Arthur Buchardts første skisse av Mjøstårnet ble tegnet på et møte hos entreprenøren Hent i februar 2015.
Arthur Buchardts første skisse av Mjøstårnet ble tegnet på et møte hos entreprenøren Hent i februar 2015. (Montasje: NTB scanpix / Harald Liven / Knut Bjørheim)

Mjøstårnet - byggherre Arthur Buchardt

– Ingenting av dette hadde vært mulig uten en halvidiot fra Brumunddal

Mjøstårnets far Arthur Buchardt legger ingenting imellom.

4. oktober 2018 var verdensrekorden for høyhus i tre et faktum da den øverste bjelken på Mjøstårnet ble løftet på plass, 85,4 meter over bakken. Byggherre og initiativtaker til tårnet er brumunddølen Arthur Buchardt, som oftest omtalt som finansmann, eiendomskonge eller hotellbaron.

– Hvordan la du fram ideen om Mjøstårnet første gang?

– Det var på et møte hos Hent, som vi har samarbeidet med lenge. Jeg tegnet det på en serviett eller noe, sier 70-åringen, som ifølge Kapitals liste over Norges rikeste er god for over tre milliarder kroner.

Mjøstårnet

Artikkelen er tredje del i TU Byggs miniserie om verdens høyeste trehus:

Del 1: Grepene som gjorde verdensrekorden mulig

Del 2: Krangelen i kommunestyret

Del 3 (denne artikkelen): Mjøstårnets far

Trondheimsbaserte Hent har vært totalentreprenør for prosjektet, hvor markeds- og utviklingsdirektør Knut Alstad har holdt i tømmene på vegne av byggherren.

– Hvor mye ligner det endelige bygget på tegningen dere fikk fremlagt på et ruteark i februar 2015?

– Jeg vil si det ligner veldig. Det er nesten skremmende likt, sier Knut Alstad.

Både hovedformen og etasjefordelingen med leiligheter øverst, hotell i midten og næringslokaler nederst fremgår av strektegningen. Også høyden er temmelig nøyaktig, vel å merke uten den åpne bjelkestrukturen (pergolaen) på toppen.

Kortreist viktigere enn kostnad

I en telefonsamtale med TU Bygg forklarer Buchardt hvordan han fikk ideen til Mjøstårnet.

– Ideen oppsto som en refleksjon over noe jeg hørte mye om på nyhetene. Det var på den tiden Parisavtalen ble inngått, og det var mange som snakket om nødvendigheten av å begrense CO2-utslippene. Det er jeg helt enig i, og jeg tenkte at vi kunne svare på det med å skape noe i virkeligheten, et landemerke som viser at det er mulig å bygge høyt og stort i et klimavennlig materiale.

– Og da ble det tre?

– Ja, jeg er jo fra Ringsaker, kommunen som har mest trematerialer i hele Norge. Alle leverandørene til Mjøstårnet er fra Ringsaker, understreker Buchardt.

Arthur Buchardt Mjøstårnet
Slik så Mjøstårnet ut noen dager etter at verdensrekorden var sikret i oktober. Svømmeanlegget ligger i det lave bygget til høyre. Foto: Eirik Urke

Etter en oppramsing av bidragsytere kommer han fram til at så å si alle har tilhold i Brumunddal, hvor tårnet i skrivende stund er fire måneder fra ferdigstillelse.

– Jeg ville at byggematerialene skulle være så kortreiste som mulig. Det har også mye å si for miljøregnskapet. Ringsaker vegg- og takelementer holder til tre hundre meter fra byggeplassen, eksemplifiserer Buchardt. Han trekker også fram skogdriftselskapet Ringsaker Almenning, Wilberg Design Interiør og «snekkeriet» Grønvold som andre gode, lokale leverandører.

– Jeg har ikke gått for de billigste løsningene, tilføyer han.

Uortodokse steder

I så fall har milliardæren gjort et unntak. Arthur Buchardt går for å være eksepsjonelt prisbevisst. I en artikkel i Dagens Perspektiv beskriver venner ham som en som «bytter bil like ofte som andre skifter skjorte», men som ellers pruter på det meste. «Ikke sjelden må familie og venner rykke ut for å hente ham eller trå til med reservekanne, fordi bensintanken tilfeldigvis gikk tom før han rakk fram til lavprisstasjonen», står det i portrettet fra 2002.

