Teknologien fungerer ved at en barriere samler opp plast fra havet ved hjelp av naturlige strømninger. Prototypen, som har fått navnet «Boomy McBoomface», testes nå i Nordsjøen før den endelige utgaven skal settes ut i Stillehavet.
Teknologien fungerer ved at en barriere samler opp plast fra havet ved hjelp av naturlige strømninger. Prototypen, som har fått navnet «Boomy McBoomface», testes nå i Nordsjøen før den endelige utgaven skal settes ut i Stillehavet. (Bilde: The Ocean Cleanup)

Ocean Cleanup

Skal rense havet for plast – ber oljeindustrien om hjelp

– Har hørt de har ledig kapasitet.

ONS, Stavanger: 22 år gamle Boyan Slat fra Nederland er ingeniør og gründeren bak Ocean Cleanup-teknologien, som ved hjelp av en flere kilometer lang barriere og naturlige havstrømninger skal rense havet for plast.

I august var han tilstede på oljemessen ONS i Stavanger for å snakke på konferansen.

Han ønsker nemlig hjelp fra oljeindustrien når prosjektet hans etter hvert skal settes ut i Stillehavet i fullskala.

– Offshoreindustrien har flere tiår med erfaring med installasjoner i havet. Det er helt klart at dette er noe vi kan dra nytte av, det gir mening å se til denne bransjen, sier Slat til Teknisk Ukeblad.

Ledig kapasitet

22 år gamle Boyan Slat er mannen bak teknologien som skal bidra til å rense havene for plast.
22 år gamle Boyan Slat er mannen bak teknologien som skal bidra til å rense havene for plast.

Gründeren henvendte seg direkte til oljeselskaper og leverandørindustri og ba dem ta kontakt om de ønsker å bidra i prosjektet.

– Deres ekspertise kan være nyttig til ingeniørarbeid som må gjøres før teknologien er helt klar. I tillegg har bransjen erfaring med operasjoner offshore, som kan være til hjelp for oss i forbindelse med utplassering og installasjon av utstyr, og vedlikehold og drift av selve anlegget, forklarer Slat.

Han påpeker at dette kan være riktig tidspunkt å se seg om etter alternative retninger for oljerelaterte selskaper. 

– Jeg har hørt at det er mye ledig kapasitet i oljeindustrien om dagen. Det kan det jo hende vi kan gjøre noe med, legger 22-åringen til.

– Bedre å samarbeide

Han ser ingen problemer med å samarbeide med oljebransjen, selv om olje er en viktig bestanddel i plast, og på den måten en viktig bidragsyter til de forurensede havene. 

– Det er en sannhet i det, vi har noe motstridende interesser. Men samtidig så må oljebransjen forbedre seg, og det vet de selv også. Da er det bedre å samarbeide med dem, sier Slat.

22-åringen understreker dessuten at han ikke har som mål å eliminere bruken av plast.

– Plast vil uansett fortsette å eksistere. Det er ikke realistisk at mennesker skal slutte å bruke produkter av plast. Derfor vil det viktigste bli å effektivt kunne rense havene. Ironisk nok vil vi heller ikke kunne rense havet uten bruk av plast, poengterer han.

– Lar plasten komme til oss

Renseteknologien til Ocean Cleanup tar i bruk en lang flytende barriere, som fungerer som en kunstig kystlinje.

Den fanger passivt opp plast og annet søppel, ved å bruke de naturlige strømningene i havet.

– Det vi vil gjøre er sette ut slike systemer som spenner seg over flere kilometer der hvor plasten samler seg, og så lar vi plasten komme til oss, forklarer Slat. 

I stedet for nett bruker teknologien solide skjermer som fanger opp den flytende plasten, samtidig som fisk og annet liv i sjøen får passere under den, sammen med strømmen. 

Søppelbil for havet

Prototypen er hundre meter lang og skal frem til neste sommer testes i Nordsjøen.
Prototypen er hundre meter lang og skal frem til neste sommer testes i Nordsjøen.

Plasten som fanges opp samles i midten av barrieren, som er forankret i havbunnen, og skyves gradvis nedover og sammen. Deretter kan den samles inn av en plattform og skipes til land. 

– Det blir som en søppelbil for havet, poengterer gründeren. 

Ved å resirkulere og selge den resirkulerte plasten håper selskapet å kunne bli økonomisk bærekraftig på egenhånd.

Teknologien fungerer dessuten autonomt, og krever ingen energitilførsel, ettersom den brukes de naturlige strømningene i havet. Den er også skalerbar og vil etter planen være langt større når den en gang før 2020 er ferdigutviklet og -testet.

Testes i Nordsjøen

I juni ble prototypen presentert og den første testen satt i gang i Nordsjøen, 23 kilometer utenfor kysten av Nederland. 

Prototypen er 100 meter lang og skal bli værende i sjøen i ett år.

Her vil den utsettes for vær og vind, for å teste hvordan den takler de forholdene den vil møte når den etter hvert settes ut i det som kalles for «The Great Pacific Garbage Patch».

Det er en et område i Stillehavet hvor havstrømmer danner store virvler, som samler opp enorme mengder søppel, i stor grad i form av plast. Her er plasten ganske konsentrert, med hundre kilo plast per kvadratkilometer.

– Det gjør at det er relativt enkelt å samle det opp, påpeker Slat. 

Sensorer vil følge alle bevegelsene til prototypen og de lastene den utsettes for. Dataene som samles inn vil gjøre det mulig for ingeniører å utvikle et system som de er sikre at tåler alle de elementene som det vil utsettes for i Stillehavet. 

På teststedet i Nordsjøen vil forholdene under en liten storm være verre enn ekstremvær i Stillehavet, ifølge Ocean Cleanup, og prototypen har alt vært utsatt for det som ville vært en hundreårsstorm der. 

Neste test blir et to kilometer full operasjonelt system i Stillehavet. 

8 mill. tonn plast i året

Tanken bak Ocean Cleanup er å rense havet for all den plasten som har samlet seg opp her over 70 år. Ifølge Slat havner det årlig åtte millioner tonn med plast i havet. 

Å fjerne all denne plasten ved hjelp av fartøy og nett vil ta tusenvis av år.

Ocean Cleanup hevder at deres teknologi, i form av en hundre kilometer lang installasjon, i teorien skal kunne fjerne halve Great Pacific Garbage Patch på ti år. 

Ideen bak selskapet startet med at Slat dykket i Hellas, men så mer plastposer enn han så fisk. Slik fattet han interesse for forurensingen, som til slutt ble til en konkret løsning på problemet.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå