FORSVARER: Teknas generalsekretær Kåre Rygg Johnsen mener Tekna-medlemmenes kunnskap gir Norge økonomisk vekst. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

Flere teknologer gir ikke økt vekst

  • Karriere

Det er ingen sammenheng mellom satsing på teknisk-naturvitenskapelig utdanning og et lands rikdom.

Det viser ferske analyser gjort av Paul Whiteley, professor i statsvitenskap ved University of Essex i Storbritannia.

– Færre vil ansette ingeniører

Særbehandling?

Han analyserte den økonomiske veksten i 30 OECD-land i perioden 2000 – 2008 i lys av andelen studenter på ulike fagområder, deriblant teknologiske fag. Analysene viste en sammenheng mellom det samlede antallet studenter og økonomisk vekst i disse landene, men ingen signifikant sammenheng mellom antall studenter i spesifikke fagdisipliner og økonomisk vekst.

Mange studieplasser innen teknologiske fag fører altså ikke til økt økonomisk vekst.

SSB om funnene: – Kvaliteten avgjør

Whiteley mener det er en myte at satsing på teknologisk utdanning leder til vekst. Han peker på særbehandling av teknologer som en av årsakene.

– Jeg tror teknologer søker og får spesialbehandling fordi de har bedre tilgang til offentlige beslutningstakere enn andre faggrupper. De har en tendens til å tro at de er viktigere enn andre når det gjelder å stimulere veksten i økonomien, skriver Whiteley i en e-post til Teknisk Ukeblad.

Tekna støtter revurdering av bachelorgraden

En lobby

Paul Whiteley, professor i statsvitenskap ved University of Essex.
Paul Whiteley (Foto: University of Essex) University of Essex

Mye handler om prestisje, mener professoren.

– Akademiske institusjoner som representerer teknologi og naturvitenskap er eldre og mer prestisjefylte enn institusjoner som representerer andre fagdisipliner. Teknologi og vitenskap utgjør en sterk og effektiv lobby, sier han.

I hans øyne fører det til at mer forskningsmidler tilfaller teknologer.

– Det er en vitenskapelig slagside i forskningsinvesteringer. Det innebærer at mye mer penger brukes på å forske på klimamessige endringer enn på de politiske og økonomiske hindringene for å gjøre noe med problemet. Her er de politiske barrierene viktigere enn de tekniske, men pengene brukes i liten grad på det, sier Whiteley.

Teknologistudentene vraker Telenor

Motsatt

Funnene ikke i samsvar med Teknas oppfatning av deres medlemmers rolle i samfunnet.

Tekna sendte nylig et brev til Kunnskapsdepartementet, der de SSB bommet på siv.ing.-etterspørsel Statistisk sentralbyrås framskrivninger av behovet for ulike yrkesgrupper.

I brevet sier de at "det vil være ønskelig å øke antall med høyere utdanning i realfag og teknologi, fordi det blant annet vil gi en høyere vekstbane for norsk økonomi."

Teknas generalsekretær Kåre Rygg Johnsen kaller professorens funn overfladiske.

Tar det ikke alvorlig

– Korrelasjon er ikke alltid det samme som årsak. Et land som gjør det godt økonomisk har råd til å ha mange i høyere utdanning. Men den viktigste grunnen til ikke å ta dette veldig alvorlig er at det å sammenligne land på denne måten er svært overfladisk. Det er store forskjeller mellom land – i måten de er organisert på, tilgangen på naturressurser og kapitalsituasjonen. Dette skaper ulike muligheter for vekst. Man må kontrollere for disse faktorene, sier Rygg Johnsen.

Dere snakker vel for deres egen syke mor nå?

– Tekna er, i likhet med nokså mange forskere, overbevist om at tilgangen på høyt utdannede i teknologi er viktig for vekstevnen til Norge. Vi kan ikke konkurrere på lønn, men må sørge for å ha folk som kan forsvare et høyt lønnsnivå. Det er åpenbart at situasjonen i Norge ikke er den samme som i alle andre OECD-land, for eksempel i Sør- og Øst-Europa, sier Rygg Johnsen.

SSB bommet på siv.ing.-etterspørsel