Er det virkelig noen som ikke synes at det er fint?

Arthur Buchardt

Den profilerte eiendomsutvikleren omtaler seg selv som brumunddøl selv om han tilbrakte sine fem første leveår i Drammen og de 11 neste på Nesodden. I Brumunddal bodde han i 28 år fra han var 16. Det var her han ble gift første gang, og det var her han oppdro sønnen Anders, som i dag er medeier i flere av selskapene hans.

Selv om Arthur Buchardt er siviløkonom av utdanning, var det eks-svigerfarens rørleggerbedrift som var springbrettet ut i finansverdenen. Etter at han overtok bedriften, utviklet han den til et eiendomsselskap og solgte siden ut rørleggervirksomheten.

Les også

Et av varemerkene hans som eiendomsutvikler er å satse på hotell og hyttefelt på uortodokse steder. Som på Hafjell etter at OL var over. Som utenfor Dyreparken i Kristiansand før Kaptein Sabeltann. Som i en liten by langs E6 som de fleste bare raser forbi.

Pent eller stygt?

Alle som har tatt E6 sørfra på vei til Hamar, Lillehammer eller hytta på Hafjell, har en formening om trehuset som har skutt i været mellom motorveien og Norges største innsjø det siste året. Alt fra sammenligninger med en melkekartong til fallosuttrykk har versert blant kritikerne.

Fansen fremhever at bygget er oppført i tre, at det ser varmt og innbydende ut og at det er et signalbygg som hele regionen, ja, hele landet kan være stolt av.

Brumunddals ordfører Anita Ihle Steen har tidligere uttalt til TU Bygg at hun synes bygget blir veldig fint, og at hun har inntrykk av at brumunddøler flest har sans for det. En av disse er naturligvis Arthur Buchardt selv. Byggherren har ingen forståelse for dem som mener at et høyhus på 85,4 meter er i høyeste laget ved Mjøsas bredd.

Les også

– Er det virkelig noen som ikke synes at det er fint? spør han vantro når vi ringer ham for å høre hans versjon av rekordprosjektet.

– Ja, det har tilflytt oss noen negative kommentarer. De fleste handler om at bygget er for høyt for et lite sted som Brumunddal.

– Ja vel. Det finnes dem som synes at asfalten ikke bør være så grå, heller. Det er alt jeg har å si om det, fastslår Buchardt bestemt.

Opera og Prøysen

Arthur Buchardt Mjøstårnet
Eiendomsutvikler Arthur Buchardt under første dag av Prøysenfestivalen på Rudshøgda i juli 2014. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Det er investeringsselskapet AB Invest som står som formell byggherre for Mjøstårnet. Selv om sønnen Anders er medeier med 49 prosent av aksjene, er det ingen tvil om at dette er pappas prosjekt.

– Hvilke ringvirkninger tror du Mjøstårnet vil få for nærområdet når siste limtrebjelke er levert og håndverkerne har dratt hjem?

– Ringvirkninger, spør du om ringvirkninger? parerer intervjuobjektet opprørt i den andre enden. Man ser for seg hvordan de karakteristiske, fyldige øyenbrynene hever seg indignert opp i den med årene stadig høyere pannen. Istedenfor å svare på spørsmålet, vil Buchardt plutselig ha greie på hva slags fyr han snakker med.

– Hvor kommer du fra? spør han pågående.

– Jeg? Jeg er fra Nøtterøy, svarer jeg, forvirret av rolleskiftet i samtalen.

Arthur Buchardt Mjøstårnet
Gjensyn med eks-kona Wenche Myhre på Radiumhospitalet i juni 2016. Buchardt er tidligere behandlet for kreft ved sykehuset og er styreleder for støttegruppen Radiumhospitalets venner. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

– Ja vel, da kan du si at Mjøstårnet kommer til å bety like mye for Ringsaker som Verdens ende betyr for Tjøme og Nøtterøy, hevder 70-åringen, som selvfølgelig har et og annet hotellprosjekt i Tønsberg-regionen også. Verdens ende på sørspissen av Tjøme er en del av Færder nasjonalpark og har vært et yndet utfartsted i mange tiår. Restauranten der er fra 1934.

