VULKANUTBRUDD

Island bygger forsvar for en framtid med mer vulkansk aktivitet

Det jobbes døgnet rundt for å bygge tre etasjer høye diker for å beskytte kraftverk og hjem fra lava. Vulkaner nær Reykjavik er vekket til liv etter nesten 800 år, og det er stor fare for nye utbrudd.

Slik så det ut i Grindavik etter vulkanutbruddene i desember. Flere hus gikk tapt.
Slik så det ut i Grindavik etter vulkanutbruddene i desember. Flere hus gikk tapt. Foto: AP Photo/Marco Di Marco
4. feb. 2024 - 11:49

Eksperter tror at de seks vulkansystemene som strekker seg under Reykjanes-halvøya i sørvest, vil være aktive i opptil tre århundrer.

Halvøya huser 30.000 mennesker, nesten 8 prosent av Islands befolkning. Vulkansystemene danner et nettverk under halvøya som strekker seg helt til utkanten av hovedstaden Reykjavik.

Det har vært fem utbrudd siden 2021.

Arbeider ustanselig

Bekymring for et forestående utbrudd fikk i november myndighetene til å starte byggingen av vulkanbarrierer rundt Svartsengi kraftverk.

Siden den gang har nesten 100 bulldosere, gravemaskiner og gaffeltrucker jobbet døgnet rundt, ifølge leder Kristinn Hardarsson i energiselskapet HS Orka, som eier kraftverket.

Til samen skal 560.000 kubikkmeter grus og forsteinet lava, nok til å fylle 20.000 lastebiler, brukes til å beskytte kraftverket.

– De må avlede lavaen så den flyter ved siden av barrierene. Om man forsøker å stoppe den, vil den bare bygge seg opp og til slutt gå over barrierene, sier Vidir Reynisson, som leder Islands krisehåndteringsmyndigheter.

Olje- og energiminister Terje Aasland sier at regjeringen må lære av Fosen-saken.
Les også

Energiministeren lover å ta bedre vare på reindrifta – legger fram 25 tiltak

Boliger gikk tapt

Fiskebyen Grindavik ble hardt rammet av vulkanutbrudd i desember, og byens nesten 4000 innbyggere ble evakuert. Siden har arbeidet med å bygge forsvarsverk før neste utbrudd begynt.

Den første barrieren holdt, men flere hus ble slukt eller antent av lava som strømmet ut da det åpnet seg en sprekk på andre siden, bare 50 meter fra den vesle byen.

De største barrierene er rundt 40 meter brede, mellom åtte og ti meter høye og har fire meters bredde i toppen. Det ventes å ta seks uker å gjøre ferdig den 7 kilometer lange halvsirkelen rundt Grindavik, ifølge Reynisson.

Arbeidet vil kreve nesten dobbelt så mye materialer som ved Svartsengi, ifølge sivilingeniør Ari Gudmundsson i Verkis, som jobber med barrierene.

Fare for nye utbrudd

1. februar varslet Islands meteorologiske institutt at faren for nye utbrudd hadde økt.

Rundt 6,5 millioner kubikkmeter magna har samlet seg under Svartsengi-regionen, og det ble antatt at det neste utbruddet kunne komme i løpet av to uker, eller bare noen dager.

Risikoen ble vurdert som særlig høy ved Sýlingarfell og Hagafell.

I løpet av de sju dagene før varselet ble det registrert nesten 200 jordskjelv over magmatunnelen. Jordskjelvene varierte i styrke, men har stort sett vært svake.

Utbruddet ligger i en fire kilometer lang sprekk nordøst for fiskelandsbyen Grindavik.
Les også

Svovelsky på vei til Norge

Flere forsøk på å bygge forsvar

Det har blitt gjort forsøk på å bygge lignende barrierer i Italia, Hawaii, og også tidligere på Island, for å beskytte mot lava, men disse har vært i mindre skala, ifølge Gudmundsson.

Da det var utbrudd i vulkanen Etna i Italia i 1991, ble det bygget en 234 meter lang og 21 meter høy barriere. Den lyktes i å holde lavaen tilbake i en måneds tid, men til slutt fløt den over vernet.

Islendinger forsøkte å bygge barrierer på øya Heimaey i 1973, da et utbrudd raserte store deler av byen Vestmannaeyjar. Hele befolkningen ble tvunget til å evakuere.

Årsaken til de mange vulkanene på Island er at øya ligger der to kontinentalplater møtes: Den nordamerikanske og den eurasiske.

De glir svært sakte fra hverandre, og fra sprekken mellom dem strømmer det av og til smeltet stein opp fra dypet.

Utbruddene har for det meste skjedd i avstand til boliger og kritisk infrastruktur.

USS Carney er att av flere fartøy som beskytter norsk  og annen sivil skipsfart i Rødehavet. Verken Norge eller Danmark bidrar med fartøy, men begge land vurderer det.
Les også

Rødehavet: Regjeringen lover å beskytte norske skip

Nybrottsarbeid

Da vulkanene igjen ble vekket til live på Reykjanes, begynte man derfor raskt forsøkene på å bygge nye forsvarslinjer.

– Vi lagde noen få korte barrierer for å få erfaring og forsøke å styre lavaflyten bort fra et område som til sist ville føre den til Grindavik, forteller Gudmundsson.

Ingeniørene forsøker nå å finjustere hvor høye og bratte barrierene skal være.

– Hovedfunnet var at barrieren fungerer, så vi vet nå mer om hvordan vi bygger dem og hvordan vi skal bruke dem, sier han videre.

I tillegg har islandske myndigheter også begynt å legge varmtvannsrør dypere i bakken, og kraft- -og telelinjer bygges høyere.

Det gjøres også forsøk på å isolere rør og kraftkabler som ligger over bakken, slik at de skal kunne tåle lava.

Fare og turistattraksjoner

Islands infrastrukturminister Sigurdur Ingi Johansson beskriver islendingers forhold til vulkanene som ambivalent.

På den ene siden gir de muligheten til å hente geotermisk energi fra Svartsengi, hvis spillvann brukes i turistattraksjonen Den blå lagune. På den andre kommer trusselen de kan utgjøre for folk og infrastruktur, slik som i Grindavik.

– Vi må huske at vår grønne geotermiske energi, utrolige turistattraksjoner og velferd i Island kommer fra vulkanenes kraft, sier han.

– Noen ganger er det bra og et gode for befolkningen, men noen ganger truer det oss, legger han til.

 

Les også

Norge gir én milliard til program for fiskeriforvaltning

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.