Langt framme: Smarte byer kan være så mangt, og det kan være vanskelig å finne det riktige startpunktet for å introdusere intelligente systemer for byer. I Västerås pøser de på med sensorer og slår sammen 97 ulike kontrollrom. Det skal blir fundamentet for smarte Västerås. Bidragsyter Roar Smelhus har tips til andre byer som vil bli smartere.
Langt framme: Smarte byer kan være så mangt, og det kan være vanskelig å finne det riktige startpunktet for å introdusere intelligente systemer for byer. I Västerås pøser de på med sensorer og slår sammen 97 ulike kontrollrom. Det skal blir fundamentet for smarte Västerås. Bidragsyter Roar Smelhus har tips til andre byer som vil bli smartere. (Bilde: HYSE)

KOMMENTAR: Smarte byer

7 grep for smarte byer

Det ligger enorme muligheter i grensesnittet mellom ny teknologi, digitalisering, nye markeder og bærekraft i forhold til byutvikling.

Hvordan kan byer utnytte mulighetene i omstillingen til mer bærekraftige løsninger? 

Sammen med Odd-Olaf Schei fra Bellona har jeg tidligere sett på hva denne overgangen betyr for norske selskaper, til en masteroppgave i nyskapning og kommersialisering på Handelshøyskolen BI. Her forsøker jeg å «oversette» disse resultatene til byer.

Det er mange som opplever at temaet smarte byer er vanskelig, og jeg tror det skyldes at begrepet rommer en tverrfaglighet som få klarer å ta innover seg. Mitt mål med denne artikkelen er å forenkle, og gi noen gjenkjennelige eksempler på mer smart og bærekraftig byutvikling.

#1 Ta ansvar for helheten

I forhold til byutvikling er det opplagt at vi må se helhetlig på områder og ikke bare bygg enkeltvis – enten det handler om energisystemer, arealutnyttelse, vann- og avløp, mobilitetsløsninger eller tjenestetilbud.

Det betyr at vi trenger andre forretningsmodeller enn tidligere, og det gjelder både oss rådgivere, byutviklere, eiere og myndigheter.

Et konkret eksempel er den trusselen netthandel representerer for byområder. Butikker og andre aktører må jobbe sammen for å gjøre et område attraktivt å oppsøke, slik at alle kan overleve. Bærekraftig vekst i en by er økonomisk vekst som reduserer miljøbelastningen og samtidig er sosialt mer inkluderende.

#2 Design for bærekraft, tenk gjenbruk og deling

Faste, rigide løsninger for bygninger og arealbruk er ikke bærekraftig for et byområde. En bærekraftig by må ha mangfold av tilbud og aktiviteter, og tilpasse dette ut fra hva folk faktisk tiltrekkes av, både til ulike tider av året og over tid. I Norge må vi ta inn over oss at været er en faktor, og noe av det som trekker folk til kjøpesentre i stedet for bysentre. Derfor trenger vi fleksible løsninger som gjør det mulig å skape gode gatefølelser hele året, for eksempel gater med avtagbart tak eller overbyggete gågater. 

Ved å dele på fasiliteter som løfter et område som helhet, bidrar vi til bærekraft i byområder. Flere bygninger og gårdeiere kan dele på fellesfunksjoner som møterom, trimrom, bespisning/ kantine, verksted og teknisk infrastruktur. Det gjelder å finne smarte løsninger som forenkler slik deling. 

#3 Lytt til kunden - forstå brukeren

Kundesentrert innovasjon øker verdiskapningen. Dette er opplagt; du må forstå hvilken blanding av butikker kombinert med kultur, næring og servering som gjør et område interessant. Her gjelder det også å trekke til seg flere typer mennesker.

For å sikre god byutvikling trenger vi samarbeid mellom offentlige og private aktører for å redusere utilsiktede skjevheter gjennom gentrifisering, og heller løfte mangfoldet på en slik måte at byen blir interessant og levende. 

Digitaliseringen av samfunnet gjør det lettere for byer å tilpasse seg brukerne; med økt tilfang av data og nye verktøy som kunstig intelligens. Et område trenger ikke bruke et år eller to på å teste et konsept - det kan testes digitalt før realisering.

#4 Jobb med kunderelasjoner og skap en sterk merkevare

Klarer du ikke å bygge relasjoner til de som skal bo i og bruke et område, klarer du ikke skape helhet og mangfold. Skal du gjøre et område spennende for dem som jobber der og de som bruker det, må du klare å lete frem hva som kan supplere området.

