BROX: Bøker er ikke alt, mener flere aktører. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

– Videregående skole er nok

  • Karriere

Det var i forrige uke forskernestor Ottar Brox tok til orde for at Norge er på – Utdanningsnivået er for høyt når det gjelder utdanning. Han mener landet ikke er tjent med dagens høye utdanningsnivå.

Nå får han støtte fra flere hold. Blant dem som nikker samtykkende er Carl I. Hagen-biograf og USA-ekspert Jan Arild Snoen.

Nok med VGS

Jan Arild Snoen.
Snoen er ikke tilhenger av den rådende norske utdanningspolitikken og mantraet om at jo flere universitetsutdannede vi får, jo bedre er det.

– I samfunnsøkonomisk forstand utdanner vi for mange i Norge i dag. For mange tar høyere utdanning, sier Snoen, som skriver kommentarer i det konservative tidsskriftet Minerva.

Han er enig med Brox i at det er egenskaper, ikke nødvendigvis kunnskaper, som er det avgjørende.

– For de fleste er den optimale utdanningen de grunnleggende ferdighetene vi får gjennom 13 års skolegang samt erfaringen vi får i arbeidslivet. Kun for et klart mindretall er det fornuftig å ta mer utdanning enn dette, sier han.

13 års skolegang er grunnskole pluss videregående skole.

Flere teknologer gir ikke økt vekst

Et problem?

OECD-rapporten "Education at a Glance" viser at avkastningen av utdanning er lavere i Norge enn i de fleste andre OECD-landene.

– Mest mulig til flest mulig er ikke det beste, sier Snoen.

Unge Høyre-leder Henrik Asheim tenker i de samme baner.

– Jeg tror det er et problem at vi over lengre tid har skapt en holdning der vi innprenter at alle skal ha høyere utdanning hos folk. Jeg tror vi må bort fra en forestilling om at det er til det beste for samfunnet, sier Asheim til Teknisk Ukeblad.

– Utdanningsnivået er for høyt

Vil noe annet

Han mener det særlig er dem som vil ta en yrkesfaglig utdanning som lider under dette.

– Det er uheldig fordi mange som egentlig ikke ønsker høyere utdanning, føler seg presset til å ta fag på høgskoler og universiteter. Egentlig ønsker de seg kanskje en yrkesfaglig utdanning, sier han.

Han mener dette også får konsekvenser den andre veien:

– Hvis for mange studenter som egentlig ikke ønsker å bli akademikere søker seg til akademiske fag fordi de føler at det er det "samfunnet forventer", fører det til at nivået på utdanningen går ned. Det er dumt for det faglige utbyttet til akademiske talenter, sier Asheim.

I buss

YS-leder Tore Eugen Kvalheim mener utdanningsnivået bør tilpasses bedre de oppgavene folk skal utføre.

– Det er ikke et spørsmål om høy eller lav utdanning, men riktig utdanning for å løse oppgavene. Det er det sentrale for meg, sier Kvalheim.

Han fortsetter slik:

– Vi trenger både folk med seks års høyere utdanning og folk med fagutdanning for å skape ny vekst og nye arbeidsplasser. Men hvis man trenger høyskoleutdanning for å kjøre buss, er det gått for langt, sier YS-lederen.

– Brox tar feil