Lurer du – som meg – på hva du skal gjøre med den gamle dieselbilen som du kjøpte på Stoltenberg-regjeringens klare oppfordring om å velge diesel fremfor bensin for å redusere CO2-utslippene?
Min elleve år gamle BMW X1 har fortsatt ikke passert 150.000 km og kan kjøres i flere år.
Men nå ha vi fått en regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet som vil innføre moms på elbiler som koster mer enn 600.000 kroner. Dermed bør vi som kjører diesel bestemme oss for om vi skal bytte bil før nyttår eller ta sjansen på å vente.
Trygve Slagsvold Vedum vil altså gå med på «luksusmoms» uten at regjeringen holder bensin- og dieselprisene på dagens nivå. For de skal også stige, ifølge Hurdalsplattformen. Dermed bryter han med løftene til sine velgere som trodde at Vedum var en garantist for å holde prisen på fossilt drivstoff nede. Spesielt hadde mange tiltro til denne formuleringen i partiets program: «Alle kan ikke kjøpe seg ny bil, noen må bruke den eldre bilen de har.»
Det er verdt å merke seg at Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum markedsfører sitt prosjekt som «En regjering for vanlige folk», men hvor går beløpsgrensen for å kjøpe seg en vanlig elbil?
I plattformen står det at regjeringen vil «gjøre det attraktivt å velge lav- og nullutslippskjøretøy med mål om at 100 prosent av nye personbiler er fossilfrie innen utgangen av 2025. Bidra til at nullutslippskjøretøy opprettholder sin konkurransefordel mot bensin- og dieselkjøretøy.»
Elbilforeningen raser mot disse formuleringene ved at man snakker om å gjøre det attraktivt å velge lav- og nullutslippskjøretøy» og dermed inkluderer biler også på fossilt drivstoff. Generalsekretær Christina Bu mener Støre svikter målet om at alle nye biler i 2025 skal være nullutslippskjøretøy.
Forsvaret har for lite av alt
Flere biler
En ny rapport fra Transportøkonomisk institutt har sett på hvilke utslippsreduksjoner vi kan forvente i veitrafikken fram mot 2030 dersom nåværende virkemidler blir videreført, og hva vi kan forvente om nye tiltak blir innført nasjonalt og på EU-nivå.
Ifølge SSB slapp veitrafikken(personbiler, varebiler, tunge lastebiler) ut 8,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020 – mot 9,5 i referanseåret 2005. Siden 2015 har utslippene blitt redusert med 1,1 millioner tonn fordi man da økte innblandingen av biodrivstoff.
Siden det nå ruller godt over 400.000 elbiler på norske veier uten at utslippene har gått mer ned, må det skyldes økt trafikkmengde. Mange har kjøpt seg en elbil i tillegg til den fossile.
Gir raskere nedgang i utslipp
Hovedkonklusjonen til forskerne Lasse Fridstrøm og Vegard Østli er at videreføring av momsfritak vil medføre en raskere nedgang i utslippene. Med nye tiltak som fjerning av vektfradraget i engangsavgiften for ladbare hybrider, økning av CO2-komponenten i engangsavgiften, samt økte priser på fossilt drivstoff vil det være mulig å utløse en raskere transmisjon innen transportsektoren.
Alt dette gikk regjeringen Solberg inn for i sitt siste statsbudsjett, men så kom Jonas Gahr Støre på banen et døgn senere og proklamerte at momsfritaket skal bort. Riktignok uten en startdato.
Men uansett vil det klimapolitiske målet om å redusere utslippene med 50 prosent innen 2030 ikke være oppnåelig, ifølge rapporten fra forskerne.
Hybridene må fases ut
Nå kommer en strøm av nye elbiler med lang rekkevidde. Dermed bør en ny regjering sørge for å fase ut plug in-hybridene. En teknologi med to drivlinjer er en bastard. Med både forbrenningsmotor, elmotor og batteri sluker mange av hybridene mer bensin enn nyere bensinbiler om du skal kjøre lengre enn til nærbutikken vinterstid.
Forøvrig har jeg stor sans for et forslag som sivilingeniør i elkraftteknikk og tidligere direktør ved Flesberg Elektrisitetsverk, Pål Rønning, fremmet i et innlegg på TU.no nylig.
I stedet for å innføre moms på biler over 600.000 mener han at elbilenes energieffektivitet bør tillegges større vekt. Bilfabrikantene bør opplyse om batterienes vektspesifikke energikapasitet. Data om utnyttbar energi og varmeisolasjon ved lave temperaturer bør spesifiseres. I tillegg bør det stilles krav til fabrikantene om å bruke lette materialer. Gode tekniske løsninger koster gjerne mer enn dårlige. Kostbare biler går gjerne foran med ny teknologi som senere sprer seg ned til billigere modeller.
«Følgelig bør derfor elbilene energimerkes på tilsvarende måte som det blir gjort for kjøleskap», foreslår Rønning.
Noe å tenke på for EU og NVE eller?
Rapport: Nye utslippstall stemmer stadig dårligere med virkeligheten
