DEBATT: Når "alle" tar høy utdanning, blir utdanningen mindre verdt. - Det gir en reproletarisering av høyt utdannede, sier Ottar Brox. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

– Utdanningsnivået er for høyt

  • Karriere

"Søkere bør ha utdanning på mastergradsnivå eller høyere". Slik er teksten i mange av dagens stillingsannonser.

Brox, som har vært professor, forsker og har skrevet flere bøker, liker ikke utviklingen. Samfunnet er ikke er tjent med et så høyt utdanningsnivå som vi har i dag, mener han.

– Legg ned bachelorgraden

Ville veier

– Det jeg er blitt i tvil om nytten av, er ikke læring, men formell utdanning målt i antall skole- eller studieår. Læring kan vi aldri få nok av, sier Brox til Teknisk Ukeblad.

Han legger til:

– Jeg setter et alvorlig spørsmålstegn ved dagens overvurdering av utdanning som en vei til velstand for den enkelte og for samfunnet. Vi er på ville veier, sier Brox, som er pensjonert fra jobben som forskningsleder ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).

Indikator

Han viser til den britiske forskeren Alison Wolf, som mener eksamener først og fremst er en indikator på at kandidater har egenskapene som trengs for å lykkes i arbeidslivet.

– Arbeidsgivere vil ha ansatte som er kjappe i hodet, kreative og besluttsomme. Det er på grunn av slike egenskaper noen høyt utdannede får jobbene framfor andre med samme utdanning, ikke nødvendigvis på grunn av kunnskapene studiene har gitt dem. Hvis hun har rett, kunne årene på universitetet like gjerne ha vært erstattet av en psykometrisk test, sier han til Teknisk Ukeblad.

Han mener det er på jobben, ikke på lesesalene før vi begynner å jobbe, at vi lærer et fag eller en profesjon.

Tekna støtter revurdering av bachelorgraden

Lærlinger

– Det er gjennom utfordringer i jobben vi blir fagfolk. Det er opplagt at det er mens vi jobber at vi lærer mest og utvikler oss faglig. Det er også opplagt at det går an å bli proff i mange fag uten mange års utdanning. Det kan for eksempel gjøres ved å begynne som lærling og fylle på med kunnskap etter hvert. Jeg mener derfor at Norge bør revitalisere den gamle lærlingeordningen og være villig til å bruke penger på den, sier han.

Kritiske røster vil si at du er en nostalgiker?

– Det er tull. Vi har gjort det for vanskelig og for lite attraktivt å få begynne å jobbe. Vi bruker for mye av fellesskapets knappe midler til å holde flest mulig lengst mulig ute av arbeidslivet. For 50 - 60 år siden hadde vi for få på universiteter og høgskoler. Nå har vi for mange, sier Brox.

Nordmenn best forberedt på arbeidslivet

Ole Johnny Olsen, førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Bergen, er enig med Brox.





Hysteri

– Vi har i dag en utdanningsspiral der man må ha stadig høyere utdanning for å få jobb og lykkes her i verden. Vi har et ekstremt mas om stadig høyere utdanning. og det er et visst hysteri over det, sier Olsen.

Han mener det særlig går ut over dem som går den yrkesfaglige veien.

– Mange unge mennesker får seg en jobb i stedet for å gå videregående skole, og fungerer helt utmerket. Nå de har jobbet noen år går de tilbake og tar utdanning, for eksempel teknisk fagskole og ingeniørutdanning. Dette er en god vei, men den er nå under press. Tar du ikke videregående skole og høyere utdanning, er du liksom solgt. Da er du ferdig. Det er jo helt feilaktig, sier han.

Vil etablere egne realfagsskoler

Degradering

– Dette fører til en stigmatisering av dem som ikke går denne veien, sier Olsen.

Han understreker at han ikke mener Norge skal la være å satse på høyere utdanning.

– Poenget med utdanning i dagens Norge er å komme videre. Yrkesfaglig utdanning er gjort om til en grunnutdanning. Det gir en degradering av fagbrevet. Et fagbrev er liksom ikke noe. Slik var det ikke før. Tok du fagbrev, kunne du noe og det satte samfunnet pris på, sier Olsen.

Vil ha ettårig mastergrad