Som nevnt i punkt 2, må du hele tiden kunne endre deler av tilbudet – men ikke så mye at området mister sin sjel. En rekke byer rundt om i verden jobber nå med dette gjennom såkalte urban living labs (ULL). Dette er et samarbeid mellom akademia, politikere, offentlig og privat næringsliv og befolkningen. Målet med ULL er å dele kompetanse, samarbeide og innovere for sammen å skape mer «business» og smartere og mer og bedre byer. Ulike løsninger for avansert belysning, smarte energinett og intelligent trafikk er noe av det som nå testes ut, og det å stimulere til lokale initiativer er en viktig del av ULL. 

#5 Stå for ekspertise - la roboter og datakraft håndtere enkle oppgaver

Store datamengder betyr enorme muligheter for byutvikling. Vi kan høste mye data fra bygninger, transport og aktiviteter i byområder, og analysere via digitale verktøy. Slik kan vi forstå strømmen av alle ressurser i et område, fra avfall og energi til tjenester, og bedre tilpasse tilbudet.

Datakraft kan brukes til å la bygg lære av hverandre. Fremtidens byutvikler er den som utnytter datakraften og samtidig forstår helheten – og det er neppe én ekspert. 

Byutviklere, eiere, urbanister, arkitekter, rådgivere og samfunnsgeografer må alle tenke helhet. Myndighetene kan legge premissene for å få det til. 

#6 Tenk langsiktig om økonomi, ikke kvartalsvis

Hvis alle aktører i et gitt område optimaliserer sin lønnsomhet kortsiktig, er det stor sannsynlighet for at konseptet eller området ikke vil beholde sin popularitet over tid, nettopp fordi et interessant område trenger mangfold, og et slikt mangfold skapes neppe i et område hvor alle aktører kjemper om å være det mest lønnsomme.

På samme måte kan si at et område uten økonomisk bærekraft vil ha begrenset levetid, siden økonomi betyr utvikling og robusthet. 

Et godt samarbeid mellom offentlig og privat vil også her bidra til å regulere balansen slik at et område også finner plass til det unike, bruktbutikker eller butikker med verksted og reparasjonsmuligheter. Vi ser at kommunen i slike tilfeller kan gå inn som eier, også får unike aktører leie rimelig av kommunen som et kombinert konsept knyttet til næringsutvikling og tiltak.

Tenk sirkularitet istedenfor linearitet når det gjelder økonomi. Flere og flere får øynene opp for gjenbruk og reparasjon fremfor bruk og kast, og en slik kombinasjon mellom nytt og gammelt gjør området rikt og levende. 

#7 Grip mulighetene som åpner seg

Hvis en evner å samkjøre, åpner det seg store muligheter - mye mer enn om hver byggeier optimaliserer for egen kortsiktige vinning. Mange mener allerede at det ikke er noen motsetning mellom det å ta vare på fremtidige generasjoner og samtidig opptre klokt og forsvarlig nå.

Når Oxford Street i London om noen år en bilfri grønn oase - hva vil ikke det gjøre med byen og menneskene i byen? Teknisk Ukeblad skrev nylig om en sykkelvei som koster mer enn 100.000 kr per meter. Poenget i den interessante artikkelen var ikke kostnadene, men de store gevinstene som ligger i å gå over til mer sykkel, gange og kollektivtransport, blant annet trafikknytte og helse- og miljøgevinster. 

Av klimamessige årsaker er interessen rundt temaet smart og bærekraftig by i stor vekst, og området representerer store markedsmessige muligheter for de aktørene som griper disse. Her kan det være hensiktsmessig å sette seg inn i FNs bærekraftsmål for å ha en rettesnor å navigere etter. 

I følge Jan Gehl «er byer steder hvor folk møtes, for å utveksle ideer, handler eller rett og slett slapper av og har det hyggelig. Byens kjennetegn er gatene, byrommene og parkene- det er dette som er scenen og katalysatorene for aktivitetene i byene. For å lykkes med en bæredyktig byutvikling kreves en bred innsats, som ikke innskrenkes til å kun omfatte fysiske strukturer. Et godt byrom er som en god fest, et sted du blir lenger enn planlagt.» 

Jeg mener Oslo er på vei til å bli et slikt sted, men det skjer ikke av seg selv. Her må vi samarbeide i en kvadruppel helix.

Oslo er miljøhovedstad i Europa i 2019. La oss frem mot dette samskape for et grønt skifte som viser Europa og verden hvilken kraft som ligger i nettopp dette. Selv om Norge og Oslo er små i europeisk målestokk, ser vi at vi kan være et forbilde som går foran og viser vei.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)