For to år siden ble det bestemt at NTNUs to campuser, Gløshaugen og Dragvoll, skal slås sammen.
Campusprosjektet skal etter planen bli ferdigstilt i 2025, og i november i fjor lanserte NTNU en internasjonal idé- og plankonkurranse for å utarbeide en plan for å få dette til.
Nærmere 40 forslag ble sendt inn til NTNU - og nå er vinneren kåret.
Fire finalister
Kravene som ble stilt til bidragene er at konseptene skal vise hvordan bebyggelse, byrom og grøntareal kan plasseres innenfor dagens bystruktur.
Forslagene skulle også ta for seg hvordan campuset knyttes til Trondheim, hvordan transporten skal foregå og legge til rette for samarbeid mellom de ulike delene av campus.
I februar valgte juryen ut fire idéforslag som gikk videre i konkurransen.
Juryens favoritter var som følger:
I tillegg var forslaget inPUT med videre i konkurransen som folkefavoritt, etter en avstemming i Adresseavisen.
Men selv om det var InPut som var folkets favoritter, var det til slutt Veien videre som trakk det lengste strået hos juryen. De begrunner valget på følgende vis.
– Veien videre viser et tydelig og gjennomtenkt grep NTNUs fremtidige campusutvikling. Forslaget har det konseptet som best ivaretar potensialet for å tilføre urbane kvaliteter til bydelen, med en foreslått kontinuerlig utvidelse av Klæbuveien og tydelige innganger til campus i nord og sør. Ved å aktivisere Klæbuveien til en bygate med utadrettede bygninger på gateplan, bidrar forslaget til aktiv interaksjon mellom universitetet og byen. Gateløpet kan bli en eksperimentell arena og bidra til inspirasjon og spre skaperglede, sa juryleder Karolina Ganhammar under en pressekonferanse mandag morgen.
- NTNU samles på ett sted: Her er forslagene til hvordan nytt campus skal se ut
NTNU-bakgrunn
Det er Koht Arkitekter som står bak vinnerforslaget. Byrået er Trondheims-basert og alle i byrået har NTNU-bakgrunn.
– Vi har jo vandret mye i disse gatene, og gjør det jo fortsatt, så vi har jo hatt mange ideer til hvordan vi kan samle campus. Da konkurransen dukket opp i fjor, tenkte vi med en gang at vi måtte komme med et forslag, sier Kenneth Lønning i Koht Arkitekter.
– Hva tenkte dere da juryen valgte deres forslag?
– Først og fremst ble vi veldig overrasket. Etter alle de politiske diskusjonene som har vært, spesielt rundt parkarealene, så mener jeg at det var et tøft valg av NTNU, sier Lønning.
- Studentene har redusert vekten på racerbilen med åtte kilo: Barberer enda mer av 0-100-tiden
Ønsker byggestart i 2020
Som nevnt tidligere ser NTNU for seg at prosjektet skal være ferdig i løpet av 2025. I et tidligere intervju med Teknisk Ukeblad avslørte prosjektleder Merete Kvindal at de sikter mot byggestart i 2020.
– Målet er å få gjort så mye som mulig så fort som mulig. Vi vil jo gjerne flytte inn så fort det lar seg gjøre, sa hun til tu.no i januar.
I en pressekonferanse mandag morgen fortalte Merete Kvidal om prosessen videre i campusutviklingen. Hun mener at visjonen til Koht Arkitekter er god, men legger ikke skjul på at veien til et samlet campus fortsatt er lang.
– Dere har en fremragende visjon, og det er et godt utgangpunkt. Men det trengs fortsatt mye bearbeiding fremover, sa Kvidal.
Det har vært mye diskusjon om parkområdene rundt Gløshaugen. NTNU ønsker å bygge på deler av av disse områdene, men har ikke fått medhold fra Trondheim kommune.
– Vi kommer ikke til å bygge i parkarealene hvis vi ikke får lov av kommunen. Men vi kommer fortsatt til å jobbe tett med kommunen og dere. Og vi må kanskje bearbeide planen slik at det ikke berører disse parkarealene, og finne en god løsning på det sammen, sa Kvidal.
Trefasade
Hun sa videre at de har et hårete mål om å få på plass et førsteutkast før sommeren. Hele planen skal behandles videre i NTNUs styre i oktober.
Christopher Wilkens i Koht Arkitekter sier at de fortsatt jobber med hvordan byggene på campus skal bygges.
– Det er litt tidlig i fasen, dette er kun en planoppgave som skal gi en ramme for hvordan utviklingen skal skje. Men vi tenker at NTNU er et ledende universitet, og at vi må bygge i en standard som møter fremtiden. Derfor har vi i våre illustrasjoner sett for oss mye bruk av tre, som et bærekraftig aspekt av utbyggingen, sier Wilkens.
- En av verdens bratteste gondolbaner: – Nesten som å ta heis 1000 meter rett opp