– Alt er relativt, det har ikke vært så mye å finne på i Brumunddal tidligere? Det er ikke et sted folk stopper ved ...

– Hva er det du sier? Det skjer masse spennende i Brumunddal, brummer Buchardt ytterligere oppbrakt.

– Det er en levende nærings- og industriby ... Og kultur, det ligger til og med en opera der, tordner mannen som var gift med selveste Wenche Myhre på 90-tallet, en av Norges største sangstjerner gjennom tidene. Ekteskapet gjorde at Arthur Buchardt gikk fra å være en fremadstormende, men ukjent finansmann til å bli en rikskjendis som folk kunne følge med på i sladrespaltene.

– Hva med Alf Prøysen, har du hørt om ham? argumenterer Buchardt videre i telefonen.

Les også

Nominert til innovasjonspris

Mjøstårnet er nominert til Norwegian Tech Award 2018 i kategorien «Building and Construction». Prisen deles ut på Oslo Militære Samfund 28. november og går til den aktøren som ifølge juryen har levert den beste løsningen på et «forretningsmessig eller et samfunnsmessig problem, eller utfordring innen byggenæringen».

– Det er mange som har vært med på å bygge Mjøstårnet. Hvem vil du trekke fram som mest innovative i prosjektet?

– Ingenting av dette hadde skjedd uten meg. Det måtte en halvidiot fra Brumunddal til for å få til noe sånt, fastslår byggherren.

– Er det noen av de andre som har bidratt spesielt?

Knut Alstad har vært en nøkkelperson i prosjektet. Etter meg har han vært den viktigste.

Arthur Buchardt

– Ja, totalentreprenøren Hent. De har vært de mest innovative og løsningsorienterte. De har tatt min utfordring på strak arm og fått dette gjennomført. De har nøstet i konstruksjon og materialvalg, de har nøstet i godkjenninger og løsninger, de har nøstet i koordinering og gjennomføring. Alle de andre har vært leverandører. Sweco og Ringsaker vegg og tak har kommet opp med glimrende løsninger, men det er Hent som har vært treneren på laget, de andre har vært spillerne. Utviklingsdirektør Knut Alstad har vært en nøkkelperson i prosjektet. Etter meg har han vært den viktigste, evaluerer Buchardt.

– Støttespiller for Arthur

Arthur Buchardt Mjøstårnet
Utsikten fra toppen av tårnet. Foto: Knut Bjørheim

Så la oss høre hva markeds- og uviklingsdirektøren til Hent har å si om rollefordelingen i tårnprosjektet.

– At det er Arthur som har vært visjonæren her, er det ingen tvil om. Jeg har vært en støttespiller for ham og visjonen hans. Vi har samarbeidet i over ti år nå og finner hverandre veldig godt, sier Knut Alstad, som har sitt daglige virke ved Hents hovedkontor i Trondheim.

Han understreker at de ikke har vært alene om gjennomføringen, og at Voll Arkitekter og rådgivningsselskapet Sweco har vært med fra dag én. Moelven, som har vært såkalt total underleverandør, har naturligvis også vært sentrale, forteller han.

– Til dette prosjektet valgte vi partnere vi har samarbeidet med lenge, og som vi vet vi kan stole på, sier Alstad.

Les også

– Hvilke visjoner fikk dere fremlagt bortsett fra at det skulle bli verdens høyeste trehus?

– Mjøstårnet er bare én del av et større utviklingsprosjekt i Strandparken i Brumunddal. Det har vært en helhetlig plan. Rett ved siden av blir det stor svømmehall, skatepark og badeanlegg, og det kommer tre leilighetsbygg i tre på utsiden av tårnet. Jeg tror dette kommer til å bli et område som lever 24-7, sier Alstad.

Hvorfor tre er et miljøvennlig materiale? Det får du svar på i denne episoden av TUs podcast «Teknisk sett».

 

Les også

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå