Agora: Vårt konsept binder sammen de tre universitetsarenaene Gløshaugen + St Olavs + den nye Teknobyen med en sentralt lokalisert og urban agora. Denne omslutter fasiliteter og kommunikasjonstilbud som er forutsetninger for at NTNU´s urbane campus skal oppfylle målsetninger om å gi de beste fysiske rammer og tiltrekke seg de dyktigste – i et internasjonalt perspektiv. Lokaliseringen av agora vil fremme interaksjon og tverrfaglighet mellom de ulike fakultetene og bidra til å styrke faglige og sosiale nettverk på tvers av fagdisiplinene (Bilde: NTNU)
NTNU - Byg en by: Ved at bygge nyt til NTNU, samt etablere en campusring og fire urbane forbindelser skabes et nyt samlet campus med funktionelle rammer for de studerende. Et campus som er byintegreret hvor byrum, urbane og landskabelige forbindelser indtænkes til inspiration og gavn for de studerende, besøgende og lokale i Trondheim (Bilde: NTNU)
Connective tissue: Prosjektet etablerer et mangfold av sosiale arenaer som bidrar til felles kultur og identitet til å styrke NTNUs levende studentmiljø. Campus har tydelige knutepunkt, tett forbundet med hverandre og byen, som gir gode møter mellom fag og funksjoner. (Bilde: NTNU)
inPUT: Løsningsforslaget optimaliserer og byintegrerer kommende utvikling av Campus ved aktivt å etablere et lineært horisontalt bygningsvolum i flere nivåer, som følger Gløshaugen`s vestside, og er bindeleddet nord - syd og øst - vest. (Bilde: NTNU)
Learning gardens: Ett starkt stadsintegrerat campus vilar på fyra fundament. En rik flora av högkvalitativa mötesplatser, densitet och närhet har vi beskrivit ovan. Men minst lika viktigt är att ha ett system av attraktiva målpunkter som är relevanta för de flesta verksamma på campus. På så vis skapas flöden över campus som stärker upplevelsen av puls, liv och rörelse. (Bilde: NTNU)
Super G: Prosjektet Super G viser et NTNU som gjennom ekspansjon befester sin rolle og status. Gløshaugen øker sin kraft og blir til det nye Super-Gløshaugen, en sterkere utgave av seg selv, god identitetsbygging. Dette skjer ved å forankre seg til byen i fire viktige knutepunkt: i nord ved Samfundet, i vest mot Elgeseter, i sør mot Lerkendal stasjon og mot øst i Dødens dal. (Bilde: NTNU)
De nær 40 forslagene som er sendt inn er svært ulike. Forslaget Trond-nett ønsker å gjøre campus-NTNU til et helteknologisk campus. (Bilde: NTNU)
UCT: Strategien er å akƟ vere Gløshaugen i randsoner mot byen; skape urbane koblinger mellom høyden, parkområdene og byvevet nedenfor. På denne måten trekkes kunnskapens akropolis nærmere som en dynamisk fortseƩ else av bykjernen. NTNUs Akropolis på Gløshaugen styrkes i sin helhet som en vikƟ g og monumental kjerne og beholder sin tydelige plassering i landskapet, omkranset av det klassiske Høyskoleparken (Bilde: NTNU)
Åpen campus: Vi foreslår en kontrollert, tett og tydelig utvikling av universitet langs en ny Øst/Vest-akse i sørenden av Elgesetergate i forlengelse av Sem Sælands vei. Grepet sikrer NTNUs tydelige identitet på platået samtidig som det utvikles en virkelig by-integrert campus. (Bilde: NTNU)

NYTT NTNU-CAMPUS

Se hvordan norske og utenlandske ariktekter vil bygge nytt NTNU-campus

Nær 40 forslag.

I 2015 ble det bestemt at de to NTNU-campusene, Gløshaugen og Dragvoll, skulle slås sammen. 

Denne uken kunne Merete Kvidal, prosjektsjef for campusutviklingen, fortelle at interessen for prosjektet har vært stor, da hun presenterte de nær 40 konkurransebidragene fra både norske og utenlandske arkitekter. 

– Vi er veldig fornøyde med interessen for nytt campus, og synes det er morsomt at prosjektet har fått internasjonale interessenter, sier hun til Teknisk Ukeblad. 

Internasjonale bidrag

Hvem som har levert forslagene kan ikke Kvidal si noe om. 

– Konkurransereglene krever at verken vi eller offentligheten får vite hvem som står bak det enkelte forslag. Det skal sikre at alle behandles likt, sier hun. 

Men hun røper at det dreier seg om i alle fall norske, svenske og danske arkitekter. 

– Det er et krav om at konkurransebidragene skal leveres med et skandinavisk språk. Men det betyr ikke at bidragene kun kommer fra Skandinavia, det vet vi ingenting om, sier hun. 

Du kan se alle konkurransebidragene her

Fem-seks går videre

Kravet til konkurransebidragene er at de skal vise hvordan bebyggelse, byrom og grøntarealer kan plasseres innenfor dagens bystruktur. De skal vise hvordan nytt campus knyttes til eksisterende by, hvordan transport vil kunne skje på campus og mellom byen og campus, og legge til rette for samarbeid mellom de ulike delene av campus. 

I løpet av en knapp måned skal en jury velge ut fire-fem av de beste bidragene som får gå videre til neste nivå av konkurransen. 

I tillegg til dette vil et bidrag, som kåres ved hjelp av nettavstemning, gå videre som folkets favoritt. 

– Dette bidraget vil konkurrere videre på akkurat samme grunnlag som de som blir valgt ut av den faglige juryen, forteller Kvidal. 

Byggestart i 2020

Akkurat når det nye campuset vil stå klart, har ikke Kvidal noe svar på. 

– Det avhenger helt av bevilgninger fra Stortinget, sier hun. 

Men forteller at prosjektet har et mål om å få satt første spade i jorda i 2020. 

– Målet er så å få gjort så mye som mulig så fort som mulig. Vi vil jo gjerne flytte inn så raskt det lar seg gjøre, sier hun. 

Etter planen skal campus være samlet i 2025. 

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)