.jpg)
Japan har i flere år hatt uttalte ambisjoner om å kjøpe inn nye langtrekkende våpen, herunder norske Joint Strike Missile (JSM) til sine F-35-fly.
For ti måneder siden meldte Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) at det var inngått en avtale verdt 450 millioner kroner.
Å lykkes med eksport av dette missilet er trolig helt nødvendig dersom det skal være håp for Norge om å nå målet om nasjonal verdiskapning tilsvarende det de 52 F-35A-flyene koster, det vil si over 80 milliarder kroner.
Nå kommer det flere detaljer om det som er den første eksportkontrakten for JSM:
Levering i 2021-2022
– Utviklinga er ferdigstilt og JSM-missilene er planlagt levert i mars 2022, skriver The Japan Times og henviser til kilder i det japanske forsvarsdepartementet. Senere har en talsperson fra samme departement opplyst til Janes at de første missilene forventes å mottas i april 2021.
Første gang det ble kjent at Japan ønsket å skaffe seg kryssermissiler var i desember 2017, og høsten året etter ble JSM i den årlige forsvarsmeldinga trukket fram som et viktig element i arbeidet med å forbedre japansk forsvarsevne i et stadig mer alvorlig sikkerhetspolitisk klima knyttet til naboene Russland, Kina og Nord-Korea.
Joint Strike Missile (JSM)
Lengde: 4,00 m
Høyde: 0,52 m
Bredde: 0,48 m (med innslåtte vinger)
Vekt: 416 kg
Stridshode: 100 kg (tnt-ekvivalenter)
Rekkevidde: >150 nautiske mil
- En kraftig turbojetmotor som gir en høy skyvekraft/vekt-rate som igjen gir gode manøvreringsevner
- Svært lavtflygende (adaptiv) i hastigheter oppunder lydens hastighet, passive sensorer og liten radarsignatur
- Gjenkjenner mål og tilpasser lunte/brannrør («fuze»), treffpunkt og manøvrering/taktikk til det aktuelle målet
- Låner mye teknologi fra NSM som ble påbegynt i 1996 og som så langt er levert til sjøforsvarene i Norge og Polen
- Arbeidet med en ny versjon av NSM tilpasset F-35 startet i 2002
- Totalt er kostnaden for å utvikle og anskaffe missilene beregnet å koste cirka åtte milliarder kroner. Dermed er dette et av tidenes største utviklingsprosjekter i norsk landbasert industri
- På inntektssida har Kongsberg anslått et eksportpotensial verdt 20–25 milliarder kroner, selvsagt fordelt over lang tid, kanskje så mye som 30 år
Når det gjelder missilforsvar, har imidlertid Japan tidligere år skrotet en plan om å anskaffe to bakkebaserte Aegis Ashore-systemer fra Lockheed Martin som supplement til dagens sjøbaserte Aegis, og ifølge den japanske avisa har diskusjonen den siste tida dreid seg mer om evnen til å slå ut fiendens baser.
Ved siden av de norske missilene i de nyeste kampflyene er planen å kjøpe kryssermissiler av typen AGM-158 JASSM og AGM-158C LRASM fra Lockheed Martin som de skal integrere på sine F-15J.
Nytt slipp fra F-35A
JSM er det eneste kryssermissilet som kan bæres internt i våpenrommet på F-35A/C. Det kan brukes både mot sjø- og bakkemål og er i likhet med flyet konstruert for å være vanskelig å oppdage.
Japan blir den største F-35-brukeren utenfor USA og kommer etter hvert til å ha totalt 147 fly fordelt på 105 F-35A og 42 F-35B. De sistnevnte skal stasjoneres på multirollejagerne «Izumu» og «Kaga», de største fartøyene i Japans såkalte selvforsvarsstyrker.
For Norges del er integrasjon av missilene på F-35A-flyene planlagt gjennomført i perioden 2022-2024, slik at Luftforsvaret oppnår såkalt full operativ evne (FOC) i 2025. Første operative evne (IOC) ble erklært i november i fjor.
Ifølge KDAs amerikanske partner Raytheon skal det nå i 2020 gjennomføres et nytt slipp av et skarpt missil fra et F-35A – en test som skal bygge videre på den avsluttende og vellykkede kvalifiseringstesten i mars 2018.
Siden den gang er de blant annet blitt ferdige med såkalte «fit checks» inne i våpenrommet på F-35A og hangarskipversjonen F-35C, samt på alle eksterne våpenoppheng på de samme flytypene samt US Navys F/A-18E/F.
Japan ble altså kunde nummer to etter Norge. I tillegg er Australia en høyst realistisk kommende bruker, ettersom de har vært med på å finansiere utviklinga, samt USA som er i ferd med å bli en storbruker av forgjengermissilet NSM.
Et godt F-35-år for norsk industri
Etter flere år med motvind, har det i 2019 og 2020 løsnet skikkelig for norsk industri i konkurransen om å vinne kontrakter til produksjon av jagerflyet F-35.
I starten av juli opplyste forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til Teknisk Ukeblad at Norges deltakelse som partner i utvikling og videreutvikling i F-35-programmet har generert produksjonskontrakter til i overkant av 7,5 milliarder kroner hos norsk industri.
Det betyr at de norske bedriftene på litt over et år har nær doblet den totale verdien på F-35-arbeid. Da Teknisk Ukeblad summerte opp i februar i fjor, hadde norsk industri kapret kontrakter verdt ganske nøyaktig fire milliarder kroner til deleproduksjon til fly og motor.
At det er mer F-35-arbeid å fordele nå enn før, henger sammen med økt volum. Produksjonstakten på Lockheed Martin-fabrikken har økt i fire år nå, etterfulgt av koronarelatert nedgang nå i sommer.
Kontraktene for produksjonsserie 12-14, som ble inngått mellom det flernasjonale programkontoret JPO og Lockheed Martin i fjor høst, gjaldt for 478 fly og totalt var kontraktverdien på flyene fra LM og motorer fra Pratt&Whitney på 34 milliarder dollar.
Stordelen av verdiøkningen som nå kan bokføres gjelder leveranser Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) har innen disse produksjonsseriene som vil pågå ut 2022. Kitron vant også nylig en kontrakt for de samme flyene. Andre norske selskaper med F-35-produksjonskontrakter er AIM (nå Kams), Techni, T&G elektro, Berget, Jotne og GKN Aerospace Norway.
