrastrukturen.
Fra statens synspunkt har denne finansieringsplanen den fordelen at det ikke vil bli tatt penger fra andre infrastrukturprosjekter som regjeringen gjerne vil sette gang i – en tredje Limfjordsforbindelse, motorvei til Kalundborg og Hillerødmotorveien ble nevnt av statsministeren.
Og fra kommunens side er fordelen at planene ikke påvirker kommunens anleggstak, fordi det hele foregår gjennom et byutviklingsselskap som eies sammen med staten.
- Byutvikling: 7 grep for smarte byer
Kan bli mageplask
Visjonen står og faller på to ting: De private grunneierne på Refshaleøen må bidra – vesentlig, som det heter i regjeringens pressemelding – til den omkring 25 milliarder norske kroner store investeringen.
Og Borgerrepræsentationen i Københavns Kommune og byrådet på Frederiksberg må, i likhet med et flertall i Folketinget, stemme ja til at kommunen og regjeringen kan ta dette spranget sammen.
Denne artikkelen ble først publisert på ing.dk.
- Høyhusdebatten: Vil ikke bygge høyt ved markagrensa
