DEBATT: Stewart Håseth mener det går inflasjon i mastergrader, og at ingeniører blir skadelidende.
DEBATT: Stewart Håseth mener det går inflasjon i mastergrader, og at ingeniører blir skadelidende. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

– Ingeniører reduseres til teknikere

  • Karriere

Håseth, som er leder for NITO-studentene ved Universitetet i Tromsø, mener sivilingeniørene er i ferd med å ta over ingeniørenes arbeidsoppgaver i mange virksomheter.

– Det virker som norske bedrifter sikrer seg ved å ansette sivilingeniører i stedet for ingeniører. Dermed uthules ingeniørutdanningen. Jeg vil kalle det en degenerering av ingeniører som yrkesgruppe, sier Håseth til Teknisk Ukeblad.

– Utdanningsnivået er for høyt

Statustap

Han beskriver det som skjer på denne måten:

– Sivilingeniører ansettes for å gjøre ingeniørers jobb. Dermed må ingeniørene ta til takke med å gjøre oppgaver som teknikere uten ingeniørutdanning tradisjonelt har gjort. På denne måten ødelegges ingeniøryrket slik det er i dag, sier han.

Han mener dette gjør det mindre attraktivt å bli ingeniør.

– Det blir ikke så interessant å ta en ingeniørutdanning som det var før. Du får jo ikke den jobben du vil ha. Dette gjør også at ingeniøryrket mister sin status som et statusyrke. For å bøte på dette er mitt forslag å utvide ingeniørutdanning med et år, slik at den blir fireårig. Det vil gi utdanningen mer faglig tyngde, sier Håseth.

NITO støtter Brox

Kritisk

Paul Chaffey, administrerende direktør i Abelia, kom inn på problematikken på MNT-konferansen i Tromsø nylig.

– Det er bekymringsverdig hvis det blir slik at ingeniøryrkene degenereres og at ingeniørene blir teknikere. For realfag blir bare viktigere og viktigere, og etterhvert integrert i andre ting, også tjenester. Energieffektivisering er ett eksempel, sier Chaffey.

Saken er nært knyttet til det høye utdanningsnivået i Norge. Professor Ottar Brox er blant dem som mener samfunnet – Utdanningsnivået er for høyt at "alle" tar mastergrad. – Vi er på ville veier, sa Brox til Teknisk Ukeblad i fjor.

Bolverk

Utspillet skapte stor debatt og Brox fikk både støtte og motbør fra ulike hold. Tidligere utdanningsminister Kristin Clemet synes – Ikke et mål å gå lengst mulig på skolen å gå lengst mulig på skole. Den konservative kommentatoren Jan Arild Snoen mener – Videregående skole er nok for de fleste.

Jarle Aarbakke, rektor ved Universitetet i Tromsø, er ikke enig:

– Utdanningsnivået kan aldri bli for høyt. Høy kompetanse er vår viktigste ressurs. Det gjør oss i stand til på nærmest uforklarlig vis å hevde oss i verden. Vi hevder oss til tross for at vi forsker lite og bedriver lite innovasjon. Utdanning er et bolverk mot stupiditet, sier Aarbakke.

Avviser at utdanningsnivået er for høyt

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå