BIDRAGSYTER

Kan næringslivet bidra til en mer forretningsverdig verdiskaping?

Flere bør drive virksomhet på etisk og ansvarlig vis, skriver bidragsyter Rina Sunder. 

Elon Muskvar blant vinnerne av årets Oslo Business for Peace Award, sammen med Durreen Shahnaz, Dr. Harley Seyedin og Murad Al-Katib. Prisen har som mål om å være pådriver for forretningsverdig adferd ved å sette de 17 bærekraftsmålene i fokus. 
Elon Muskvar blant vinnerne av årets Oslo Business for Peace Award, sammen med Durreen Shahnaz, Dr. Harley Seyedin og Murad Al-Katib. Prisen har som mål om å være pådriver for forretningsverdig adferd ved å sette de 17 bærekraftsmålene i fokus.  Bilde: Eirik Helland Urke
Rina SunderRina SunderBidragsyter
18. mai 2017 - 13:29

På tirsdag var hundre og femti ledere fra hele verden samlet til en konferanse der det overordnede spørsmålet var:

Hvordan kan næringslivet bidra til en fredeligere verden?

Business for Peace (BfP) konferansen har, i tillegg til utdelingen av «Oslo Business for Peace Award», som mål om å være pådriver for forretningsverdig adferd ved å sette de 17 bærekraftsmålene i fokus. 

Oslo Business for Peace Award

Med «businessworthy» (forretningsverdig) siktes det til å skape verdier som er bærekraftige over tid ved å drive virksomhet på etisk og ansvarlig vis. I år tildeles Oslo Business for Peace Award til Elon Musk, Durreen Shahnaz, Dr. Harley Seyedin og Murad Al-Katib.

I fjor ble den prestisjefulle prisen gitt til Laerdal Medical-sjef Tore Lærdal, som er den første norske vinner av prisen. Sammen med sine partnere har Lærdal med Laerdal Medicals produkter, basert på elektronikk og polymere materialer, bidratt til å redde hundretusenvis av menneskeliv verden rundt.

Blant tidligere prisvinnere er Kesha Kumari Damini, en kasteløs kvinne fra Nepal som tross trusler og ydmykelser lyktes med å skape en mikrofinansiert basis for 60.000 kvinner i Nepal. Ratan Tata og Richard Branson er to andre næringslivledere som har fått prisen.

Målet med prisen er å belønne prisvinnere som gjennom internasjonal handel har fremmet forståelse for næringsliv og fred.

Se til India for å lære

Kronprinsparet ønsker en av årets vinnere av Oslo Business for peace award, Durreen Shahnaz, velkommen til middag på Skaugum dagen før prisutdelingen. <i>Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB Scanpix</i>
Kronprinsparet ønsker en av årets vinnere av Oslo Business for peace award, Durreen Shahnaz, velkommen til middag på Skaugum dagen før prisutdelingen. Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB Scanpix

Ratan Tata, som har ledet Tata-konsernet med over 600.000 ansatte, fikk prisen i 2010. Tata-gruppen er en global virksomhet som definerer mål om profitt og sosial verdiskapning. Ratan Tata, som er svært populær og har tilnærmet heltestatus i sitt hjemland, India, har et dypt engasjement for å bringe næringsliv og samfunnsgavnlige verdier sammen.

Indisk næringsliv var engasjert i samfunnsansvarlig drift lenge før begrepet i det hele tatt ble tatt i bruk i vesten. Tata-Gruppens formålsparagraf sier det hele:

«I Tata-gruppen er vi forpliktet til å forbedre kvaliteten på livet til samfunnet som helhet. Vi gjør dette ved å streve for lederskap og global konkurransekraft i næringslivet. Vår praksis med å tilbakeføre verdier til samfunnet vekker tillit blant forbrukere, ansatte, aksjeeiere og samfunnet for øvrig. Vi er opptatt av å beskytte vårt omdømme på dette området gjennom måten vi driver vår virksomhet på.»

Konferansen løfter frem ledere som påtar seg et sosialt ansvar, og derav blir attraktive å gjøre forretninger med – både sett fra ansattes og kunders ståsted. 

Forretningsverdig verdiskaping

Å utvise samfunnsansvar dreier seg ennå for mange bedrifter først og fremst om fasaden snarere enn virksomheten de er involvert i.

Noe av hensikten med konferansen er å øke bevisstheten rundt etisk forretningspraksis, samt å omdefinere oppfatninger om hva suksess og å være en vellykket forretningskvinne/-mann faktisk innebærer.

Til nå har suksess først og fremst blitt målt i økonomiske resultater. Med begrepet «businessworthy» settes hva det vil si å være forretningsverdig i fokus. Målet er å komplementere hva folk forbinder med suksess.

Mange organisasjoner jobber systematisk og seriøst med å skape bevissthet rundt temaer som korrupsjon og maktmisbruk. Flere og flere selskaper operer for eksempel med manualer om hvordan de skal håndtere gråsoner. Prosjekter som søker støtte hos Innovasjon Norge må ha et klart fokus på bærekraft.

Med digitalisering og fremveksten av sosiale medier vil presset om informasjon og innsikt komme fra både kunder og ansatte. Derfor blir det stadig vanskeligere å operere i gråsoner med en tvilsom agenda. Det er og vil bli stadig mer attraktivt å være forretningsverdig, og årsaken er ganske enkelt at det kan straffe seg om man ikke forholder seg på ansvarlig vis til samfunnet man er en del av.

For deltakerne jeg møter på BfP-konferansen er det en selvfølge å være forretningsverdig. Dette er en konferanse hvor man har troen på at det faktisk finnes næringslivsledere som har integritet og evne til å handle til fellesskapets beste, som virkelig er opptatt av FNs bærekraftmål og som vil være med på å gjøre verden til et bedre sted for kommende generasjoner.

Hvordan få flere?

Mer enn noen gang trenger vi næringslivsledere som tar ansvar utover bedriften de leder. Ledere som har det i sitt DNA å tenke utover seg selv og mest mulig profitt.

Hvordan kan vi inspirere næringslivsledere som ikke legger bærekraftsmålene til grunn, som ikke driver sin virksomhet i henhold til de 17 målene? De som egentlig ikke bryr seg om å opptre forretningsverdig.

Det er dem, og ikke dem som allerede har forstått alvoret, som trenger å vekkes. Det er spørsmålet vi må stille oss.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.