Uvær på Sørlandet: Da Topdalselva gikk over sine bredder 2. oktober i fjor ble mange hus rammet av flom ved Drangsholt mellom Kristiansand og Birkeland.
Uvær på Sørlandet: Da Topdalselva gikk over sine bredder 2. oktober i fjor ble mange hus rammet av flom ved Drangsholt mellom Kristiansand og Birkeland. (Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix)

KOMMENTAR: Klimarisikoutvalget

Klimaendringene kommer. Det er på høy tid å vurdere risikoen det medfører

Både myndigheter, næringsliv og privatpersoner vil merke endringene på økonomien, skriver TUs Tormod Haugstad.

Har du sørget for god nok drenering rundt ditt eget hus? Har du skiftet ut dieselbilen med elbil? Har du redusert kjøttforbruket? Svarene avgjør om du er forberedt på klimaendringene som vil øke i tempo og alvorlighetsgrad. 

Det er dette som kalles klimarisiko. Det handler om din egen livsførsel, arbeidsplassen din og pensjonen din.

Før jul kom regjeringens ekspertutvalg for klimarisiko med sin rapport. Deres mandat var å vurdere klimarelaterte risikofaktorer for norsk økonomi.

Utvalget slår fast at vi må leve med en «vesentlig fysisk risiko» og stor usikkerhet i flere tiår, selv om vi lykkes i klimapolitikken.

Lederen av klimarisikoutvalget, Martin Skancke, var tydelig i sin konklusjon: Myndighetene må etablere et rapporteringssystem for klimarisiko. Det må også kommunene gjøre og sørge for at dette implementeres i beslutningsprosesser. Klimaendringene vil få økonomiske konsekvenser i både offentlig og privat sektor.

Tre typer risiko

Klimarisiko defineres gjerne i tre ulike typer. Den fysiske risikoen dreier seg om ødeleggelser og skader som følge av mer ekstremvær. Flom, ras, orkan eller tørke utløser store kostnader for forsikringsselskaper og myndigheter.

Begrepet overgangsrisiko dreier seg om endringer i politiske rammebetingelser eller teknologiutvikling som utløser et skifte i markedet. Typisk eksempel i så måte er Volkswagens dieselskandale, ny batteriteknologi og politiske insentiver som får folk flest til å kjøpe elbil.

En tredje variant er ansvarsrisiko. Om en kommune ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til fremtidig rasfare ved regulering av nye boligfelt, vil den risikere søksmål fra beboere som blir rammet av ras. Et eksempel fra oljeindustrien er søksmålet som forberedes mot Exxon Mobil fra staten New York, som mener selskapet har holdt tilbake informasjon overfor aksjonærene om hvilken risiko klimaendringer og en overgang til fornybare energikilder innebærer for virksomheten.

Hvilke investeringer påvirker klimaet?

I norsk sammenheng har klimarisiko vært lite debattert. Med et unntak for Norsk Klimastiftelse som har gått i bresjen for å få dette på dagsorden. Mediene har sin del av skylda ved å prioritere en lite nyansert krangling mellom miljøbevegelse og politikere om berettigelsen av norsk oljeproduksjon.

Klimarisikoutvalget mener diskusjonen må handle mer om hva slags investeringer som påvirker klimaet og hvor lønnsomme disse investeringene er om vi når klimamålene. Derfor er det nødvendig med en kontinuerlig stresstest av finanssektor og kommende investeringer innen olje og gass relatert til klimapolitikkens utslag på oljeprisen.

Utvalget slår fast at vi må leve med en «vesentlig fysisk risiko» og stor usikkerhet i flere tiår.

Equinor har forpliktet seg til å oppfylle FNs klimamål og endret strategi til en større andel investeringer i vind- og solkraft. DNB vurderer nå lånesøknadene etter hvilken klimarisiko kundene representerer. For eksempel avslo DNB nylig en lånesøknad fra en produsent av engangsplast.

Norsk Hydro representerer en kraftslukende produksjon av aluminium som kan gjenvinnes. Men i Brasil har selskapet demonstrert manglende beredskap mot forurensning. Den kostbare lærdommen for Norsk Hydro er at dette kunne vært forhindret om selskapet tidligere hadde bygget inn et scenario for klimarisiko i sine retningslinjer for selskapsansvar. 

Utvalget slår fast at vi må leve med en «vesentlig fysisk risiko» og stor usikkerhet i flere tiår, selv om vi lykkes i klimapolitikken. Ny teknologi, elektrifisering og digitalisering gir muligheter for å lykkes med overgangen til et lavutslippssamfunn.

Problemet er at det går for sakte. Klimagass-utslippene går ned i Norge, men øker på verdensbasis.

Kommentarer (138)

Kommentarer (138)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå