Søylene viser gjennomsnittlig antall værvinduer på seks dager eller mer i månedene januar til desember de siste 15 årene. Bergingsmannskapene er avhengig av minst seks dager med godt vær for å kunne gjennomføre hevingen av KNM Helge Ingstad.
Søylene viser gjennomsnittlig antall værvinduer på seks dager eller mer i månedene januar til desember de siste 15 årene. Bergingsmannskapene er avhengig av minst seks dager med godt vær for å kunne gjennomføre hevingen av KNM Helge Ingstad. (Foto: Jakob Østheim/Forsvaret, Grafikk: Kjersti Magnussen)

Heving av Helge Ingstad

Se oversikten: Så sjelden er det gode nok forhold til å heve Helge Ingstad

De siste 15 årene har det i gjennomsnitt vært litt mer enn én lang nok periode med akseptabelt vær i mars og april.

SISTE: Forsvaret ser lørdag kveld et værvindu på tre dager, og sender kranlektere til stedet der den havarerte fregatten ligger på søndag.

Meteorolog Roar Inge Hansen er ansvarlig for å analysere været frem mot hevingen av KNM Helge Ingstad. Fregatten sank etter en kollisjon med tankskipet Sola TS Hjeltefjorden i Hordaland 8. november 2018.

(Se tidslinje nederst i artikkelen).

Bergingsselskapet Boa, og de rundt 40 aktørene som er involvert, har beregnet at de trenger seks dager med vind under 10 sekundmeter (kuling), og bølger under halvmeteren for å kunne heve fregatten.

Statistikk fra de siste 15 årene viser at værvinduet de trenger er relativt sjeldne helt frem til mai måned.

Det er imidlertid store variasjoner fra år til år. 

Hansen har samlet data fra værstasjonen på Fedje, som har tilnærmet like værforhold som utenfor Stureterminalen på Øygarden der «Helge Ingstad» ligger:

Håper de ikke må vente til sommeren

Hansen jobber syv dager i uken med å analysere og gi rapporter om været. 

– Statistisk sett er det en liten økning i antall værvinduer fra februar til mars, mens fra mars til april er det ikke rare forskjellen. Det er først i mai, juni og juli det er virkelig gode sjanser for heving, sier han.

Hansen synes ikke funnene er særlig overraskende, bortsett fra at antall dager med stabilt vær på sommeren har vært noe høyere enn han forventet. Fredag 22. februar la han statistikken frem på møte med bergingsselskapet.

– Reaksjonen på tallene er at det er best å starte hevingen så snart som overhodet mulig, sier Hansen.

– Om en ikke utnytter de sjansene man får nå, står en i fare for å vente lenge på neste vindu. Så alle er på hugget, for å si det sånn. Man håper jo for all del å unngå å måtte vente til sommeren, sier Hansen.

Meteorolog Roar Inge Hansen i Storm Geo i horisontalt regn på Hanøytangen på Askøy utenfor Bergen. Han er ansvarlig for å sikre best mulig væranalyse frem mot heving av fregatten Helge Ingstad. Foto: Eirik Helland Urke

Sjanse for en hel dag uten kuling: 51 prosent

Statistikken viser at det gjennomsnittlig er under ett seksdagers værvindu i både januar og februar i dette området. Tallene baserer seg på værdata fra slutten av 2004 til januar 2019.

I området Helge Ingstad ligger har det altså eksistert et slikt værvindu 7 ganger totalt i januar på de 15 siste årene, mens i februar har det vært 11 værvinduer. Det gir et gjennomsnitt på 0,5 for januar og 0,8 for februar.

(Se hele oversikten lenger ned i artikkelen).

Hansen har også regnet på hvor mye sannsynligheten for heving øking om en klarer å senke antall dager med godvær man trenger.

Ved 7 dager er den årlige sannsynligheten nede i 12 prosent.

Det betyr ikke at det er 12 prosent sjanse for at Helge Ingstad kan heves, men at det de siste 15 årene har eksistert værvinduer på 7 dager i 12 prosent av tiden.

Om du velger en tilfeldig dag de siste 15 årene er det altså 12 prosent sannsynlighet for at dagen du velger er en del av et syvdagers værvindu.

Videre øker sannsynligheten slik:

  • Seks dager: 15 prosent.
  • Fem dager: 19 prosent.
  • Fire dager: 24 prosent.
  • Tre dager: 30 prosent.
  • To dager: 39 prosent.
  • Én dag: 51 prosent.

Sannsynligheten varierer naturlig nok også fra måned til måned. Prosentsjansen er generelt mye lavere i februar og mars for eksempel.

Fare for dønninger

Statistikken sier imidlertid ingenting om bølgehøyde og dønninger. Heveoperasjonen er avhengig av bølger under en halv meter. I tillegg er området ved Øygarden til en viss grad utsatt for dønninger.

– Den kanskje aller største utfordringen er såkalte langperiodiske dønninger. De har sin opprinnelse i Atlanterhavet, beveger seg inn i Nordsjøen og inn i Hjeltefjorden, sa Hansen til TU tidligere i februar.

Disse bølgene kan være over 200 meter lange, men bare et par meter høye når de er utenfor kysten, og oftes under halvmeteren inne i fjorden, forklarer Hansen. Det er bølger du knapt merker selv i en liten båt, men de skaper et drag i sjøen som gjør at kranlekterne som skal heve fregatten får problemer med å holde seg i ro.

Øygarden er vanligvis beskyttet mot slike dønninger, men når de kommer fra vest og nordvest kan de komme inn fjordgapet - Fedjeosen - nord i Hjeltefjorden, for deretter å bøyes av slik at de beveger seg sørover fjorden mot havaristedet.

– Meldingene fra dem som arbeider i området er at dønningene kommer usystematisk og periodevis, så vi vet ikke helt sikkert hvor mye disse kan påvirke operasjonen før en er i gang, sier Hansen fredag.

– Det er en viss fare for dønninger i helga og i begynnelsen av kommende uke. 

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå