DEBATT: Kunnskapsdepartementets Lars Nerdrum var svært interessert i utspillet fra Per Olaf Aamodt (til høyre). Nils Martin Stølen, forskningssjef i SSB (bak), lyttet også nøye. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

– Legg ned bachelorgraden

Aamodt kom med forslaget under Universitetet i Oslos seminar "Yngrebølgen" i Oslo mandag, der bachelorgradens fall var ett av temaene.

– En viktig grunn til at bachelorgraden ikke fungerer, er at studentene selv vil ta mer utdanning. De vil videre og ta mastergrad ved universitetene. Når norske studenter ikke vil ha bachelorgraden og arbeidsmarkedet ikke ser ut til å ville ha den, er forutsetningene falt bort, sier Aamodt til Teknisk Ukeblad.

Vil etablere egne realfagsskoler

Utdanningsinflasjon

– Det hende det beste er at universitetene kun tilbyr 5-årige studier, som leder til mastergrad. Slik er det til dels i foregangslandet Finland, sier Aamodt, som er forsker ved NIFU Step.

Aamodt sikter kun til bachelorstudier ved universitetene.

Det at studentene fortsetter med mastergrad, fører til at flere enn før kommer ut i arbeidslivet med mastergrad på CV. Dermed stiger utdanningsnivået og arbeidsgiverne ansetter færre med bachelorgrad.

Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo, karakteriserte forslaget som spennende.

– Dette er et interessant innspill at vi bør organisere oss slik at vi bare ender opp med 5-årige studieløp. Dette er noe vi må ta med oss videre, sier Ottersen.

Bachelorgrad gir ikke jobb

– Ubrukelig

Tor-Arne Solbakken, nestleder i LO, skylder heller på næringslivet.

– Når vi ser at bachelorgraden er blitt omtrent ubrukelig, må bedriftene gå i seg selv. Ansvaret ligger hos dem, sier Solbakken.

Anne Karine Nymoen, leder i Norsk Studentunion, er mer negativ.

– Å kutte ut bachelorgraden synes jeg er et dårlig forslag. Vi vil heller styrke bachelorgraden, nettopp fordi den gir studentene bred kompetanse og gjør dem omstillingsdyktige, sier Nymoen.

Vil ha ettårig mastergrad