DEBATT: Klimakvoter

Klimakvoter sikrer et kostnadseffektivt, grønt skifte for norsk økonomi

Regjeringens perspektivmelding ble nylig presentert. Den forteller oss at det haster med grønn omstilling – og helst skal det koste minst mulig. En helt sentral løsning, slik vi ser det, er: En raskere elektrifisering koblet med et styrket system for salg og kjøp av CO₂-kvoter.

Kvotesystemet har vist seg å være et ekstremt effektivt verktøy i kampen mot klimautslipp. Elektrifisering er en kostnadseffektiv måte å få ned bruken av fossilt brennstoff og CO2-utslipp på, , skriver artikkelforfatteren.
Kvotesystemet har vist seg å være et ekstremt effektivt verktøy i kampen mot klimautslipp. Elektrifisering er en kostnadseffektiv måte å få ned bruken av fossilt brennstoff og CO2-utslipp på, , skriver artikkelforfatteren. (Foto: Equinor)

Regjeringens perspektivmelding ble nylig presentert. Den forteller oss at det haster med grønn omstilling – og helst skal det koste minst mulig. En helt sentral løsning, slik vi ser det, er: En raskere elektrifisering koblet med et styrket system for salg og kjøp av CO₂-kvoter.

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

I likhet med andre land skal Norge til netto nullutslipp i løpet av noen tiår. Samtidig skal vi opprettholde og øke landets verdiskaping.

Her leder Europa an. Med sin vekststrategi «EU Green Deal» og nylig forsterkede klimamål om å redusere utslippene sine med 55 prosent innen 2030, sikter man seg inn mot et klimanøytralt kontinent innen 2050.

Det er ambisiøse mål, men politiske vedtak i seg selv endrer ingen klimakamp. Både penger til klimatiltak og støtte til grønn omstilling må vurderes nøye. Gode intensjoner er vel og bra, men viktigst er det at vi måler effekten av ressursene vi bruker. Politiske vedtak må med andre ord oversettes til praktiske tiltak i den kraftkrevende industrien, internasjonal handel og vanlige folks hverdag. Hvordan skal vi få til det?

Det finnes ikke ett enkelt svar, selv om klimakvotesystemet kan løse mye. Det må selvfølgelig også gjøres nasjonale energi- og næringspolitiske vedtak som kan sikre framveksten av den grønne industrien som Norge skal leve av i fremtiden.  

Alt henger sammen

Flere svar vil vi få når EU til sommeren presenterer et helt nytt klimaregelverk, som skal sikre at man innfrir de nye klimamålene. Dette vil også ha konsekvenser for Norge, og legge føringer også for norsk klimapolitikk.

I dag er EUs klimaregelverk fordelt på tre pilarer. Disse omfatter kvotesystemet, innsatsfordelingsforordningen, som tar for seg nasjonale utslippsmål for ikke-kvotepliktig sektor, og skog og- arealbruksregelverket.

Det beste redskapet i den grønne verktøykassa er kvotesystemet. Siden 2008 har Norge vært et av landene som har sikret seg store utslippskutt gjennom ordningen, og systemet må styrkes og utvides på veien til et avkarbonisert Europa.

Årsaken er åpenbar. Kvotesystemet har vist seg å være et ekstremt effektivt verktøy i kampen mot klimautslipp. Mellom 2005–2018 har kvotesystemet sikret 33 prosent reduksjon av utslipp sammenlignet med 11 prosent i ikke-kvotepliktig sektor i Europa.

Elektrifisering er kostnadseffektivt

Elektrifisering er en kostnadseffektiv måte å få ned bruken av fossilt brennstoff og CO₂-utslipp på. Ikke minst fører det til et bedre integrert og mer effektivt energisystem.

Samtidig ligger det et stort uforløst potensial i mange norske byer sine fjernvarmesystem som kan sikre varme og kjøling basert på spillvarmeressurser. Fjernvarmen varmes nemlig allerede opp av spillvarme, eller overskuddsvarme, fra avfallsforbrenning, datasentre, byens kloakkvarme og bioenergi. Denne utviklingen kan ytterligere forsterkes slik at fjernvarmen kan balansere elektrisitetsforbruket i byene, og sikre at den kanaliseres til avkarbonisering av eksisterende industri og ny klimaindustri.

Men det må også satses på karbonfangst og -lagring (CCS). Uten CCS vil vi for eksempel trolig aldri klare å fjerne mer karbon enn vi slipper ut. Om CCS-teknologiene skal bli kommersielt levedyktige og komme opp i den skala som er nødvendige, vil EU bli nødt til å stimulere dette allerede nå. Her er kvotesystemet helt avgjørende.

Les også

Nye muligheter

Som perspektivmeldingen viser vil utgiftene i Norge gå opp, og inntektene ned i de neste tiårene. Vi må derfor gripe tidlige konkurransefortrinn innenfor det grønne skiftet for å sikre oss en konkurransedyktig og lønnsom posisjon.

Norge som lavutslippssamfunn vil være avhengig av at verden rundt trekker i samme retning. Det gjør den, spesielt i Europa, men spørsmålet er om vi har utstyrt oss med de riktige veikartene, verktøyene og planene for hvordan vi skal henge med.

Dersom vi klarer å la ulike teknologier utfylle hverandre vil dette spille en nøkkelrolle for å holde overgangskostnaden til et klimanøytralt samfunn nede, og gjøre energiovergangen rimelig for kunder og forbrukere.

Kutte utslipp effektivt

Det er krevende å se 30–40 år frem i tid, når vi står midt i den verste krisen i nyere tid. Likevel haster det med å endre på gamle, og stimulere nye, vaner.

Skal vi lykkes med å skape reell grønn vekst, vil det kreve høyere fart og tydeligere prioritering av det vi vet fungerer: et kvotesystem som kutter utslipp effektivt, og elektrifisering som skaper vekst og nye arbeidsplasser.

Mye er beskrevet som «den nye olja» vi skal leve av i fremtiden, men det vi vet med sikkerhet er at den kommer til å måtte være grønn, elektrisk og klimanøytral.

Les også

Kommentarer (21)

Kommentarer (21)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå