Et drøyt år etter at Luftforsvarets fem C-130H Hercules transportfly ble solgt til Coulson Aviation, er det første av dem bygget om og klart for sine første oppdrag som brannslukkingsfly.
«Ty» har beholdt navnet det hadde i nesten 40 års tjeneste i Forsvaret, der det ble dimittert i 2008, og har i tillegg nå kallesignalet Tanker 132 og er registrert som N132CG.
Grytidlig onsdag 16. desember lokal tid ankom flyet Busselton lufthavn i Australia, der det begynner å bli sesong for skog- og krattbranner.
Over et døgn i lufta
Dette var 27,5 timers effektiv flytid etter at det forlot Coulson-hovedkvarteret i Port Alberni vest for Vancouver i Canada. For med litt mer begrenset rekkevidde enn nåtidas langdistanse passasjerfly har det vært litt av ei mjølkerute for 52-åringen:
Ruta gikk først via Bellington nordvest i USA og deretter sør til Sacramento i California. Deretter ble det en svipptur til Reno i Nevada, tilbake til Sacramento og deretter San Bernardino like øst for Los Angeles.
Så startet havkryssingen: Første mellomlanding, etter åtte timers flytur, ble gjort på Hilo lufthavn på Hawaii. Deretter fløy besetningen via Norfolkøya, som ligger midt mellom New Zealand og Ny-Caledonia og tilhører Australia, til flybasen Richmond ved Sydney.
De siste 6,5 flytimene gikk med på å fly fra øst til helt sørvest i Australia, til Busselton som ligger et par hundre kilometer sør for Perth.
«Ty» er et av mange fly og helikoptre som den siste tida har fløyet eller blitt fraktet til Australia. Eksempelvis er Coulson der med ytterligere en C-130 og et Boeing 737 Fireliner.
Under de voldsomme skog- og krattbrannene tidlig i 2020, som særlig rammet delstaten New South Wales, var det tidvis over 70 brannfly i lufta samtidig. Da kom det også en tragisk påminnelse om hvor risikabel denne livreddende aktiviteten er:
Coulson Aviation mistet et EC-130Q brannfly som styrtet i forbindelse med slukkearbeid ved Peak View i nærheten av Cooma. Alle tre om bord omkom.
Den australske havarikommisjonen (ATSB) undersøker ulykken. De publiserte en foreløpig havarirapport 24. september som gir en detaljert beskrivelse av hendelsesforløpet, men uten å gå dypt inn på mulige årsaksforhold.
15-tusenliters tank
Det var i november 2019 at fem tidligere norske C-130H Hercules transportfly fikk nye eiere etter å ha stått til salgs i ørkenen i Arizona i nesten tolv år.
I slutten av februar i år ble «Ty» og «Brage» hentet ut fra flybasen Davis-Monthan i Tucson i Arizona, hos 309th Aerospace Maintenance and Regeneration Group (AMARG), også kjent som «The Boneyard».
Deretter er flyet blitt overhalt og bygget om i forbindelse med installasjonen av det såkalte «4000 USG SMART Retardant Ariel Delivery System» (RADS). Dette systemet har kapasitet på 15.000 liter slukkemiddel som kan dumpes på 2,2 sekunder.
Coulson Aviation anslår at rundt hundre personer har vært involvert i dette arbeidet. De påpeker at å montere selve RADS-tanken egentlig er den minste delen av ombyggingen, mens det å erstatte avionikken er mest ressurskrevende.
Ombyggingen til Tanker 132 ble ferdigstilt i Crestview i Florida 1. oktober, og det fortsatt militærgråe flyet fløy dagen etter til Spokane i Washington for omlakkering og en siste inspeksjon. Dette arbeidet var ferdig 21. oktober.
Selv om C-130H som nevnt har noe mer begrenset rekkevidde enn passasjerflyene som flyr lengst, har det bedre utholdenhet enn mange andre brannfly som ikke er i stand til å holde seg i nærheten av skogbrannene i timevis slik for «Ty» er kapabel til.
Mange år igjen som brannfly
De fem flyene «Odin», «Balder», «Frøy», «Ty» og «Brage» som selskapet kjøpte fra den norske staten i fjor for til sammen 4,5 millioner dollar, heter formelt L-382C-14D, og ble bygget av daværende Lockheed i Marietta, like utenfor Atlanta i Georgia, i 1968.
Flyene har produsentserienummer fra 4334–4339 og ble levert Luftforsvaret i 1969. Da de ble lagt i møllpose i 2008 hadde de akkumulert flytid fra 21.614 til 23.072 timer fordelt på henholdsvis 6.446 og 7.019 sykluser/trykksettinger. «Tor» befinner seg fortsatt i Norge, utstilt på Gardermoen.
I løpet av de 40 årene transportflyene var operative i Norge ble det gjennomført over 300 modifikasjoner på dem. Noe av det siste som skjedde før de ble faset ut, var at de fikk nye vinger. Det er beregnet at flyene i gjennomsnitt har 14.000 flytimer igjen.